Den nye trossamfunnsloven er vedtatt

Tirsdag 14. april vedtok Stortinget den nye Trossamfunnsloven. Komiteen merket seg engasjementet for fellesrådet, men lovreguleringen Fagforbundet ønsket seg uteble. Derimot er kirketjener og kirkemusiker fortsatt med!

23.04.2020 av Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst
Sist oppdatert: 07.05.2020

(Foto: Birgit Dannenberg / Fagforbundet)

Loven erstatter nåværende lov om Den norske kirke, lov om trudomssamfunn og ymist anna og lov om tilskott til livssynssamfunn.

Fagforbundet har jobbet hardt for at loven skulle legge gode rammer for yrkesutøvelsen til våre medlemmer i sektoren. – Vi har vært opptatt av at loven måtte sikre legitimitet for fortsatt kirkelig gravferdsforvaltning. Sist, men ikke minst, har Fagforbundet ment at målet må være en lov som legger til rette for en levende og selvstendig lokalkirke, sier leder av Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst May-Britt Sundal.

Kirketjenerne spiller en nøkkelrolle

Lenge så det ut til at loven bare ville nevne prestetjenesten. Arbeidet og faget til kirkemusikere og kirketjenere ble løftet ut og som største organisasjon for kirketjenerne mente Fagforbundet dette ville få alvorlige konsekvenser. – Kirketjenerne spiller en nøkkelrolle for kvaliteten på kirkelige tjenester og en forsvarlig bruk av kirkebyggene. Det opprinnelige lovforslaget gjorde kommunens finansieringsansvar utydelig, sier Sundal.

Videre åpnet formuleringene for økt bruk av frivillige der det var behov for faglighet.  Etter en dugnad med KA og Creo lyktes det å få flertall for følgende formulering: «Tilskuddet skal også sikre at soknet har tilfredsstillende bemanning ved gudstjenester og kirkelige handlinger, herunder kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og tilstrekkelig administrativ hjelp».

Ikke lovfestet fellesråd

Like godt gikk det ikke i kampen for fortsatt lovfesting av Fellesrådet. Komiteen har i merknadene til loven understreket at et fellesorgan for soknene skal kunne opptre som selvstendig arbeidsgiver. Etter Fagforbundets syn burde denne presiseringen stå i selve lovteksten. – Dette ville gitt fellesrådet en sterkere stilling som arbeidsgiver. Et lovfestet fellesråd ville og bidratt til styrket legitimitet for fortsatt kirkelig gravferdsforvaltning, sier Sundal.    

Fortsatt lokal finansiering

Det er fortsatt kommunen som skal finansiere forvaltning av kirkebygg og mesteparten av den lokale kirkelige virksomheten. Staten skal finansiere prestetjenesten. Sundal sier at Fagforbundet ønsket at kommunens finansieringsansvar var tydeligere. – Det er lokalt kirka får betydning for enkeltmennesket og fellesskapet.   

Et livssynsåpent samfunn

En slags overskrift for loven er å legge til rette for et livssynåpens samfunn i praksis. Samfunnet skal aktivt støtte trossamfunnene og individets mulighet til å ta del i gode livssynsfelleskap. Så langt det er mulig skal trossamfunnene likebehandles økonomisk. Samtidig har Den norske kirke en særlig rolle som ikke kan ivaretas fullt ut uten egne bestemmelser og det vil alltid være et diskusjonsspørsmål hvor balansen mellom disse to hensynene vil ligge. I hovedsak synes det som om den nye loven tross alt treffer godt.