Far til 120 barn
– Papi, papi! Det myldrer av barn rundt beina på oss når vi rusler gjennom barnebyen med sosialarbeider og en høyt elsket reservepappa, Filomeno Filas. – Det er et stort ansvar, men noe av det mest givende jeg kan tenke meg, å være pappa for så mange, forteller han.
21.11.2014
av
Geirmund Jor
Sist oppdatert: 16.12.2014
– Nå er det 117. Vi har tre ledige plasser, forteller Filomena Filas.
Alle får besøk hver dag
Hver morgen er han innom alle de tolv familiehusene. Her fanger han opp konflikter, om noen sliter på skolen, om noen er lei seg, og hører selvfølgelig også om alt det spennende ungene har opplevd i løpet av det siste døgnet.
– Det setter følelser i sving. Ikke bare blir jeg knyttet til barna, men de knytter seg til meg. Det gir meg en følelse av lykke når de kaster seg rundt halsen min. Jeg har også to egne småtasser, og livet i barnebyen viser hvor viktig det er med trygge omsorgspersoner for alle barn.
Bli sett og verdsatt
Det er ikke bare lykke og moro. Det er rikelig med rom for bekymringer.
– Ungene trenger å bli verdsatt, sett og hørt. Mange har en tung ballast. Her om dagen fant jeg ei lita jente bak et av husene. Hun gråt. Hun fortalte at hun tenkte på mamma som ikke var lenger. Vi gråt litt sammen og ble enige om at hun ikke trengte å gråte mer. Her i barnebyen har hun både en far, en mor og mange søsken, forteller Filomeno.
Han legger ikke skjul på at noen av barna trenger mer hjelp enn andre.
– Noen trenger psykologhjelp, og det sørger vi for at de får. Vi sørger for ekstraundervisning til dem som trenger det. Han forteller også at de utrolig nok finner tid til å gi barna alenetid med en voksen når de har behov for det.
Dagen er tredelt; skole eller barnehage om formiddagen, så er det lekser og skolearbeid og om ettermiddagen er det tid til sport, lek og fritidsaktiviteter.
Ulike evner og egenskaper
– Barna har ulike interesser. Et par av gutta er virkelig gode i fotball, de spiller med et lokalt lag inne i byen. De har drømmer om å bli fotballspillere og vi prøver å legge til rette for det. Det er viktig at barna finner ut av hva de vil bli slik at vi kan hjelpe dem.
Pappa Filomeno Filas sier han kjenner alle barna og forsøker å behandle alle rettferdig.
– Min oppgave er å være en tydelig og nær omsorgsperson for alle. Jeg tror jeg lykkes med det, gutta mener jeg liker jentene best og jentene omvendt. Da er det vel en slags balanse, da, avslutter han.