Hjelpepleiere unngikk oppsigelse

Illustrasjon: Trude Tjensvold

Nordlandssykehuset har trukket tilbake oppsigelsen av fire hjelpepleiere på kirurgisk avdeling ved sykehuset. Sykehuset sa opp de fire som ledd i en større spareplan og ville erstatte dem med sykepleiere.

03.02.2009 av Geirmund Jor
Sist oppdatert: 09.02.2009

 Fagforbundet var ikke enig, og stevnet Nordlandssykehuset for usaklig oppsigelse. Saken løste seg før rettssaken skulle begynne ved at sykehuset trakk oppsigelsene.


- Selv om vi aldri kom så langt at det falt dom i saken, mener vi saken er viktig, sier forbundsadvokat Nils Lie. Han legger til at han mener at sykehuset må ha innsett at det ikke forelå saklige grunner for å si opp de fire hjelpepleierne.

 

Kompetansebedrift i eliteserien

I et brev til Fagforbundet skriver sykehuset blant annet: "Kirurgisk avdeling er en kunnskapsbedrift. Hva gjelder kunnskap kan man dele den inn i såkalt reell og formell kompetanse. Mange hjelpepleiere har en kunnskap som er erfaringsbasert, som en følge av langvarig arbeid ved kirurgisk avdeling. Imidlertid er det etter hvert behov for en endring av hjelpepleierstillinger til sykepleierstillinger ut fra formelle krav til både utdannelse/kompetanse og til reelle arbeidsoppgaver som utdeling av medisiner, observasjon og analyse av pre/postoperative forhold."

 

Fagforbundet tok kraftig til motmæle mot denne tenkemåten. Forbundet mente at de oppsagte hjelpepleierne hadde faglige forutsetninger for å fungere tilfredsstillende i kirurgisk avdeling. Sykehusets ønske om flere sykepleiere medførte ikke at de angjeldende hjelpepleierne kunne sies opp og sykepleiere ansettes.

 

Dessuten viste Fagforbundet til tariffavtalen og en protokoll der partene har bundet seg til å gjennomføre en kompetanseanalyse, og at det kreves særskilt fokus på hjelpepleieryrket. Under enhver omstendighet skulle det ha vært utarbeidet en slik gjennomgående kompetanseplan før oppsigelsene ble gitt.

 

Sa opp noen og ansatte andre

- I denne saken var flere ulike bestemmelser brutt, forteller Nils Lie. Man viste til at oppsigelsene måtte til som en del av en nedskjæringsprosess. Det holder neppe rettslig, siden sykehuset også tilsatte folk i løpet av den tiden denne striden varte. Dessuten kan ikke et helseforetak gå konkurs (helseforetakslovens § 5), og da spørs det om økonomiske rammer er god nok grunn til å si opp folk, sier han.

 

Fagforbundet mente også at ansiennitetsprinsippet ikke var fulgt, siden oppsigelsene i det alt vesentlige rammet en yrkesgruppe. Hovedavtalens §36 1. ledd (Spekter) hjemler ansiennitetsprinsippet og sier at dette prisnippet bare kan avvikes når det foreligger saklig grunn. Fagforbundet argumenterte for at en så tydelig vekting av kompetansekrav som her var gjort, var i strid med hovedavtalen.

 

- En rettssak er alltid en påkjenning for dem det gjelder og vi må derfor være glade for at vi fikk en positiv løsning uten å gå i retten. Uansett så mener vi at arbeidsgiver må ha tatt hensyn til våre synspunkter i betydelig grad, siden oppsigelsene ble trukket. Derfor mener jeg at våre argumenter må kunne brukes i liknende saker, sier forbundsadvokat Nils Lie.

;