Til hovedinnhold

GPS-dom: Gjennomslag for viktige prinsipper

Illustrasjon: Trude Tjensvold

Illustrasjon: Trude Tjensvold

Høyesterett konkluderte med at arbeidsgivers bruk av GPS-data brøt med personopplysningsloven. Likevel var ikke bruddet alvorlig nok til å gi den oppsagte renovatøren erstatning.

15.03.2013 av Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 02.04.2013

Saken startet sommeren 2010 med at en renovatør ble sagt opp av Avfallsservice i Nord-Troms. Ved å sammenlikne timelistene renovatøren leverte med GPS-data fra bilen mente arbeidsgiveren å kunne dokumentere at renovatøren hadde tatt for lange pauser, for så å jobbe overtid med urettmessig overtidsbetaling. Han ble senere dømt for å ha skrevet 12 timer overtid og fått utbetalt 2880 kroner urettmessig.

GPS-overvåkingen var ulovlig

Selv om han tapte arbeidsrettssaken, fikk han medhold både i tingretten og lagmannsretten i at kontrollen arbeidsgiver hadde gjort, brøt med personopplysningsloven. Men han fikk ikke oppreisning. Fagforbundet og LO valgte derfor å ta saken videre til Høyesterett, og krevde at den oppsagte mannen måtte få erstatning fordi bevismaterialet var ulovlig innsamlet.

Fire av fem høyesterettsdommere mente at Avfallsservice brøt loven. Høyesterettsdommen av 31. januar 2013 slår fast at GPS-overvåkingen var ulovlig, men at ulovligheten ikke var grov nok til å utløse erstatningsplikt.

I vurderingen om oppreisningserstatning skulle gis i et tilfelle hvor lovbruddet ikke var grovt, la Høyesterett vekt på at arbeidstakeren hadde misligholdt arbeidsavtalen på en slik måte at det var grunnlag for oppsigelse.

Valgte strammeste lovtolkning

– Selv om vi selvsagt også hadde håpet på å få medhold i påstanden om oppreisningserstatning, vinner vi fram på det prinsipielt viktigste spørsmålet.  Høyesterett kom – i samsvar med arbeidstakers og LOs prinsipale anførsel – til at arbeidsgiver ikke kan benytte data som er samlet inn til administrasjons- og effektiviseringsformål til å kontrollere enkeltansatte. En slik bruk av innsamlede data var i strid med personopplysningsloven fordi det er uforenlig med innsamlingsformålet, sier forbundsadvokat Børge Benum.

Må endre praksis

Flertallet på fire dommere la vekt på at hensynet til tillit i arbeidsforhold tilsier at en arbeidstaker som utgangspunkt bare kan forvente at personopplysninger brukes til kontrollformål dersom det er gjort uttrykkelig oppmerksom på det på forhånd.

– Det er dette som er det prinsipielle og rettsskapende i dommen. Fagbevegelsen er naturligvis fornøyd med disse uttalelsene. Dommen styrker utvilsomt arbeidstakernes personvern på dette praktisk viktige området. Datatilsynet og Personvernnemnda må som følge av dommen endre sin praksis, sier Benum.

Partene må bære sine egne sakskostnader, fordi flertallet av dommerne mente at saken har reist vanskelige og prinsipielle spørsmål.

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?