Sterke reaksjoner på statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen

(Foto: Birgit Dannenberg / Fagforbundet)

Fagforbundet reagerer kraftig på at Solberg-regjeringa i utkast til statsbudsjettet for 2020 foreslår å legge ned alle de 237 kommunale kemnerkontorene og overføre skatteoppkrevinga til Skatteetaten. Det er fjerde gang de foreslår dette, og med Krf på laget er det nå en flertallsregjering som fremmer forslaget.

14.10.2019 av Randi Tevik
Sist oppdatert: 24.10.2019

Det nye i årets forslag er at de kaller nedlegginga en virksomhetsoverdragelse, men forslaget har flere negative konsekvenser ved seg, både med hensyn til effektivitet, brukervennlighet og for de ansatte. Fagforbundet frykter også at det kan svekke kommuneøkonomien, gjennom at uttrekket fra kommunenes rammetilskudd blir større enn reduserte utgifter for kommunene. Kommuneøkonomien er anstrengt nok fra før. Siden 2016 er det strammet inn med over en milliard kroner, ifølge KS.

Leder for Yrkesseksjon kontor og administrasjon og AU-medlem i Fagforbundet Trond Finstad har selv bakgrunn fra kommunal skatteoppkreving. Han mener skatteinnkrevinga og de lokale kemnerkontorene fungerer svært godt.

– Jeg er rystet over at regjeringa vil ødelegge et velfungerende system, sier skatteoppkrever og Fagforbundet-topp Trond Finstad til Fagbladet.

Det er ikke bare Fagforbundet som er kritisk til forslaget, hele opposisjonen på Stortinget støtter forbundet sitt syn, det samme gjør Norges Kemner- og Kommuneøkonomers Forbund (NKK)

Høring om skatteoppkreving i statsbudsjettet 2020. (Foto: Fagforbundet

Høring i finanskomiteen

Mandag 14. oktober la Fagforbundet fram sitt syn for finanskomiteen i Stortinget der de sa klart fra om sine innvendinger. Fagforbundet understreket at få offentlige ansatte er like lønnsomme i kroner og øre som kontrollørene. For eksempel tar hver ansatt ved Oslo kemnerkontor inn 2,9 millioner i økte skatteinntekter. Kontrollørene avdekker selskap og enkeltpersoner som prøver å gå utenfor lovverket og ikke vil være med på spleiselaget som finansierer velferden vår.

Regjeringas forslag innebærer en sentralisering av tjenestene, og det fører til at  skatteoppkreverne vil miste den viktige lokalkunnskapen og nærheten til bedriftene. 

Fagforbundet og leder Mette Nord er også urolig for de mer enn 400 medlemmene som forbundet vet berøres.

– Vi er bekymret for at gjennomføringstakten ikke vil ivareta deres rettigheter og  medbestemmelse og ha negativ påvirkning på skatteinnkrevingen framover.

Hva gjør vi videre?

Det er opprettet en koordineringsgruppe og en intern faglig arbeidsgruppe sammensatt av både tillitsvalgte, ansatte ved ulike kemnerkontorer og administrativt ansatte ved hovedkontoret til Fagforbundet. I tillegg er forbundsregionene og kompetansesentrene koblet på. Lokalt er det viktig at fagforeningene skaffer seg oversikt over medlemmer som rammes, og ivaretar de som er berørt. 

Er det en tapt sak?

Det er opp til de folkevalgte fra regjeringspartiene om de velger å stemme med egen regjering eller om de lytter til lokale politiker. Det kan være ordførere fra Høyre, Krf og Venstre som ikke er så fornøyd med å miste skatteoppkrevinga, så det det kan være mulig med et lokalt opprør slik vi ser det for eksempel i kraftkommunene som nå orgnaiserer seg.

Det er viktig at Fagforbundet sine fakta og argumenter kommer fram lokalt, for dette handler om velferdstilbudet til alle som bor i kommunen. I tillegg til at arbeidsplasser og kompetanse forsvinner, vil også nedlegginga av skattekontora bidra til en strammere kommuneøkonomi.

Tall fra Kristiansand kommune med ca. 110 000 innbyggere viser at kommunen taper 9,3 millioner kroner på omlegginga, i Vennesla kommune, med ca. 15 000 innbyggere, er tapet 1,4 millioner kroner. Regnestykker fra de fleste kommuner vil vise et tap på grunn av lavere rammetilskudd.

Tap av tilskudd fra staten, tap av skatteinntekter på grunn av færre ansatte og stadig flere lovpålagte oppgaver vil kunne gi dårligere velferdstjenester i kommunene. Det kan bli dramatisk for velferden i Kommune-Norge.