Fokus Palestina: Zuleikha, den modige kvinnen
Ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Oslo, Irene Einan, var for noen måneder tilbake i Palestina. Dette er hennes historier (del 2).
25.01.2018
av
Steinar Ottesen
Sist oppdatert: 29.01.2018
Skrevet av Irene Einan. Ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Oslo.
Zuleikha er en av flere tusen sterke modige kvinner som nekter å bøye seg for den store israelske styrken hun har som nærmeste nabo i Hebron. Ett steinkast unna en gammel nedlagt busstasjon, som er blitt omgjort til en svær israelsk militærleir, har Zuleikha huset sitt. Hun er veldig stolt over sitt hus, og det med god grunn. Det rommer ikke mindre enn en barnehage, informasjonssenter og er et lokalt samlingssted. Her kan de lære seg matlaging, håndverk, hvordan de kan gjenbruke tomflasker til å dyrke urter eller hva enn de måtte føle for.
Apartheidgaten
Zuleikha er en høyt utdannet kvinne som har vært aktivist hele sitt liv. I sin stue har hun en dør som leder ut til hennes i utgangspunktet veldig fin balkong. Balkongen ble mot hennes vilje gjerdet inne med gitter for å beskytte hennes mot de daglige steinene som blir kastet inn mot stuen. Nedenfor balkongen er det nemlig en gate som tilhører israelerne, denne er kjent som apartheidgaten, eller martyrgaten om du vil. Før gjerdet kom på plass klatret mange opp på hverandre for å komme opp til andre etasje og ta seg inn i huset til Zuleikha. Nå holder de seg til å stå å rope forkastelige ape lyder og kaste stein på daglig basis. Hun har en hoveddør, men siden den leder ut mot apartheidgaten, har israelerne sveiset denne igjen. Bakdøren er den eneste veien inn og ut.
Søppelkaos
I Hebron bor palestinerne i underetasjene og israelerne i toppetasjene. Dette betyr at palestinerne daglig må håndtere et ganske spesielt problem. Søppel og avfall blir daglig kastet ned på gatene der de jobber og har skoleveien sin. Beskyttelsen blir derfor gitter mellom de smale gatene og noen steder presenninger. Først tenkte jeg de var beskyttelse mot solen, men bygningene var så høye så jeg kunne ikke forstå når solen skulle steke her. Det var når vår guide for dagen roper acid vi forstår hva presenningen er for. Da innså vi det intense hatet, den håpløse situasjonen og den enorme urettferden som disse menneskene må oppleve hver dag. Ett sted så det ut som en enorm blomsterpotte de hadde montert opp i 2 etasje, men det var barnehagen til israelerne i bydelen som palestinerne måtte ha beskyttelse fra. De kastet brukte bleier.
Dødelige sjekkpunkter
På vår dagstur til Hebron var vi også innom Ibrahimi Mosque, samme moskeen den forferdelige massakren i 1994 skjedde der 29 bedende palestinere ble drept. Siden det har den blitt delt i to, med sjekkpunkter og tung beskyttelse fra israelsk militær. Bare dager etter vi ankommet Norge, får vi triste nyheter om at en jente på 17 år er blitt skutt og drept med over 10 skudd. Hun var på vei til skolen, skulle gjennom sjekkpunktet, men ble beskylte for å ha kniv i skolesekken, noe hun ikke hadde. Kuleskuddene var skutt i bakken rundt henne, 10 stykker.