Levealdersjustering kom med pensjonsreformen. Det innebærer at pensjonen din justeres i forhold til forventet levealder i befolkningen. Dette innebærer at dersom forventet levealder øker må yngre årskull jobbe lenger enn eldre årskull for å få samme pensjon. Du kan lese mer om levealdersjustering her.
Eksempel på levealdersjustering
La oss anta at du er født i juli 1970. Tabellen under viser hvordan dine delingstall fram til og med 71 år ser ut til å bli. Delingstallene kan endre seg fram til det året du fyller 61 år. Det er med andre ord dagens prognose.
| Uttaksår | 62 år | 63 år | 64 år | 65 år | 66 år | 67 år | 68 år | 69 år | 70 år | 71 år |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Delingstall | 20,31 | 19,50 | 18,69 | 17,88 | 17,07 | 16,26 | 15,46 | 14,66 | 13,86 | 13,07 |
De som er født i juli 1970 forventes å bli vel 83 år. Når du blir 67 år, som nå er vanlig pensjonsalder, finner du at delingstallet er 16,26 (67 år + 16,26 år som pensjonist).
Videre antar vi at du har tjent opp en pensjonsbeholdning hos folketrygden på 4 millioner kroner (ved 67 år). For å finne den årlige pensjonen fra folketrygden, må du dele de 4 millionene på delingstallet. Hvis du pensjonerer deg ved 67 år, skal pengene fordeles på 16,26 år Din årlige pensjon blir dermed kr. 246 002 kroner fra folketrygden. Denne har du så lenge du lever.
Alderspensjon reguleres under utbetaling med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.
Tilsvarende kan du regne ut den årlige pensjonen ved andre uttaksaldre. Ønsker du å ta ut pensjonen fra 62 år, ser du av tabellen at delingstallet er 20,31. Tallet er høyere enn ved 67 år fordi du skal fordele pensjonsbeholdningen på flere år.
Alderspensjonssystemet i folketrygden er med andre bygget opp slik at du «belønnes» med høyere årlig pensjon om du utsetter pensjoneringstidspunktet, og «straffes» med lavere årlig pensjon om du velger å gå av tidlig.