Fra seier til tap

Illustrasjon: Trude Tjensvold

I 2008 vant Fagforbundet og pater Robert Kanoza en arbeidsrettssak mot Oslo katolske bispedømme i Oslo tingrett. Nå har Kanoza tapt saken i Borgarting lagmannsrett og fått den avvist av Høyesterett.

30.09.2009 av Randi Tevik
Sist oppdatert: 02.10.2009

 - Det innebærer at prester i Den katolske kirke ikke har samme arbeidsrettslige vern som andre, sier Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby.

Ufravikelige krav

Oslo katolske bispedømme påberopte seg menneskerettighetene (Den europeiske mennskerettighetskonvensjonen artikkel 9) og hensynet til vern om kirkens indre liv. Fagforbundet mener at saken ikke dreide seg om kirkens indre selvstyre, men en arbeidstvist og spørsmålet om stillingsvern etter arbeidsmiljøloven (AML). Det betyr krav til saksbehandlingen ved avvikling av et tilsettingsforhold og krav til saklig grunn. Det følger av AMLs ufravikelige bestemmelser at den skal verne alle arbeidstakere, og det er ikke gitt unntak for religiøse samfunn.

Medhold i tingretten

Robert Kanoza saksøkte Oslo katolske bispedømme for brudd på AML etter at han ikke fikk hjelp i en oppsigelsessak i Hamar. I Oslo tingrett fikk han  medhold i at oppsigelsen av ham var usaklig. Oslo katolske bispedømme mener at Kanoza, som er tilknyttet den polske ordenen gjennom evig løfte om fattigdom, kyskhet og lydighet, er underlagt ordenen og ikke i et ordinært tilsettingsforhold. Fagforbundet fikk i tingretten gjennomslag for at han hadde et arbeidsforhold til Oslo katolske bispedømme regulert av AMLs alminnelige regler for tilsetting, og at beordringa  tilbake til Polen var å forstå som en usaklig oppsigelse. Nå har Kanoza tapt saken i Borgarting lagmannsrett og fått den avvist av Høyesterett.

Lydighet først

Robert Kanoza har både polsk og norsk statsborgerskap. Han ble sendt til Norge av den polske ordenen picpuspatrene og tjenestegjorde i Midt-Norge og Oslo før han ble sendt til Hamar. Oslo katolske bispedømme var arbeidsgiver. Et flertall i tingretten, bestående av dommer og en meddommer, kom i 2008 fram til at arbeidsforholdet til Kanoza var et forhold mellom ham og Oslo katolske bispedømme, og at lydighetsplikten mannen hadde i forhold til den katolske ordenen ikke kunne forstås som et arbeidsforhold. Tingretten sa: " ...at stillingsvernet først og fremst setter krav til forsvarlig saksbehandling og saklighet som er lovfestet i et demokratisk samfunn. Derfor finner retten at det er noe som kirken rimeligvis må forholde seg til, og at det dermed ikke kommer i strid med retten til religionsfrihet i lov, grunnlov eller i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen". Lagmannsretten kom fram til et annet resultat.

Ikke likhet for loven

 - Borgarting og også Høyesterett har ved denne dommen fratatt en hel yrkesgruppe det vernet andre arbeidstakere har i norsk arbeidsliv, sier Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby.

- Det er sterkt beklagelig at det i  2009 er mennesker som får sitt arbeidsliv regulert av avgitt lydighetsløfte og ikke av arbeidsrettslige prinsipper, sier hun.

;