Portører taklet unntaktstilstanden

Ole Martin Hernes er stolt portør på Oslo universitetssykehus og tillitsvalgt for 72 portører på Ullevål.

På et par døgn snudde koronaviruset Oslo universitetssykehus på hodet. Ole Martin Hernes er lokal tillitsvalgt for 72 portører på Ullevål. Han har 25 års erfaring som portør og har vært gjennom kriser på sykehuset før. Koronakrisa er allikevel spesiell.

17.04.2020 av Andreas Olsen
Sist oppdatert: 12.10.2020

Han er både stolt og imponert over hvordan sykehuset omstilte seg så raskt. Under krisehåndteringa ble avdelinger bygget om og folk flyttet.

- Hos oss ble det nesten unntakstilstand over natta. Da det ble avdekket smitte på sykehuset var det mange portører som måtte i karantene, fordi de hadde vært i kontakt med smittede før sikkerhetstiltakene var iverksatt. Som følge av smittesporing var på det meste 28 av 72 portører i karantene. Da fikk vi en utfordring.

Gode systemer gir god beskyttelse

Portørene er helt sentrale på sykehuset, de frakter pasientene mellom avdelinger og bidrar til trygghet for pasienten. Når en tredel av portørene var i karantene måtte andre trå til.

- Selvfølgelig ble det til at vanlig ansatte jobbet noe mer. Men merarbeidet ble tatt unna med et godt system bestående av tilkallingsvakter og studenter vi kunne mobilisere. Det sikret at overtidsarbeidet ble overkommelig, noe som er særlig viktig med tanke på at det å jobbe midt i en epidemi er en stor belastning i seg selv.

Han utdyper hvordan det var å stå i førstelinje:

- Det var flere av våre medlemmer som kjente på utryggheten ved å være blant de første som kom i karantene. Beredskapen var god nok, men smittevernsrutinene ble ikke skjerpet før utbruddet var kjent, slik at flere var eksponert for smitte før rutinene kom på plass. Da blir du engstelig, først og fremst for familie og andre du kan ha smittet, men også deg selv. Etter at rutinene kom på plass, har det vært veldig bra, vi har kommet oss godt gjennom påsken, og i dag har vi ingen portører i karantene.

Portørene hjelper der det trengs

Portørene har også tatt arbeidsoppgaver de ikke har i en normal arbeidshverdag. De avlaster andre avdelinger når det mangler folk. De har hjulpet til på lager, vaskeri og mange andre av funksjonene som holder driften av sykehuset i gang. Det gjør Hernes stolt:

- Dette er et godt eksempel på hvorfor vi klarer å snu om fra vanlig sykehusdrift til å gå i kriseberedskap. Alle må trø til, bistå hverandre og opptre profesjonelt når vi i løpet av et par dager bygger om hele avdelinger. At det gikk så fort og så bra viser at vi har en imponerende evne til beredskap. Det er vi portører en viktig del av.

Kan ikke lenger gi en hånd å holde i

Hva savner du fra normalhverdagen på sykehuset?

- Det tøffeste er utvilsomt at vi portører mister litt av den daglige personlige kontakten med pasientene. Vi er også viktige omsorgsarbeidere. Selv om vi fortsatt snakker sammen kan vi ikke hjelpe dem å takle usikkerhet og nervøsitet på samme måte ved å gi dem en hånd å holde i, en klem eller en klapp på skuldra. Vi ser jo hvor mye fysisk kontakt betyr i en omsorgssituasjon.

Tillitsvalgtarbeidet fortsetter som før

Det har vært nok å ta tak i som tillitsvalgt, kan Hernes fortelle.

- Fagforbundet kan jo ikke slutte å fungere selv om det er en epidemi. Det har vært nok av medlemshenvendelser. Vi har også vært gjennom ansettelser denne måneden, forteller han.

- Korona eller ikke – Fagforbundet er uansett nødt til å fungere.

Fagforbundet for portører: Lønn og arbeidsforhold

Må ta lærdom

Ole Martin ønsker ikke for mye etterpåklokskap, men tenker at vi må lære av erfaringene fra denne krisa.

- Vi må kanskje se på om tiltak skulle vært satt inn enda tidligere. Det ble en stor utfordring for medlemmene som måtte i karantene.