Til hovedinnhold

Gikk fra å være konsulent til å bli fast ansatt

Eirik Reberg, en av konsulentene i Stendi som ble fast ansatt etter massesøksmålet i 2019.

Eirik Reberg, en av konsulentene i Stendi som ble fast ansatt etter massesøksmålet i 2019. (Foto: kim pilgaard)

- Jeg var kanskje en av de første som var organisert som selvstendig. Så en annonse fra Fagforbundet om at konsulenter kunne organisere seg og tenkte, «Reberg, i dag kan du få rettigheter. Og så meldte jeg meg inn!»

30.03.2020 av Kim Pilgaard
Sist oppdatert: 14.10.2020

Eirik har jobbet som selvstendig i mange år. Som såkalt konsulent. Det er han selv som sier «såkalt». Og han sier det to ganger, for at jeg skal skjønne at han virkelig mener «såkalt».

Eirik er en av de 26 som har saksøkt det kommersielle omsorgsselskapet Aleris. Og hovedproblemet i den saken er nettopp at mange har jobbet som «konsulenter» på betingelser som helt klart gjør at de skulle vært arbeidstakere. Det er viktig for Eirik å si at det er Fagforbundet som støttet saksøkerne økonomisk.

- Uten Fagforbundet - ingen sak, sier Eirik.

Så du var organisert da du gikk til sak?

- Jeg var kanskje en av de første som var organisert som selvstendig. Så en annonse fra Fagforbundet om at konsulenter kunne organisere seg og tenkte, «Reberg, i dag kan du få rettigheter. Og så meldte jeg meg inn!»

Lurt av konsulenthonorar

Eirik er psykisk helsefagarbeider, men han er også samfunnsøkonom, så intervjuet kjører veldig fort inn på fordeler og ulemper ved økonomien i det å være selvstendig.

- Timehonorarene til disse såkalte konsulentene som jobbet i Aleris er altfor lave, sier Eirik.

Men i en del presseoppslag så sier Aleris at konsulentene som jobbet for dem tjente godt?

- De såkalte konsulentene, ja. Og så kommer forelesningen:

- Man har blitt forledet til å tro at man tjener godt! Man tjener godt, men det er fordi man jobber myyyyye. Man er med andre ord fri til å jobbe seg i hjel! For Arbeidsmiljøloven er jo bare for ansatte, for arbeidstakere. Selvstendige, de såkalte konsulenter i Aleris, for eksempel, faller utenfor. Har ingen rettigheter. Ingen! La meg gi deg et eksempel. Mitt eget.

- Jeg har jobbet 10 år som konsulent. Ikke EN time med overtidsbetaling – selv om jeg har jobbet et sted mellom 150 og 200 % «stilling». Heller ikke nattillegg og helgetillegg.  I et enkeltpersonforetak skal man dekke utgifter til diverse. Ca 35% av timebetalingen skal du trekke fra ditt honorar for å se hva honoraret tilsvarer i lønn. 265 kr timen er mye mindre når man trekker fra 35%, men husk. Det er en «lønn» uten alle tilleggene.

Jeg forsøker meg med et spørsmål, men Eirik er en engasjert mann.

- Nei, nå skal jeg si deg noe. Den beste måten finne ut hva man taper som selvstendig med et timehonorar – ikke lønn altså – er å lage et enmanns aksjeselskap og så ansette seg selv. Jeg har regnet på det. Da blir min timelønn 170 til 180 kr timen natt, dag, helg. Og det er når mitt eget AS altså fakturerer et honorar på 265 kr. timen. Ut av de kr. 265 betaler mitt enmannsaksjeselskap arbeidsgiveravgift, feriepenger, pensjon osv. I tillegg til vanlig lønn altså! Aleris slipper alle de sosiale utgiftene som er innebakt i vanlig lønn!

Og ordstrømmen fortsetter.

- Da jeg – og de andre – saksøkte Aleris ble noen av oss ansatt. Jeg var en av dem, og som ansatt – i dag – har jeg 232 kr. timen i lønn. Lønn! Flatt. Nattillegg er +104 kr timen, helg +kr 40. Ca 380 kr timen. Og da får jeg pensjon ++ i tillegg.

- Konsulenthonorar ser pent ut, men når man analyserer det, og regner på det, da ser du at du er lurt! Mange tror konsulenthonoraret er bra, men det er bare hvis man har en litt trekanta S på brystkassa og er klar til å jobbe seg i hjel med opp mot 3000 timer året.

Eirik har regnet og funnet av hva et konsulenthonorar må ligge på for å inkludere alle sosiale kostnader. Det er kr. 380. Nattillegg og lign må ligge på 450 – 500.

- Og da har jeg ikke regnet med, sier Eirik, at en ekte konsulent – eller en såkalt - må regne med at man ikke har en stabil inntekt. Altså at man må regne med å være uten oppdrag, altså uten inntekt, i kortere eller lengere perioder.

Fleksibelt

Men mange av de såkalte konsulentene mener de har en fleksibilitet de ikke kan få i en vanlig turnus?

- Du vet det at vanlig turnus er ikke veldig fleksibel. Det har de rett i, MEN – jeg har en turnus som er tilpasset min hverdag! Takk til Trude i Fagforbundet som gjorde meg oppmerksom på at det er fullt mulig å lage en fleksibel turnus som er tilpasset arbeidstakers livssituasjon. Og takk til arbeidsgiver også. For å være villig til å gi meg en slik turnus.  

- Men, igjen. Det er mer stivbeint å bytte i turnus – fordi det er regler som må følges. Det er det ikke som såkalt konsulent! Oppdragsgiver får mer ut av arbeidskraften og oppdragstaker får mer fleksibilitet. Aberet er at det er underbetalt!

- OG – og det er viktig – man er helt uten det vernet som arbeidsmiljøloven gir arbeidstakere. Eirik har blitt engasjert igjen. Rolige Eirik har veldig aktive armbevegelser når han sier:

- For Arbeidsmiljøloven verner jo ikke de såkalte konsulentene. For eksempel mot å få fyken.

- Og det trenger ikke være fyken direkte. Som såkalt konsulent har jeg opplevd å gå fra 200 timer til 40 timer – uten forklaring. Det er jo nesten en slags oppsigelse.

Det vil jo alltid være noen som av forskjellige grunner må jobbe som selvstendig. Kan vi gi de vern på et eller annet vis?

- Jeg tenker jo at det kanskje er noe av det som Fagforbundet selvstendig kan jobbe litt med. Få en diskusjon i gang. Lage et par brainstorming-møter og klekke ut en måte å gi en slags vern til de selvstendige også.

- Jeg stiller gjerne opp. Uten honorar.

Eirik ler godt og drikker resten av den kalde kaffen.

Hva med koronasituasjonen?

Da tiltakene mot koronaviruset trådte i kraft, var det selvstendige næringsdrivende som hadde inntekt når de la seg og ingen når de våkna. Nå som Eirik har fått seg fast jobb, føler han seg veldig heldig.

Hvordan har koronasituasjonen påvirket arbeidsplassen din?

- Jeg var første mann i karantene. Hadde følt meg litt uvel og har en sønn som allerede var satt i karantene. Så jeg ringte legevakten – og ble satt i karantene. Ble testet. Var ikke smittet. I arbeid umiddelbart. Så det var tre dager borte fra jobben. Men - jeg er jo ansatt, så jeg får betalt for det.

Jeg hører smilet gjennom telefonen. Eirik har regnet ut hva dette hadde kostet ham hvis han hadde jobbet som såkalt «konsulent».

- Hadde det vært tre vanlige dagvakter var det 6000 kroner ut av lomma. Tre nattevakter a 12 timer – som jeg ofte jobber - er 9500 kroner tapt. Og hadde det vært før i tiden med døgnvakter hadde jeg jo mista omtrent 20.000 kronasjer - hvis jeg hadde vært riktig uheldig. Nå får jeg fortsatt ca 12600 brutto for de tre nattevaktene jeg mista, inkludert nattillegg og helgetillegg.

Så du er glad for å være ansatt?

- JAA! JAA! Det er veldig bra å være ansatt i koronatider. Føles veldig mye sikrere. Korona skaper jo usikkerhet og er alvorlig, men jeg vil gjerne snakke litt mer om fleksibilitet.

Fleksibilitet er hjertebarnet til Eirik:

- Du vet. Noe av den fleksibilitet som såkalte konsulenter har bør vi klare å få til for ansatte! Hender vi bytter vakter her jeg jobber nå, som ansatte altså, fordi livet til folk blir litt enklere med litt fleksibilitet. Men det gir jo sjefen litt mer jobb med turnusen, så vi prøver å ikke strekke strikken for langt.

- Jeg mener jo at fleksibilitet kan være bra for alle. Eller de fleste. Kunne vært flott hvis man kunne være fleksibel nok til at noen for eksempel kunne jobbe mest om vinteren, andre om sommeren. Men det er vel vanskelig i forhold til AML. Kanskje man kunne lage en slags tids- eller timekonto som kunne reguleres i AML?

- Vi må jo innse at det moderne samfunnet er skrudd sammen på en annen måte enn industrien på 30-tallet. I dag er det jobber hvor man kan jobbe lengre vakter uten å slite seg ut. Når yngstegutten om noen år flytter ut kunne jeg gjerne jobbe myyyye om sommeren. Da har jo barnefamilier behov for ferie. Det kan de få når jeg jobber mye - og så kan jeg gjerne ha myyye fri om vinteren – og for eksempel drive isfiske og kanskje brygge litt øl på hytta.

Jeg hører smilet i stemmen hans.

- Joda. Det er vanskelig i forhold til AML – og den har vi definitivt bruk for, men kanskje vi kunne finne på noe lurt som var litt mer tilpasset moderne tider likevel. Selv om det er vanskelig altså. Tenke utenfor boksen.

Les om fast ansettelse, heltid og deltid her

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?