Urneseremoni - et godt alternativ

På grunn av smittefaren settes det nå grenser for hvor mange som kan delta i gravferder. Dette kan oppleves vondt når behovet for å samles er stort. Urneseremoni kan da være et godt alternativ.

17.03.2020 av Yrkesseksjonen kirke, kultur og oppvekst

Følger samme ordning som en vanlig gravferd

En urneseremoni kan følge samme ordning som en vanlig gravferd. Forskjellen er at kremasjonen har funnet sted før seremonien. Denne måten å gjøre det på er nok vanligst når noen dør i utlandet og ulike hensyn tilsier at den avdøde må kremeres i det aktuelle landet og asken sendes til Norge. Det er og en del som velger denne løsningen når nære familiemedlemmer er forhindret fra å komme i gravferden eller man ikke har avklart hvor urnen skal settes ned.

Gravferdsloven setter krav om at kisten med den avdøde enten skal være gravlagt eller kremert innen ti virkedager etter dødsfallet. Gjennomføres kremasjon før seremoni kan man i utgangspunktet vente i seks måneder før urnen settes ned eller asken spres, og det er også mulig å utsette ytterligere om tungtveiende grunner tilsier det.

Ulik håndtering av sorgen kan skape dilemma

Mange praktiske problemer kan løses med en urneseremoni. Samtidig skal man huske på at noen vil bli stilt ovenfor noen vanskelige dilemmaer når det gjelder håndtering av sorgen. I Norge har vi hatt tradisjon for en forholdsvis kort tid mellom dødsfall og gravlegging. I den første tiden er det viktig for mange å være sammen med de aller nærmeste, planlegge seremonien, gjerne se den avdøde og ta en mer direkte og personlig avskjed. Med selve gravferdsseremonien settes det et slags punktum for første fase av håndteringen av det som har skjedd.

Man samles som et fellesskap for å ta farvel med en som var en del av fellesskapet og for noen kan det bli vanskelig å skulle sette avslutningen på vent. Når dagen kommer kan den sørgende kanskje være på et sted i sin sorgprosess hvor det føles rart og vanskelig å skulle delta i gravferden. For noen vil det være viktig og naturlig å ha en mer privat markering med kista før kremasjon. For andre vil en slik markering gjøre at urneseremonien oppleves som å få revet klort opp en skorpe på et sår som hadde begynt å gro. 

Mulighet til å samles har stor betydning

Tross disse dilemmaene vil nok mange likevel oppleve at urneseremonien er den beste løsningen for dem. Selv om det snakkes mye om individualisme i dagens gravferdspraksis, har fortsatt det å samles i avskjed med den døde veldig stor betydning for mange. Så stor betydning at det kan være vel verdt å utsette gravferdsseremonien til alle som vil kan komme.