Til hovedinnhold

Vil Norge stå opp for folkeretten?

Den ulovlige bosettingen Ma'ale Adumim på Vestbredden

Den ulovlige bosettingen Ma'ale Adumim på Vestbredden (Foto: Trond Isaksen)

I disse dager møtes FNs menneskerettighetsråd i Geneve. En ny FN-database over selskaper som på ulike vis støtter opp under ulovlige israelske bosettinger på okkuperte palestinske områder skulle etter planen lanseres, men er blitt utsatt, sannsynligvis som følge av press fra USA og Israel.

11.04.2019 av Mette Nord, leder for Fagforbundet og Henriette Westhrin,
Sist oppdatert: 12.04.2019

FN har siden slutten av 70-tallet fastslått at de israelske bosettingene er ulovlige, og har senere oppfordret stater til å differensiere mellom staten Israel og okkuperte palestinske områder i alle relevante handlinger.

I 2016 oppfordret FNs menneskerettighetsråd også selskaper til å unngå å bidra til etablering eller vedlikehold av bosettingene. Dette kom i kjølvannet av en rapport som slo fast at bosettingene fører til en lang rekke brudd på palestinernes menneskerettigheter. Rådet ba FNs høykommissær for menneskerettigheter om å utarbeide en database av selskaper involvert i slike aktiviteter. Databasen skulle oppdateres hvert år.

Arbeidet med første utgave av databasen er nå ferdig. 4. mars kom det imidlertid en melding fra FNs høykommissær for menneskerettigheter Michelle Bachelet om at lanseringen er utsatt, sannsynligvis som følge av press fra Trump-administrasjonen og Israel. Spørsmålet er hva norske myndigheter gjør for å motarbeide dette presset. Det er flere grunner til at Norge bør være en engasjert støttespiller for databasen.

For det første vil databasen ha en viktig forebyggende funksjon med å øke forståelse for norsk medvirkning til brudd på folkeretten og menneskerettighetene. Det er ingen grunn til å tro at det finnes norske selskaper i databasen, men en lang rekke norske aktører – fra Oljefondet til norske forretningsbanker og importører av enkelte israelske produkter – vil nok finne at de har forretningsforbindelser med flere av selskapene i databasen.

FNs høykommissær har tidligere beskrevet forretningsvirksomhet i og med bosettingene som uforenlig med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og med folkeretten. Norske aktører som er koblet til brudd på folkeretten og menneskerettigheter gjennom sine forretningsforbindelser har ifølge UNGP et ansvar for å forsøke å få sluttet eller redusert skaden.

For det andre er FN-databasen et tiltak i tråd med Regjeringens posisjon om at bosettingene er i strid med folkeretten og et hinder for en fremforhandlet tostatsløsning. Så sent som 26. februar svarte utenriksminister Ine Eriksen Søreide på et spørsmål fra stortingsrepresentant Åsmund Aukrust at den norske holdningen «innebærer en forpliktelse … til å motvirke aktiviteter som støtter opp under de ulovlige bosettingene».

Databasen vil bidra til å opprettholde det internasjonale regelstyrte verdensorden som har tjent Norge godt i over 70 år. Ikke minst når Norge nå sikter seg inn mot en plass på Sikkerhetsrådet, bør det være en selvfølge at Norge aktivt støtter opp under tiltak som forsvarer folkeretten. Som utenriksministeren selv sa i fjorårets utenrikspolitiske redegjørelse på Stortinget: «Norge skal stå først når folkeretten må forsvares. I prinsipp og med handling.»

For det tredje har databasen fått økt betydning i lys av en enorm oppsving i antall planlagte boliger i ulovlige bosettinger i de siste to årene. Ifølge EU var det over 15.000 nye boenheter under planlegging i 2018, en økning som Trump-administrasjonen har valgt å se bort fra. Databasen vil være en middel for å bekrefte det internasjonale konsensus om at bosettingene er ulovlige.

Menneskerettigheter er et høyt prioritert politikkområde for regjeringen. Støtte til innsats for menneskerettigheter ble økt til 680 millioner på årets statsbudsjett, inkludert økt støtte til FNs høykommissær for menneskerettigheter. Det er prisverdig at FNs høykommissær får større finansielle ressurser fra Norge i en verden hvor menneskerettighetene er under økt press. Men det trengs også politisk støtte innimellom.

Når Regjeringen i Granavolden-erklæringen varsler «styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturveksling med Israel» er det viktig at Norge samtidig sikrer at vår holdning til bosettingene ikke svekkes. Dette kan Norge gjør ved å gi sin støtte til FN-databasen og til en kontinuerlig oppdatering. En skriftlig anbefaling til norske bedrifter som fraråder økonomisk samkvem med bosettingene for øvrig vil også være på sin plass. Dette har 18 andre land i Europa allerede fått gjort.

 

Kronikken ble først publisert i Klassekampen, 10. april 2019

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?