Til hovedinnhold

Svak krone truer Fagforbundets SOS-barneby

Ambassadesekretær Hans Christian Kjølseth besøkte Fagforbundets Barneby i fjor og ble ekstra rørt da han så plaketten i et av familiehusene med inskripsjonen Fagforbundet Oppland.  Totningen fikk hilse på barna og SOS-mor.

Ambassadesekretær Hans Christian Kjølseth besøkte Fagforbundets Barneby i fjor og ble ekstra rørt da han så plaketten i et av familiehusene med inskripsjonen Fagforbundet Oppland. Totningen fikk hilse på barna og SOS-mor. (Foto: Privat eie)

Det kraftige fallet i oljeprisene den siste tiden har gitt en historisk lav kronekurs og også den amerikanske dollaren er betydelig svekket. De faste bidragene fra medlemmene våre til Barnebyen monner derfor mindre enn tidligere. Situasjonen er ekstra uheldig ettersom Fagforbundets norske kroner blir overført til amerikanske dollar til SOS-barnebyer Angola.

03.02.2015 av Ingunn Eriksen
Sist oppdatert: 04.02.2015

4706 faste bidragsytere drar lasset

Fagforbundets fagforeninger er flinke til å bevilge penger til Fagforbundets barneby, men det er inntektene fra våre faste bidragsytere som dekker hele 80 prosent av driftsutgiftene. Vi er derfor i en akutt situasjon hvor vi trenger flere bidragsytere for å kunne klare driftsutgiftene.

Fylkenes barnebykontakter var i går samlet for å diskutere hvordan vervingen kan gå best for seg ut i fylkene.

 

En barneby – et kollektivt ansvar

Antallet faste bidragsytere varierer i de enkelte fylkene, to fylker har under 100 faste givere, mens ett annet topper statistikken med fem hundre. Felles for alle fylkene er at det er stort potensial å få mange flere faste givere.

Selv om fylkene og Oslo Sporveiers Arbeiderforening har tatt ansvar for ulike familiehus, barnehagen og skolen, så blir alle midlene fordelt på hele barnebyen som sådan, også lokalsamfunnsprogrammet som ingen fylker har tatt direkte ansvar for.

Noen barnebykontakter opplever at de blir litt alene i oppgaven om å spre informasjon og verve nye bidragsytere. Slik skal det ikke være. Landsmøtevedtaket i 2005 om bygging og drifting av SOS-barnebyen i Huambo forplikter hele organisasjonen fra fagforeningene til fylkesstyrene til å ta et kollektivt ansvar. Vi må være mange som forteller om Barnebyen og setter verving av flere til å gi en 50- lapp, 100 eller 200 kroner i måneden.

Barnebykontaktene oppfordrer også nåværende givere til å bidra til at Barnebyen kommer seg ut av valutaknipen ved å høyne sitt faste månedsbidrag dersom de har mulighet til det. Dette gjøres ved å ta kontakt med SOS-barnebyer Norge på telefon 23 35 39 00 eller e-post sos@sos-barnebyer.no og be dem endre trekket.

 

En barneby å være stolt av

Ambassadesekretær ved den norske ambassaden i Angola, Hans Christian Kjølseth, var invitert til barnebysamlingen for å fortelle om den siste utviklingen i landet.

Da det endelig ble fred i Angola i 2002 etter nærmest 40 år med krig og 1,5 millioner døde, var landet bokstavelig talt sønderknust. Angola måtte bygge infrastruktur, skoler, sykehus, boliger i et land som var endt opp med å bli verdens tredje mest minelagt land, og samtidig få politisk stabilitet til at det ikke brøt ut ny krig. Med oljeinntekter har landet fått på plass relativt mye av infrastruktur, og i det siste har det blitt bygget mange skoler og sykehus. Problemet er at det tar tid til å utdanne folk og det er få med kompetanse til å besette stillingene i sykehusene, læreinstansene og andre sentrale nybygg.

Kjølseth roste Fagforbundet for barnebyen i Huambo og hva vi har fått til på så kort tid. Han besøkte den i 2014 og ble både mektig imponert og rørt over å se forbundets engasjement så langt hjemmefra og i et land med unger som ofte er helt ute av Vestens mediabilde og bevissthet. Barnedødeligheten har gått ned, men er fortsatt forstemmelig høy. 167 av 1000 barn dør før de er 5 år. Til tross for høy barnedødelighet, så er hele 2/3 av befolkningen på 24,3 millioner under 25 år. Mange unger blir ikke registrert når de blir født og uten id-papirer har de ingen sosiale rettigheter og får dermed heller ikke sine grunnleggende menneskerettigheter oppfylt.

I Fagforbundets SOS-barneby står bygningene på plass – og hele atten stykker av dem på skolen. Og ingen hus er tomme, og heller ikke overfylte. I hvert klasserom er det en kompetent lærer som ledes av en dedikert rektor. I Barnebyens administrasjon jobber mennesker som vet å verdsette barn og evner å gi omsorg til de aller sårbareste barna i samfunnet. Hans Christian Kølseth fikk et svært godt inntrykk av de ansatte som drifter Barnebyen for Fagforbundet hver eneste dag.

 

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?