Oslo-modellen som nasjonal standard?

I et Agenda-notat fra mai forklarer forfatterne hvorfor Oslo-modellen, innført i 2017, er den strengeste og beste modellen for krav til arbeidsvilkår i offentlige innkjøp. Hva skiller den fra Skiens- og Telemarksmodellen? De foreslår også å gjøre bestemmelsene i Oslo-modellen til en nasjonal standard. Notatet kan være til god hjelp for Fagforbundets tillitsvalgte når dere foreslår seriøsitetskrav for offentlige innkjøp i egne kommuner.

14.06.2019 av Borghild Bråtveit, rådgiver i Fagforbundet
Sist oppdatert: 14.06.2019

Agenda-notatet Fra Skiensmodell til Oslomodell for hele landet (Tiril Rustand Halvorsen og Trond Flaarønning) foreslår nasjonale retningslinjer for mer rettferdige og bærekraftige innkjøp.

Kampen for et trygt, anstendig og seriøst arbeidsliv fortsetter. Dette har vært fagbevegelsens viktigste fanesak i over hundre år, likevel ser man at flere bransjer preges av useriøsitet og uverdige arbeidsforhold. Siden 2014 har det blitt utarbeidet flere modeller for krav til arbeidsvilkår i offentlige innkjøp for å endre en bygg- og anleggsbransje som har vært preget av sosial dumping, mye innleie og lite kontroll. Skien var først ute – i 2014 innførte de 14 krav til byggherrer som skal utføre oppdrag for kommunen. Siden har Telemark fylkeskommune videreutviklet modellen, og andre modeller har kommet til.

Oslo-modellen som nasjonal standard?

I et Agenda-notat fra mai 2019 forklarer forfatterne hvorfor Oslo-modellen, innført i 2017, er den strengeste og beste modellen, og hva som skiller denne fra de andre modellene. De foreslår også å gjøre bestemmelsene i Oslo-modellen til en nasjonal standard. Notatet kan være til god hjelp for Fagforbundets tillitsvalgte når dere foreslår seriøsitetskrav for offentlige innkjøp i deres kommuner.

Effektive kontrollmekanismer

Det som skiller Oslo-modellen fra andre modeller, er at den går lenger og har strengere krav enn eksempelvis Skiens- og Telemarksmodellen. Dessuten har man i Oslo innført reelle og effektive kontroll- og registreringsmekanismer.

Oslo kommune krever at leverandører som utfører oppdrag for dem, har fast ansatte i minst 80 prosent stilling. Når innleie er nødvendig, skal de innleide ha lønn mellom oppdrag. Dermed går Oslo-modellen lenger enn de fleste andre modellene, som stort sett bare krever fast ansettelse, men ikke lønn mellom oppdrag. 

Alle må registrere seg

Reelle og effektive registreringsmekanismer sikrer håndheving av kravene i praksis. Alle som befinner seg på en byggeplass for Oslo kommune skal i dag registrere seg elektronisk på et system som kalles HMSREG. Siden systemet ble tatt i bruk i 2016 har andelen HMS-avvik falt fra 45 til 4 prosent. HMSREG skal være enkelt å innføre i andre kommuner.

Minstekrav om lærlinger og antall fagutdanna

Andre krav i Oslo-modellen er blant annet at minst 50 prosent av arbeidet skal utføres av fagutdannede, bedriften skal være godkjent lærebedrift og minst ti prosent av arbeidede timer på områder med behov for lærlinger skal utføres av lærlinger. Det skal maksimalt brukes ett leverandørledd, og det er krav om dokumentasjon av yrkesskadeforsikring. Oslo-modellen er den eneste modellen som krever at andre typer betalinger enn lønn, for eksempel kjøp av materialer, også må gjøres med elektronisk betalingsmiddel.

En gullstandard

Det finnes altså mange måter å arbeide for et seriøst og trygt arbeidsliv på, og det finnes ulike modeller for krav til arbeidsvilkår i offentlige innkjøp. Agenda-notatet Fra Skiensmodell til Oslomodell for hele landet argumenterer for at Oslomodellen er en gullstandard som bør innføres over hele landet. Notatet er et godt verktøy for Fagforbundets tillitsvalgte når de skal jobbe for at deres kommune innfører seriøsitetskrav for innkjøp i sin kommune.  

Last ned notatet på agenda.no: Fra Skiensmodell til Oslomodell for hele landet