Til hovedinnhold

Kamp om pensjon i PBL-oppgjøret

Skal kjempe for pensjonen i PBL-barnehagene: Forhandlingsleder Mette Henriksen Aas.

Skal kjempe for pensjonen i PBL-barnehagene: Forhandlingsleder Mette Henriksen Aas. (Foto: Ellisiv Solskinnsbakk)

Kampen om framtidas pensjon for ansatte i private barnehager står nå. 29. august møtes partene hos Riksmekleren.

12.08.2016 av Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 29.08.2016

Årets lønnsoppgjør i private barnehager gikk til mekling, som starter 29. august. Hvis det ikke blir enighet blir det streik fra arbeidsdagens begynnelse 30. august.

– I påvente av en varig ordning, har flere tusen ansatte i private barnehager en innskuddspensjon. Det er nødvendig å heve innskuddssatsene i denne ordningen. Det er viktig at også arbeidstakerne i private barnehager får en pensjon de kan leve av. Derfor må pensjonsordningen være livsvarig, sier Mette Henriksen-Aas, forhandlingsleder for PBL-området og leder for Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet.

Derfor ble det brudd i PBL-området

I flere andre sektorer har man hatt partssammensatte utvalg som har jobbet med å finne gode, framtidsrettede løsninger. Det var situasjonen for de private barnehagene knyttet til Private Barnehagers Landsforbund (PBL). I forhandlingene i vår var derfor pensjon hovedtemaet. Avstanden mellom partene om hva som var en bra nok pensjon var imidlertid for stor, og forhandlingen ble brutt.

Eneste farbare vei

– Både arbeidsgivere og arbeidstakere ser at det er behov å revidere pensjonen for de ansatte i de private barnehagene. Vi i Fagforbundet har slått fast noen prinsipper for nye pensjonsordninger som vi mener er viktige. En ny ordning må ta hensyn til pensjonsreformen og likevel ivareta hensynet til at ordningen måtte være lik for kvinner og menn, mest mulig forutsigbar og livsvarig, sier Heriksen Aas.

Viktige prinsipper

Det er viktige prinsipper det handler om. Både i barnehagene, sykehusene og i kommunene er det en overvekt av kvinner, nesten åtte av ti ansatte er kvinner og mange av dem jobber deltid.

– Det er krevende å jobbe i barnehage. Det er mange positive og hyggelig opplevelser, men det er også tøft både fysisk og psykisk for mange. En ny pensjonsordning for disse gruppene må gjøre det mulig for dem å gå av når helsa sier stopp. Dette er ett av de store uavklarte spørsmålene på nesten alle områder vi diskuterer pensjon, forteller Henriksen Aas.

Pensjonskravet fra Fagforbundet

For å få en like god pensjonsordning som i dag krevde Fagforbundet, sammen med Utdanningsforbundet og Delta, at vi må ha en hybrid tjenestepensjon med 5 prosent innskudd, pluss et bidrag på 2 prosent fra arbeidstakerne dersom dagens pensjonsordning skal endres.

For å ivareta trygghet og forutsigbarhet må ordningen ha livsvarig utbetaling og sikre en regulering i takt med lønnsveksten i samfunnet både under opptjening og utbetaling av pensjonen.

– Videre krevde vi at det skulle etableres gode overgangsordninger for ansatte som nærmer seg pensjonsalder og kompensasjon til ansatte som vil komme dårligere ut med ny ordning. PBLs tilbud var ikke i nærheten av å innfri disse kravene. De tilbød under 3 prosent innskudd fra arbeidsgiver pluss 2 prosent betalt av de ansatte, uten garantier for å sikre verdien av oppsparte pensjonsmidler, sier Henriksen Aas.

Fullt mulig kostnadsmessig 

De ansatte i de private barnehagene har i dag en ordning som likner mye på dagens offentlige tjenestepensjonsordning. Partene i barnehagesektoren har et felles ønske om å få til en ny ordning som er god for de ansatte, men som også gir større forutsigbarhet for arbeidsgiverne.

 – Det er viktig for oss at en ny ordning for den private barnehagesektoren fortsatt ligger så nære opp til offentlige barnehagers pensjonsordning som mulig. Dagens tilskuddsordning for de private barnehagene gjør dette fullt mulig kostnadsmessig. 13 prosent av midlene private barnehager får overført til lønnsmassen skal gå til pensjon. Derfor er det kravet vi har til sparing i den midlertidige ordningen og det som var vårt krav til en ny, varig ordning godt innenfor det som er vurdert så langt i offentlig sektor, avslutter Henriksen Aas.

 

 

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?