Voksesmerter i nye kommuner

I løpet av kommunereformen er 119 kommuner blitt til 47 nye. Sammenslåing av kommuner og fagforeninger har ikke gått helt smertefritt for seg i den nye storregionen Viken, selv om Fagforbundet har vært godt rusta.

25.11.2020 av Marianne Billing
Sist oppdatert: 25.11.2020

I både Asker og Drammen har tre tidligere kommuner slått seg sammen til en stor. De har svært forskjellige opplevelser av prosessen. Akershus-kommunen Asker ble slått sammen med Røyken og Hurum fra Buskerud, mens Drammen ble slått sammen med Nedre Eiker og den tidligere Vestfold-kommunen Svelvik. Fagforbundet Drammen er størst med 5500 medlemmer, mens Fagforbundet Asker har 3300 medlemmer.

Fagforeningene slo seg sammen året før kommunesammenslåingen trådte i kraft.

– Vi slo oss sammen i 2019, så vi hadde ett år å øve oss på. Det tror jeg var en fordel, vi har vært godt rusta til å bistå og hjelpe til, forteller leder i Fagforbundet Drammen, Elisabeth Schjenken Arntsen.

Mye uro

Politikerne i Svelvik, Nedre Eiker og Drammen ble enige om en politisk plattform som skulle danne grunnlaget for den nye kommunen. I den står det at det skal være like mange arbeidsplasser i de nye kommunene som i de gamle kommunene.

– Det ble bestemt at vi skulle ha fire ledernivåer. De fleste kommunale tjenester ble flyttet på, noe som medførte at mange medarbeidere fikk nye ledere og nye oppgaver. I tillegg til at mange også geografisk fikk andre oppmøtesteder i den nye kommunen. Dette medførte mye uro, sier Arntsen.

Store lønnsforskjeller

Alle de tidligere særavtalene i de tre kommunen ble sagt opp, og overføringen av ansatte ble definert som virksomhetsoverdragelse med de rettighetene for de ansatte som ligger i det.

– Det har vært og er fortsatt store utfordringer på flere områder.  Det er kulturforskjeller og ulik lønn for samme arbeid, noe som medfører et stort behov for harmonisering av lønnen til de ansatte som dette rammer, forteller Arntsen.

I de tidligere kommunene hadde personalavdelingen myndighet til å ta seg av slike saker.

Birgit Dannenberg

– Nå får vi som arbeidstakerorganisasjoner inn mange saker som gjelder harmonisering av lønn. Kommunen har et stort underskudd som gjør at det ikke er midler til å justere forskjellene. Dette gjør at mange ansatte som jobber skulder ved skulder med samme arbeidsoppgaver har store lønnsforskjeller, fastslår Arntsen.

Arbeidstakerorganisasjonene i Drammen har krevd at det allerede ved kommende budsjettbehandling settes av midler til harmoniseringen.

– Dette kan ikke tas av midlene til kommende lønnsoppgjør. Denne justeringen må være ferdig til hovedoppgjøret i 2022. Når de klarte å harmonisere de to øverste nivåene i kommunen, direktører og kommunalsjefer, så synes jeg det er rart at de ikke kan gjøre det også for ansatte på lavere nivåer, sier Arntsen.

Mindre medbestemmelse og frikjøp

Fagforeningslederen mener de har fått mindre medbestemmelse.

–  Det har vært store utfordringer med å få den frikjøpsressursen som vi trenger. Tilbudet har vært en minimumsløsning basert på medlemstallet etter sammenslåingen, noe som gir oss mindre ressurser enn det vi tidligere hadde i de tre kommunene.

– Vi har hatt møter med rådmannen hvor det ble uttalt at Drammen skal preges av mer medbestemmelse. Vi har fått mindre medbestemmelse og en mindre oversiktlig personalpolitikk. Tidligere i de gamle kommunene kunne vi gå til personalavdelingen og snakke med dem og få løst problemer med f.eks. ansatte som hadde krav på større stilling. Plutselig er det avdelingslederne som skal ta de avgjørelsene. Da lurer vi på hvem skal vi klage til hvis folk blir behandlet forskjellig?

Hun mener juridiske saker må få lik behandling og at personalavdelingen må ha myndighet til å gjøre denne jobben slik at personalpolitikken blir helhetlig.

– Vi hadde en tro på at man skulle ta den beste praksisen fra de tre kommunene og legge dette som grunnlaget for den nye kommunen. Det skjedde ikke, sier Arntsen.

Strategi fra dag én

For Fagforbundet Asker har prosessen vært annerledes, og de har hatt lengre tid på å forberede seg.

– Vi har hatt en strategi fra dag én, det vil si fra 2015 da dette med sammenslåing kom opp først, forteller Anders Fosen, leder i Fagforbundet Asker.

Birgit Dannenberg

Sammen med Fellesorganisasjonen (FO) bestemte de seg for å dra prosessen til fordel for fagforeningene. Fagforbundet Asker var allerede samlokalisert med FO, Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbundet og Delta. Også i dag sitter de i samme lokale.

– Vi har lang erfaring med å samarbeide på tvers. Vi fikk tatt grep om prosessen fra arbeidstakersida og insisterte på å sitte i alle relevante utvalg. Særlig viktig var forankring opp mot fellesnemda, (opprettes for å samordne og forberede en kommunesammenslåing, red.anm.). Det ble etablert et partssammensatt utvalg, og der klarte vi å få med en fra hver hovedsammenslutning pluss hovedverneombud, altså fem i stedet for to som vi hadde fått etter hovedavtalen, forteller Fosen.

Tillit på tvers

– Det har gjort at vi har etablert høy grad av tillit på tvers av forbund, høy grad av tillit inn mot politikerne, inn mot øverste ledelse og i de arbeidsgruppene vi har deltatt i. På det verste, eller beste, var ca. 600 ansatte involvert i ulike delprosjekter samtidig, forteller Fosen.

Og fra å være bare Fagforbundet med Fagforbundets interesser hadde de nå kontakt med alle fagorganiserte i hele kommunen.

– Derfor har vi med den tilliten inn når vi lager ny kommune. Å slå sammen så store organisasjoner til en diger er i seg selv en utfordring. Men arbeidet med å bygge den nye kommunen – på tegningene, har vært veldig bra. Jeg har gått fra å være sterk motstander av sammenslåingen til å bli sterk tilhenger fordi det ligger så mange bra muligheter i det. Men det forutsetter at man henter ut gevinstene, og da snakker jeg ikke om kroner og øre, understreker Fosen. Han ble trigget av det som sto i regjeringens NOU fra 2014: «Større kommuner evner bedre å ta tilbake tjenester i egenregi.»

– Så enkelt er det faktisk, sier Fosen, som mener det bidrar til sterkere demokratisk kontroll og varig kvalitet på tjenestene.

Koronastopp

Fosen mener omstillingen vil ta åtte til tolv år. Men implementeringen av ny kommune er i praksis satt i bero siden 12. mars.

– Selv ikke Fagforbundet kan gjøre noe med korona. Vi har en del strukturelle utfordringer. Partssamarbeidet er ikke etablert som det burde ha vært etter intensjonene. Det skaper store utfordringer, særlig med tanke på ekstraordinær innsats pga. korona. Var det en gulvplanke vi kunne trengt nå var det at medbestemmelsesinstituttet var på plass, og det er det ikke. Teorien er der og nye rutiner, men vi har ikke rukket å begynne å bruke det, forteller Fosen.

Av mangel på den type strukturer praktiseres gammel vane.

– Det er variert hvor bra det er. Det gjør arbeidet ekstra tungvint. Det er ikke gode nok kommunikasjonskanaler og tydelige nok beskjeder fra toppledelsen som tar beslutninger og ned til tjenestene der hvor folk jobber. Men det er i ferd med å bedre seg, sier Fosen.