Norge har et av verdens beste helsevesen - hvis ambulansen kommer frem i tide

Begynner vi å få et todelt helsevesen i Norge? Der ikke bare økonomi, men også postadresse har noe å si for hvilken hjelp du kan forvente å få.

12.11.2018 av Av Kurt Rønning, nestleder Yrkesseksjon helse og sosial
Sist oppdatert: 06.12.2018

Stadig oftere hører vi om ambulanser som fjernes og omplasseres. Det være seg i Trøndelag, Østlandet eller Nord-Norge. Helseforetakene omprioriterer og ressursene plasseres i de tettest befolkede områdene. Økonomikonsulentene råder. Fagfolkene blir ikke hørt.

Utviklingen har bidratt til at mange ikke føler seg trygg på at ambulansen kommer når de trenger den. Muligheten til å komme tidsnok til riktig helsetjenestetilbud er mange steder kraftig svekket.

Konsekvensene kan bli dramatisk for den som ligger og venter på hjelpen.
Krav og pålegg er ikke alltid en god løsning, men noe må gjøres. For at vi skal kunne sikre en god ambulanseberedskap også utenfor de tettest befolkede områdene må vi ta opp diskusjonen om responstid.

Senterpartiet har kommet med forslag om lovregulering. Fagforbundet mener dette er en god løsning for å snu utviklingen, men dessverre har ikke de andre partiene sett alvoret i situasjonen.

Veiledende retningslinjer for responstid for ambulansetjenesten er at ambulansen skal være fremme innen 12 minutter i 90 prosent av hendelsene i tettbygde strøk og innen 25 minutter i 90 prosent av hendelsene i grisgrendte strøk.

Når man opplever at 40 av 48 kommuner i for eksempel Trøndelag ikke kan overholde disse veiledende bestemmelsene er det kritikkverdig. I enkelte kommuner så ligger tiden på nærmere en time. Hvordan skal dette forklares for en slagpasient og dennes pårørende eller for pasienter med hjerteinfarkt? Her teller sekundene for utfallet.

Fagforbundet mener derfor at responstiden derfor må bestemmes ved lov. Retningslinjer holder tydeligvis ikke og vi ser at flere og flere ambulansestasjoner legges ned samtidig som politikerne diskuterer. Det har vi ikke tid til. Utviklingen og prioriteringen må endres nå.

Flere kommuner har i fravær av prehospitale tjenester ordnet sine egne løsninger for å møte den manglende satsingen. Fagfolk tas ut av sitt daglige arbeid for å rykke ut. Det vitner om en lokal stolthet og at kommunen ser behovet.

At vi får økt kommunalt fokus på akuttmedisinske tjenester og at langt flere får opplæring i førstehjelp og at dette bidrar til en raskere respons er positivt. Men det i seg selv bidrar ikke til at de nåværende akuttmedisinske tjenestene kan reduseres. Det henger et stort ansvar over de som prøver å bortforklare nødvendigheten av raske akuttmedisinske transporttjenester.

Vi kan ikke godta at Astrid fra Snåsa skal være mindre verdt en Kari fra Namsos Vi kan ikke godta at beredskapen svekkes på grunn av at helseforetakene ikke får nok penger fra regjeringen. En kan ikke argumentere med teknologi og honnørord. En kilometer er fortsatt en kilometer, selv med det siste innen utstyr.

Er det slik at regjeringen ikke har råd til å gi et fullgodt tilbud til store deler av befolkningen, så bør politikerne være så oppegående og ansvarlig å si det. Si at vår prioritering er å gi mer til de som har mest og det er dessverre du og din helse som må være med på å finansiere det.

Fagforbundet skal på den andre siden si at dere tar feil. Vi mener at en skal ha lik rett på rask hjelp, uavhengig av hvor du bor. Det håper vi de lokale tillitsvalgte og politikere også vil være med oss på å sette press på regjeringen, for de ser også at det er fare på ferde. Sammen må vi sette press på stortinget og helseforetakene for en lovbestemt responstid. For Norge har et av verdens beste helsevesen…… og du skal komme frem i tide.

Kurt Rønning, nestleder Yrkesseksjon helse og sosial