Læring hele livet

Fagforbundet er opptatt av at realkompetanse skal verdsettes, og at ansatte skal få mulighet til å formalisere og øke kompetansen sin gjennom etter- og videreutdanning. Fagforbundet mener en god kommune- og fylkeskommuneøkonomi er en forutsetning for et godt oppvekst- og opplæringstilbud i hele landet.

 

Barnehage for alle

Barnehagene må være en arena for omsorg, sosial utvikling, kreativitet, utfoldelse og mangfold. Fagforbundet ønsker et variert og kvalitativt godt faglig pedagogisk opplegg med god omsorg for barna i henhold til lov og rammeplan for barnehage. Prinsippet om barnets beste er sentralt.

God kvalitet i barnehagene bygges opp med et inkluderende arbeidsmiljø med god ledelse og kompetanseheving og kompetanseutvikling for alle de ansatte. En grundig implementering av rammeplanen må til.

Et barnehagebasert kvalitetsarbeid krever at alle bidrar, får bidra, og der ledelsen har forventninger til, og er åpen for, alle ansattes bidrag i arbeidet.  God kvalitet innebærer også god kommunikasjon med foreldrene, og at barn får medvirke.

Leker og annet utstyr må være i orden, og det må være god og hensiktsmessig tilgang på slikt materiell. (GoBan-undersøkelsen ved Oslo Met fant at dette ikke alltid var tilfellet.)

Fagforbundets medlemmer melder at det i deler av barnehagedagen er varierende og tidvis for lite bemanning.  Nok voksne for barnet hele dagen er en forutsetning for en barnehage som ivaretar hele barnet hele dagen, for at barn med særskilte behov blir ivaretatt, og der barn som trenger norskopplæring, får det integrert i barnehagedagen.

Representativitet blant de ansatte må så langt mulig reflektere samfunnet, det gjelder også i forhold til kjønn. Flerspråklige ansatte er en ressurs. Det er et mål at flere menn blir ansatt i barnehage

Det digitale har nådd barnehagen, og ikke bare som verktøy i administrasjonen, og heller ikke som passiviserende verktøy, men brukt kreativt og skapende i samspill med og integrert i aktiviteter. (eks. bruk av digitale mikroskop, ta bilder med nettvett, animasjon, musikk, film og forming, kombinasjoner av det en- og flerdimensjonale med mer). Vi må både sikre at de ansatte her kompetanse på digitale verktøy og hensyn ta at ikke alle barn har lik tilgang til det digitale. Barnehagen skal utjevne sosiale forskjeller.

Eieform

Fagforbundet sier nei til profitt i velferden. Barnehagene finansieres av offentlige tilskudd og brukerbetaling, og inntektene skal ifølge barnehageloven komme barna til gode. Det er vanskelig at private godkjenninger ikke kan løses opp. Når en kommune har overskudd av barnehageplasser tvinges kommunen til å legge ned de kommunale. Utbytteproblematikken må løses. Gevinst ved drift av barnehager tas bare delvis ut som utbytte, men også gjennom andre kreative løsninger som husleie og kjøp av tjenester innenfor samme konsern.

Fagforbundet vil:

  • at barne- og ungdomsarbeideren sin kompetanse synliggjøres, gjennom blant annet å ha yrkeskonkurranser, og ved å følge opp konklusjonene fra barne- og ungdomsarbeiderprosjektet.
  • at det rekrutteres flere menn til sektoren og utdanningene.
  • at det blir vedtatt en egen forskrift til opplæringsloven for håndtering av medisinering i barnehage, skole og SFO. Forskriften skal ha tydelige grenser på hva som er helsehjelp og hva som er praktisk hjelp ved medisinhåndtering.
  • styrke samarbeidet mellom barnehage, SFO og skole.
  • at alle ansatte i skole og barnehage har tilgang til digitale verktøy av god kvalitet.
  • gjøre barnehagen gratis.
  • ha en bemanningsnorm i barnehagen: to barn per voksen for barn under tre år og fem barn per voksne for barn over tre år. Barn skal defineres som tre år fra den måneden de fyller tre år. Bemanningsnormen må på plass før man øker pedagognormen.
  • at det lovfestes at 25 prosent av de ansatte skal være utdannet barne- og ungdomsarbeidere og at 50 prosent har barnehagelærerutdanning eller tilsvarende.
  • at alle samiske barn får opplæring i samisk språk og kultur i barnehagen.

 

Grunn- og videregående opplæring

Fagforbundet vil ha en desentralisert offentlig fellesskole med utdanning for alle. En god offentlig fellesskole og lik rett til utdanning er grunnleggende for å sikre like muligheter for alle. Felles læringsarenaer bidrar også til at vi som samfunn kan lykkes med likestilling, integrering og sosial utjevning.

Fagforbundet ønsker en helhetlig skoledag inkludert måltid, leksehjelp og fysisk aktivitet.

Læring og tidlig innsats

Fagforbundet vil styrke fokuset på tidlig innsats. Det er bedre å satse tidlig og effektivt på alle nivåer, enn å reparere seinere. Gode grunnleggende ferdigheter er avgjørende for seinere utdanning og arbeid.

Mer om arbeidslivet i læreplanene

Sammen med LO og andre forbund har Fagforbundet stått på for å få temaer om arbeidslivet inn i fagfornyelsen, men dette fins det lite aksept for. Alle elever har bruk for å lære om arbeidslivet, både gjennom teoretiske og praktiske fag og oppgaver. Det å lære om den norske modellen, om demokrati i arbeidslivet og at man som arbeidstaker har rettigheter og plikter er viktig. Dette gjelder både elever som tar sikte på ei yrkesfaglig utdanning og elever som sikter seg mot studieforberedende.

Mobbing

Fagforbundet vil minne om at arbeidet mot mobbing må fortsette i hele oppvekst og skolesektoren og alle de ansatte må stadig få kompetanseheving i dette temaet. Dette gjelder flere enn lærere og ledere. For eksempel må også skolesekretærene være forberedt, ha god informasjon om og kjenne skolens rutiner når det gjelder meldinger som mottas om mobbing. I en mobbesak må man arbeide med og overfor alle parter. Det beste arbeidet gjøres i det daglige ved å etablere et trygt og godt barnehage-, skole-, SFO og fritidsmiljø. Ledelse og kompetanse er sentralt i dette arbeidet, det samme er alles årvåkne innsats på laget rundt barn og unge.

Bruk alle yrker og deres kompetanse

Fagforbundet organiserer flere yrkesgrupper i barnehage, skole, SFO og på fritidsarenaen. F.eks. skolesekretærer, assistenter, renholdere, bibliotekarer, barne- og ungdomsarbeidere og byggdriftere. Alle trengs på laget rundt barn og unge. Fagforbundet opplever for ofte at en del av disse yrkesgruppene usynliggjøres, ikke blir godt nok representert eller presentert, og ikke får den anerkjennelsen de fortjener i sitt arbeid. Skolebiblioteket må styrkes, også digitalt, skolebibliotek bidrar til økte leseferdigheter og sosial utjevning.

Rådgivningstjenesten

Fagforbundet mener en styrket rådgivningstjeneste er nødvendig. Fra fagbevegelsen blir det ofte sagt at dagens rådgivningstjeneste i skolen er for orientert mot akademiske yrker og studieforberedende utdanningsprogram. I Norge har vi et svært kjønnsdelt arbeids- og utdanningsmarked, dette må vi sammen prøve å gjøre noe med. Derfor må elever trygges i egne valg, slik at de også tør å bryte barrierer.

Rådgivningstjenesten i grunnopplæringa dekker også den sosialpedagogiske rådgivningen. I ei tid der unge strever på mange vis, er det bra at de har noen å henvende seg til, inkludert en sosialpedagogisk rådgivningstjeneste.

Videregående opplæring

De tre store utfordringene å løse for videregående opplæring er frafall, etablering av nok læreplasser og motvirke sentralisering av skole- og fagtilbud som følge av regjeringens vedtak om fritt skolevalg

Elevene, også i videregående opplæring, trenger tett oppfølging og gode overganger. Vi må sikre en attraktiv fagopplæring ute i virksomhetene og bedriftene med instruktører/veiledere som blir godt skolert og som får kompetanseheving i vurderingsarbeid. Det samme gjelder for prøvenemndsmedlemmer.

Fagforbundet er skeptisk til Opplæringslovsutvalgets forslag om å fjerne paragrafene som regulerer partssamarbeidet og læreplanarbeidet. Vi mener dette svekker partenes innflytelse i fag- og yrkesopplæringa og er i strid med ILO-konvensjonen.

Tilgjengelighet rundt om i landet

Fagforbundet anerkjenner at det er krevende å ha en tilbudsstruktur i alle fylkene som dekker arbeidslivets behov for kompetanse, og som samtidig imøtekommer elevenes interesser og ønsker for framtiden. Det er også en utfordring at enkelte fag i fagopplæringa risikerer å dø ut om ikke spesielle tiltak settes i verk for å bevare kompetanse vi mener vi ikke kan miste.  Dette gjelder særlig tradisjonshåndverk.

Men dette kan også ramme fag i sentrale strøk, også fag som er «moderne», kan plutselig falle ut av tilbudsstrukturen p.g.a lave søkertall. F.eks. var det ei stund ikke Vg2 Kjemiprosessfag i Oslo og Akershus, et fag som kan brukes i vann og avløp. Dette tror vi er på plass nå, men det er uten tvil en kompetanse det er nødvendig å sikre. Det er uansett mange hensyn å ta i etablering av tilbudsstrukturen i videregående opplæring, og da er det viktig å ha et godt og aktivt samarbeid med yrkesopplæringsnemndene. Dette gjelder også ikke minst i arbeidet for å få nok læreplasser. Arbeidet for læreplasser må også trekke på innsatsen til ungdomsorganisasjonene, det faglig-politiske samarbeidet, og samarbeidet med de tillitsvalgte på arbeidsplassene, i kommunene og i bedriftene.

Fagforbundet arbeider for at lærere i yrkesfag har fagbrev og yrkesfaglærerutdanning. Disse må ikke diskrimineres ved ansettelser.

Fagforbundets medlemmer som arbeider i grunnopplæringa ønsker kompetanseheving, og å delta i den skolebaserte kompetansehevinga. Det er behov for etter- og videreutdanning for flere enn ledere og lærere.

Fagforbundet vil:

  • ha en helhetlig skoledag inkludert måltid, leksehjelp og fysisk aktivitet.
  • ha en SFO med rammeplan og nok voksne til stede for en trygg og sikker SFO med varierte aktiviteter.
  • få heltidskultur inn i skolen.
  • at SFO-tilbudet må styrkes i opplæringsloven, for å sikre et likt tilbud i hele landet.
  • lovfeste rett til gratis skolefritidsordning, og tilby fysisk aktivitet, mat, kreativ utfoldelse, lek og sosial læring.
  • at skolen gir elevene økt mulighet til å utvikle sosial, kulturell og estetisk kompetanse.
  • at elevene må få god yrkesveiledning av ansatte som har kompetanse fra yrkeslivet.
  • at alle virksomheter som tar inn lærlinger, må gi en garanti for å sikre at veileder har den kompetansen som skal til for å sikre et godt faglig opplæringstilbud til lærlingen.
  • at flere yrkesfaglærere med relevant fagbrev må tilsettes i fag- og yrkesopplæringen.
  • ha økt praksisretting av fag- og yrkesopplæringen. Fremtidens videregående må ta opp i seg både teoretisk kunnskap og praktisk kunnskap knyttet til yrkesutøvelsen
  • lovfeste rett til læreplass. 
  • at skolebiblioteket styrker sin rolle i skolen og at skolebibliotekarene inkluderes i det pedagogiske arbeidet. Alle skoler skal ha et levende skolebibliotek.
  • at ansatte tilbys relevante kompetansetiltak innen det psykososiale feltet i skolen.
  • videreutvikle en rådgivningstjeneste hvor flere ansatte har yrkes­faglig bakgrunn.
  • at barn med spesielle behov har tilstrekkelige ressurser også i SFO-tiden.
  • at alle ansatte i barnehage, SFO, skole og fritidsaktiviteter må ansvarliggjøres og involveres i det mobbeforebyggende arbeidet.
  • at alle ansatte i barnehage, SFO, skole og fritidsaktiviteter må ha kunnskap om mobbing og rutinene på den enkelte arbeidsplass.
  • at samarbeidet mellom ansatte og foreldre styrkes.
  • at medlemmer av prøvenemnder får lik opplæring

 

Høyskole- og universitetssektoren

Utdanning skal fortsatt være gratis, og studentene skal ha vilkår som gjør det mulig også å studere på heltid. Fagforbundet arbeider for et utdanningssystem som møter framtidas kompetansebehov, og til det trenger vi fortsatt gode offentlige og desentraliserte høyskoler og universitet. Den såkalte Nesna-saken tydeliggjorde dette behovet. For at studenter skal forberedes til arbeidslivet må utdanningene være praksisnære.

Fagskole/yrkesfaglig høyere utdanning

Fagskolen må bli bedre integrert i utdanningssystemet. Fagskoletilbudene har fått økt oppmerksomhet de seinere årene, men tilbudene er ulikt fordelt utover landet, og enkelte tilbud er for dyre å delta på. Fagforbundet har vært en aktiv pådriver for flere tilbud innen helse- og oppvekst, og flest tilbud er etablert innen helse og omsorg. Oppvekst har kommet etter hvert med noen få tilbud, men her er det forskjell på kostnader. Gjennom den gode statlige kompetansestrategien for barnehage kan barne- og ungdomsarbeider ta fagskole, f.eks. med tema «Barn med særskilte behov». Deltakere fra SFO og skole må, med noen få unntak, betale for disse tilbudene. 

Fagskoletilbud kan utvikles videre og flere studieplasser og flere digitale tilbud må på plass.

Kompetansereform

For framtida trenger Norge mennesker med kompetanse ervervet på mange arenaer. Fagarbeidere, fagskole-, universitets- og høgskoleutdannede vil være etterspurt. Det vil imidlertid ifølge Statistisk Sentralbyrå være færre jobber der det ikke kreves noen form for formell utdanning utover grunnskolen. Fagforbundet ønsker å sikre gode og mer likeverdige muligheter for kompetanseutvikling, etter- og videreutdanning for alle. Fagforbundet vil at det skal jobbes systematisk med kompetanseutvikling og kompetanseplaner i alle virksomheter. En viktig oppgave i dette arbeidet er at ingen yrkesgrupper og ansatte blir glemt.  Fagforbundet vil arbeide for at arbeidsgiver tilbyr nødvendig kompetanseheving ved reformer, omorganisering og teknologiske endringer. Det krever gode finansieringsordninger.

Fagbevegelsens representasjon på alle nivåer og arenaer der det tas beslutninger om kompetanseutvikling i arbeidslivet bidrar også til dette.

Fagforbundet vil:

  • sikre en kompetansereform for alle i arbeidslivet.
  • at det opprettes flere studier gjennom Y-veien.
  • opprette nye fag- og svennebrev på relevante yrkesområder.
  • kvalitetssikre og tilrettelegge eksisterende og nye voksenopplæringsordninger.
  • videreutvikle fagskoletilbudene for å gi flere påbygningsmuligheter.
  • jobbe for å få flere videre - og etterutdanningstilbud nettbasert.
  • at det etableres en utdannelse innen fritidspedagogikk.
  • ha gode offentlige og desentraliserte høyskoler og universiteter som samarbeider tett med det lokale arbeidslivet
  • ha bedre kvalitetssikring av realkompetansevurdering og dokumentasjon på alle utdanningsnivåer og i arbeidslivet. På grunnlag av slik dokumentasjon er det mulig med opptak til høyere utdanning.
  • at utdanningsinstitusjonene må samarbeide tett med lokalt og regionalt arbeidsliv.