Jeg fant Supermann i Huambo

Mange sier at Supermann og Superwoman ikke finnes, at det bare er på film. Men jeg har faktisk møtt både Supermann og flere Superwomen i Fagforbundets barneby i Angola, skriver Ina Dorthea Olsen i denne ukas hjertesak.

20.09.2016 av Ina Dorthea Olsen
Sist oppdatert: 02.12.2016

Den 9. september satte jeg meg på flyet fra Flesland til Gardermoen. Det er ikke noe unormalt i det. Det unormale var at jeg ikke satte meg på toget inn til Oslo, men møtte 10 andre som skulle på samme reise som meg. En lang reise lå fremfor oss. 

Et og et halvt døgn etter jeg tok av fra Flesland, ankommer vi hotellet i Huambo i Angola; Trøtte, nysgjerrige, lærevillige og spente på morgendagens besøk hos Fagforbundets SOS-barneby. 

Jeg sover godt den natta og våkner før alarmen på telefonen durer. Det kribler i magen, endelig skal jeg få møte alle barna jeg har sett på bilder og film. Endelig skal jeg få se, høre og lukte det andre har snakket om. Jeg skal få møte Supermann og Superwoman. Mine helter i et annet land, i en annen verdensdel. 

Vi blir tatt i mot med åpne armer av barnebylederen. Pinto og hans medarbeidere, og SOS-mødrene er glade for å se gjengen fra Fagforbundet igjen. Noen har vært med før, men for de fleste av oss, er dette første turen. Barna er spente, de også. Noen lurer litt, andre er klare med en gang for å vise fotballtriksene sine og et par saltoer. Jeg er uendelig stolt, dette er medlemmene i Fagforbundet sin egen barneby. Et par rørte tårer tørkes bort, jeg vil se mer og høre mer.

Pinto gir oss en oppdatering på hva som har skjedd det siste året, og hva som er planene fremover for barnebyen, barnehagen, skolen og lokalsamfunnsprogrammet. Pinto er en som fortjener tittelen Supermann, og medarbeiderne hans, også. 

I løpet av dagene vi er der, besøker jeg to av familiehusene, mor Christina har ni barn hos seg og mor Rita har 11 barn hos seg. Hvem av oss hadde satt familiene våre på vent, for å flytte inn i en barneby, ta i mot mellom 9 og 11 helt ukjente barn med forskjellig bakgrunn?

I de siste seks årene har de brukt mye tid på å bli kjent med barna i husene sine, de andre barna i barnebyen og de andre mødrene. Utfordringer møter de hele veien, men de jobber med dem, finner løsninger og skaper en trygg hverdag for barna. Superwomen, det er 12 av dem i barnebyen.

Jeg har en oppfordring til dere alle sammen: Bli bidragsyter til Fagforbundets barneby, om du ikke allerede er det. 

 Jeg er mektig imponert over hva de har fått til på den korte tiden og hvilke planer de har for fremtiden.