Fagforbundet mener tillit er en forutsetning for gode offentlige tjenester

Fagforbundet er opptatt av gode offentlige velferdstjenester som gir oss innbyggere et trygt liv. Ved å gi offentlig ansatte mer tillit og mulighet til å bruke sin faglige kompetanse kan vi skape enda bedre helsetjenester, eldreomsorg og oppvekstvilkår ute i lokalsamfunnene våre.

I flere tiår har markedsprinsipper, såkalt «New Public Management» vært rådende for å effektivisere offentlig sektor. Jaget etter innsparinger går foran kvaliteten på tjenestene, og mer og mer rapportering erstatter tillit til at de ansatte kan gjøre jobbene sine. Fagforbundet har lenge jobbet for en tillitsreform som skal bygge på trepartssamarbeidet mellom politikere, ledere og de ansatte.

Tid til folk, ikke rapportering

Forskning viser at mer overvåkning gir mindre tillit. Ansatte får lavere mestringsfølelse og motivasjon når de ikke gis tillit i den jobben som skal utføres. Alle som jobber i offentlig sektor opplever stadig mer detaljstyring, utallige krav om måloppnåelse og nye rapporteringskrav. Alt på bekostning av medbestemmelse, kunnskap og faglige vurderinger.

Samarbeid og tillit

Fagforbundet vil skape bedre velferdstjenester og nå vedtatte mål gjennom samarbeid og tillit. I virksomheter hvor ledelse og tillitsvalgte samarbeider mer enn lov- og avtaleverket krever oppnås det gode resultater. Sykefraværet synker, trivselen øker og brukere av tjenestene blir mer fornøyde. Det påvirker tilliten både innad på arbeidsplassen og mellom tjenestene og brukerne.

Effektive velferdstjenester

Fagforbundet jobber for at du og dine kollegaer i offentlig sektor skal få utvikle arbeidsplassen deres. Kompetansen og erfaringene deres må tas i bruk og dere må kunne drøfte og finne løsninger på utfordringer. Det er slik vi skaper effektive velferdstjenester med høy kvalitet.

Grunnlag for tillitsreform?

I Sintefs analyse av utviklingen av den norske samarbeidsmodellen ("Demokrati i arbeidslivet – den norske samarbeidsmodellen som konkurransefortrinn", Levin et.al, 201254), framholdt de fire faktorer som grunnlaget for hvorfor den norske samarbeidsmodellen på virksomhetsnivå fungerer slik den gjør. Disse fire faktorene er:

  • Tillit mellom mennesker, aktører og insitusjoner.
  • Innovasjon og effektivitet, aksept for kontinuerlig produktivitetsutvikling og effektivisering.
  • Medvirkning og demokrati, lovfestet forankring av medbestemmelse og direkte innflytelse, medvirkning, for alle ansatte i virksomhetene
  • Utvikling og forsøk, kunnskapsbasert endringsprosesser, og vilje til organisatorisk ekseprimentering

Forutsetninger for en vellykket reform

  1. Godt partssamarbeid på arbeidsplassnivået gir det kommunale trepartssamarbeid et operativt organ for å implementere politiske vedtak,
  2. er også et kvalitetssikringssystem for at driftsenhetene blir godt skodd til å levere god tjenestekvalitet.
  3. Når det kommunale trepartssamarbeidet får en egen "driftsenhet" i kraft at partssammensatte utviklingsgrupper på arbeidsplassen, får de det vi kaller et driftsnært trepartssamarbeid.
  4. Det er nødvendig at medarbeiderne har riktig kompetanse, så en kartlegging kan være behjelpelig.
  5. Opplæring kan med fordel gis før endringene settes i gang. Mer tid, til å bli kjent med den nye hverdagen hjelper også.
  6. Opplæringen bør dessuten sikre realistiske forventninger og kunnskap om de man skal samarbeide med.
  7. Endringsprosesser som river opp gamle fagfellesskap kan med fordel undersøke om disse kan og bør opprettholdes på et vis.
  8. Andre faktorer går på selvbestemmelse og mulighet til å påvirke egen endring.
  9. Denne tilliten vil møtes av et behov for organisatorisk støtte, blant annet nedskrevne rutiner på rammer og strukturer, for å avverge usikkerhet.
  10. Det bør opprettes systemer for kommunikasjon og oppfølging.
  11. Dessuten bør støttefunksjoner til teamene få kompetanse i tillitsbasert ledelse.

Konkrete grep er nødvendige:

  • rammebevilgninger med frihet innenfor budsjettene og mellom år,
  • styrke tillitsbasert ledelseskultur og mer autonome medarbeidere,
  • opprydding i regler og dokumentasjonskrav.
  • Den norske modellen som grunnmur. Egenregi er en viktig forutsetning. Det kreves oversikt og helhetlig styring for å ta ut gevinstene av samarbeid på tvers og en enhetlig styring og ledelse.

Fagforbundet vil

  • ha en tillitsreform i hele offentlig sektor bygget på nærhet til brukerne, respekt for fagfolk og involvering av de ansatte. Reformen skal redusere rapportering og unødvendig byråkrati i alle virksomheter
  • legge vekt på tillit i statlige føringer på budsjett og økonomi, tildelinger, lov- og regelverk og målsettinger.
  • tilpasse de økonomiske styrings-, finansierings- og regnskapsmodellene, slik at de støtter opp om en tillitsbasert arbeidsmetodikk i offentlig sektor.
  • skape en åpen forvaltningskultur, hvor man kan lære og dele gjennom informasjonsdeling, samarbeid og samordning på tvers av etats- og sektorgrenser.
  • utvikle tillitsreformen med nye forsøks- og utviklingsprosjekter, og hente erfaring fra et stort antall prosjekter hvor partssamarbeid har vært fundament. Modellkommuneprosjekter og Kvalitetskommuneprogrammet
  • videreutvikle et samarbeidende og lærende tilsynssystem (som kan erstatte mye av dagens rapportering).
  • avslutte forsøksprosjektet med finansieringa av eldreomorg i statlig regi
  • bruke tillitsmodellen som fundament i lederutdanning og lederrekruttering  for offentlig sektor
  • hente og evaluere erfaringene vi gjør oss gjennom et brukernært forsknings- og forsøksarbeid
  • redusere avstandene mellom de som bestemmer og ansatte. Samarbeid øker tillit som øker gjennomføringskraft. Vellykket partssamarbeid på arbeidsplassnivået gir partssamarbeid et operativt organ for å implementere politiske vedtak og sikrer beslutningstagerne informasjon og vedtakskompetanse fra førstelinja.
  • Sikre at alle digitaliseringprosjekter skal ivareta bruker og ansatt-perspektivet ved innkjøp og investering. Norge skal være i front i digitalisering, for å sikre en enklere hverdag for innbyggerne og ansatte.