Husbanken: -Sårbar overgang fra barnevern til egen bolig

- Boligspørsmålet i overgangen etter omsorg i barnevern til et selvstendig liv, er i hovedsak et spørsmål om organisering av ettervernsarbeid internt i barnevernet, samarbeid mellom ulike forvaltningsnivåer internt i barnevernet, samt hvilke rammebetingelser som følger med ulike finansieringsmodeller i barnevernet, skriver Husbanken i en "kunnskapsoppsummering".

26.04.2014 av Faggruppe barnevern
Sist oppdatert: 04.05.2014

- Det er opp til den enkelte kommune hvordan det boligsosiale arbeidet skal prioriteres, oppsummerer Husbanken.

"Boligspørsmålet i overgangen etter omsorg i barnevern til et selvstendig liv, er i hovedsak et spørsmål om organisering av ettervernsarbeid internt i barnevernet, samarbeid mellom ulike forvaltningsnivåer internt i barnevernet, samt hvilke rammebetingelser som følger med ulike finansieringsmodeller i barnevernet. Tidligere studier viser at barnevernet kan benytte seg av NAV i ungdommenes hjemkommune for boligetablering og oppfølging, men hvorvidt dette faktisk gjøres, og hvorvidt NAV-kontorene er involvert, varierer stort mellom ulike kommuner. Samtidig rapporteres det om et sviktende samarbeid mellom fosterforeldre og det kommunale barnevernet, barnevernsinstitusjoner og det kommunale barnevernet, og det kommunale barnevernet og Bufetat.

Det er identifisert fire mulige datakilder som kan belyse de tre sårbare overgangene. Disse er: KOSTRA, Kriminalomsorgens registreringssystem Kompis, Norsk pasientregister og  barnevernsdataene hos SSB.   

Sett i sammenheng, foregår de tre sårbare overgangene innenfor en politisk ramme hvor relasjonen mellom stat og kommune utgjør en sentral rolle. Kommunene har blitt pålagt en rekke nye oppgaver og økte standardkrav i utføringen av dem. Kravene til ytelser kan være større enn de kommunale ressursene til å tilfredsstille dem. "