Uten beite, uten vann

Med rynket bryn ser geitebonden Olav Randen fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag utover det grønne og frodige landskapet i Jordandalen. Her lever beduiner uten nok beite og vann til sine saue- og geiteflokker. Samme rynke har han hatt i Jabal al-Baba i Øst-Jerusalem og Wadi Fukin sørvest for Bethlehem. For bønder og beduiner er situasjonen like ille over hele Vestbredden: Retten til å fø sin egen familie og sitt lands befolkning er umuliggjort av en brutal og inhuman israelsk anneksjons- og okkupasjonspolitikk.

08.04.2019 av Ingunn Eriksen
Sist oppdatert: 08.04.2019

Rystende møte med okkupasjonen

Olav Randen, Inger Johanne Sveen (Norsk Bondelag), Anne Beathe Tvinnereim (Sp) og Liv Signe Navarsete (Sp) er invitert av Fagforbundet til å møte Norsk Folkehjelps lokale partner Union Agriculture Work Committees (UAWC) for å bli bedre kjent med palestinske bønders og beduiners situasjon under okkupasjonen.  Fagforbundet har støttet organisasjonen siden 2009, og ønsker at flere skal få øynene opp for de utfordringene palestinere har i jordbruk og husdyrhold.

Gjennom flere år har Fagforbundet besøkt beduiner og bønder, og erfart hvordan fordrivelse, riving av telt og skur, skoler og barnehager, ødeleggelse av cisterner, konfiskering av land og beiteområder, murer og sjekkpunkter, trakassering fra bosettere og soldater, gjør det umulig å opprettholde et verdig liv og å livnære seg.  

I de samme områdene brer de folkerettsstridige bosettingene og bosetterveiene seg som kreftsvulster med forgreninger som forandrer landskapet til det ugjenkjennelige og skviser ut palestinerne.

 

Fordrivelsen er en del av en større plan, planen om E1.

East-1 (E1) er navnet Israel har gitt det palestinske området som knytter de sørlige og nordlige delene av Vestbredden sammen.  Området ligger øst for Jerusalem og vest for den ulovlige bosettingen Ma'ale Adumim.  Det har vært sterke internasjonale reaksjoner mot Israel for planene om å bygge nye ulovlige bosettinger i dette området.  Det vil i praksis si den siste spikeren i kista på to-statsløsningen. 

Planen er å innlemme Ma’ale Adumim i det annekterte Jerusalem for å endre den demografiske sammensettingen av byen.

Beduinene i Jabal al-Baba er en av mange beduinlandsbyer som er utsatt for enormt press for at Israel skal kunne iverksette E1.  Vinden blåser kaldt da vi møter dem en ettermiddag. Vi skutter oss i våre vinterjakker der vi sitter i teltet som de har fått av en internasjonal organisasjon. Da vi senere får en omvisning blant de riviningstruede blikkskurene, er det nettopp vinden som gir oss den dypere forståelsen av hvor kummerlig beduinene bor. Det blåser surt gjennom marg og bein; blikkskurene kan ikke gi mye ly eller varme verken til beboerne eller dyrene. 

- Vi ble tvangsflyttet hit, men får ikke lov til å bo her.  Landet vårt er konfiskert, vannet vårt er konfiskert. Skurene vi bor i har rivningsordre, barnehagen har blitt revet tre ganger, vi får ikke ha skole for ungene våre her. Et steinkast unna ser vi bosetterne bygge på vårt land. Ikke et hus, ikke to hus, men en hel by. Da gis det ingen rivningsordre på såkalte «faste installasjoner», sier leder for Jabal al-Baba Associasion, Atallah Mazarrah,oppbragt med en dirrende finger.

 

Mat er en menneskerett

De fire gjestene til Fagforbundet er alle opptatt av matsikkerhet. Matvaresikkerhet er en menneskerettighet nedfelt i FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.  Alle mennesker har rett til næringsrik og kulturelt akseptabel mat og være trygget mot sult.

Matsikkerhet sier derimot ikke noe om hvor maten kommer fra, hvem som produserer den eller under hvilke forhold maten er blitt dyrket.

På UAWCs hovedkontor i Ramallah får delegasjonen fort forståelse for at i Palestina er det særdeles viktig å knytte matsikkerhet og matsuverenitet sammen. Matsuverenitet er folk, lokale samfunn og lands rett til å bestemme over egne matressurser og ha sin egen landbrukspolitikk som sikrer deres egen befolkning nok mat.  Slik er det ikke i Palestina. I tillegg til alle stengslene og hindringene som legges for det palestinske jordbruket og dyreholdet, så må bøndene kjøpe israelske frø som er beregnet for industrielt jordbruk, og kunstgjødsel er ikke lov å kjøpe. UAWC bygger derfor opp en palestinsk frøbank for å sikre egne frø. Per i dag har de 40 ulike typer frø.

- Vi trenger en større internasjonal forståelse for palestinernes rett for å dyrke og høste egne produkter, tilgang til egne jordbruksområder, vannkilder, frø, fri bruk av gjødsel og beiteområder.  Det gjelder både på Vestbredden og i Gaza, hvor det også er en menneskerett å ha tilgang til egne fiskebanker, sier Stein Guldbrandsen (AU) som har vært vert for delegasjonen.