Så lenge må du jobbe for å få en bra pensjon

Med god tjenestepensjon i tillegg til folketrygden og AFP kan du fint leve av pensjonen.

29.04.2024 av Geirmund Jor
Sist oppdatert: 08.05.2024

Mange er usikre på om de kan stole på at de får en trygg og god pensjon når de en gang når aldersgrensa. Mange sparer selv ved siden av det de tjener opp i folketrygd, AFP og tjenestepensjon. Det kan det være gode grunner for, men det er også grunn til å ikke ta de aller dystreste spådommene helt på alvor.

Forlik på Stortinget

Stortinget inngikk nylig et pensjonsforlik som vil innebære at aldersgrensene heves etter hvert som yngre årskull blir pensjonister. Men det innebærer også et kraftig løft for alderspensjonen til uføre i folketrygden, og sliterne som av ulike grunner ikke greier å bli stående lenge i jobb skal få et slitertillegg.

Det er mye vi ikke vet om framtidas pensjonsordninger. Sikkert er det at de kommer til å endre seg. Stortinget har nettopp vedtatt å evaluere endringene de nylig gjorde, allerede om ti år. Men det er grunn til å regne med at hovedtrekkene i dagens system blir videreført i grove trekk. Noen skeivheter blir sikkert rettet, og forhåpentlig får vi noen forbedringer for de som kommer aller dårligst ut.

Denne artikkelen tar utgangspunkt i hovedtrekkene i de pensjonsordningene vi har i Norge, både folketrygd, AFP og tjenestepensjonsordninger videreføres omtrent som de er i dag.

Ja, du må jobbe lenger

Forliket på Stortinget innebærer at aldersgrensene i pensjonssystemet økes fra og med 1964-kullet. Det betyr at den nederste aldersgrensen for å gå av med pensjon for de som er født i 1964 blir 62 år og 1 måned. Så trappes det gradvis opp frem til de som er født i 1973, som må vente til de er 63 år. Tidligere har 67 år vært aldersgrensen for når du har rett til å ta ut pensjon uansett.
Denne grensen økes gradvis opp til 68 år over en tiårsperiode og skal kalles for normert pensjonsalder. Dette kan betraktes som den alderen de fleste arbeidsføre bør jobbe til. For de som er født i 1963 er normert pensjonsalder 67 år. Den skal økes gradvis for yngre årskull. Likevel vil det være mulig å kunne gå av med pensjon tidligere. Det kan føre til at 1983-kullet må jobbe til de er 64 år og 1995-kullet til de er 65.

Tjenestepensjon og AFP

For mange unge vil nøkkelen til en bra pensjon ligge i hva slags pensjonsordning de har i tillegg til folketrygden. De som kommer dårligst ut er de som enten står utenfor arbeidslivet eller som har tjenestepensjon etter lovens minstekrav. Det vil si at arbeidsgiver sparer to prosent av lønna til framtidig pensjon.

I den motsatte enden er de offentlig ansatte og også i noen private virksomheter med  god tjenestepensjon og AFP, for eksempel i private barnehager. De vil tjene opp om lag ti prosent av lønna til pensjon hvert år de jobber. 5,7 prosent til tjenestepensjon og 4,2 prosent til AFP.  Du som arbeidstaker betaler to prosent, og arbeidsgiver betaler i alt om lag åtte prosent. I offentlig tjenestepensjon inngår uførepensjon, etterlattepensjon og en rekke andre fordeler som vi ikke går inn på her. Slike dekninger er ikke obligatorisk i privat sektor.

Slik slår reglene ut

La oss lage et eksempel. Hans og Grete er gift og er like gamle. Hans jobber i et konsulentbyrå og sparer to prosent av lønna til sin framtidige pensjon. Grete jobber som rådgiver i kommunen der de bor.
Begge tjener det samme, 600 000 kroner i året og begynte å jobbe som 24-åringer. For å sammenlikne de to best mulig, tenker vi oss at Hans velger å ta ut innskuddspensjonen sin  over forventet gjenstående levetid for årskullet fra avgangstidspunktet.

Født i 1963

Det tidligste tidspunktet Hans og Grete kan gå av er når de er 62 år.

Hans vil få en innskuddspensjon i tillegg til folketrygden sin.

Grete vil i tillegg til folketrygden få livsvarig offentlig tjenestepensjon og en livsvarig AFP etter modell av AFP i privat sektor. Likevel vil samlet pensjon være ganske lav om Grete ønsker å gå av med pensjon tidligst mulig.

For begge gjelder at de fordeler pensjonskapitalen sin over mange år, og dermed blir den lavere.

 

Ny sliterordning

Både i privat og offentlig sektor finnes det en sliterordning/overgangstillegg som skal ivareta de som av ulike grunner må gå tidlig ut av arbeidslivet. Ordningene er ulike i offentlig og privat sektor, men også med denne ordningen kommer ikke alle privat ansatte inn under ordningen. Fra 1964-kullet er det vedtatt en sliterordning i Folketrygden, som både kan komme privat og offentlig ansatte til gode. Regelverket for denne ordningen er ikke klare.

Eksemplene i denne saken er laget for å vise hvor store forskjeller det kan være mellom de ulike tjenestepensjonsordningene. Derfor har vi sammenliknet ordningen for de som kommer dårligst ut, med ordningen for de som kommer veldig godt ut.

Vi har lagt til grunn at jobben til Hans ikke har tariffavtale og derfor heller ikke rett til AFP.

Sliterordningen i privat og særalderspåslaget offentlig sektor har likhetstrekk. Hvis man må gå av på tidligst mulige tidspunkt vil man kunne få et tillegg på om lag kr 30 000.-. Beløpet går skrittvis ned for hvert år man jobber lenger en nedre aldersgrense. 

Du kan lese mer om disse ordningene her: fagforbundet.no/pensjon

 

Særaldersgrenser:
Hans får ikke – Grete kan få, avhengig av yrke

Særaldersgrensene gjelder kun i offentlig sektor, og for yrkesgrupper som utgjør om lag 1/3-del av alle som jobber i offentlig sektor. Disse aldersgrensene gir dem som er omfattet mulighet til å gå av tidligere enn andre, uten å tape pensjon. Siden Hans i vårt eksempel jobber privat er han ikke omfattet av dette regelverket.

Grethe på sin side vil kunne få særalderspensjon hvis hun jobber i ulike yrker i helsesektoren, i brann og redning og en rekke andre yrker. Det er nylig inngått en avtale om videreføring av særaldersgrensene som du kan lese om på fagforbundet.no/pensjon Det er ikke avgjort hvilke yrkesgrupper som skal ha særaldersgrenser i framtida, det skal det forhandles om i tida som kommer.