Fagforbundets politikk

Fagforbundet kjemper for et samfunn med små forskjeller og et rettferdig skattesystem. Det norske samfunnet, med et organisert arbeidsliv og likeverdige parter, økonomisk styring og offentlig velferd har skapt et av verdens likeste og beste land å bo i. Fagforbundet er en sterk pådriver for at velferdstjenestene skal drives i offentlig regi og frykter at privatisering vil ødelegge den velferdsstaten vi har bygd opp. Arbeidet vårt for å opprettholde og videreutvikle den norske samfunnsmodellen fortsetter for fullt.

Spørsmål og svar om Fagforbundet og politikk

Prinsipp- og handlingsprogrammet blir vedtatt av landsmøtet - som er Fagforbundets høyeste organ - og er derfor det som bestemmer hva Fagforbundet som organisasjon står for, og grunnlaget for arbeidet organisasjonen gjør.

Her finner du Fagforbundets prinsipp- og handlingsprogram

Hvis du vil endre prinsipp- og handlingsprogrammet må du foreslå endringer til din lokale fagforening som i sin tur kan fremme forslaget ditt videre i organisasjonen. 

Fagforbundet mener utdanningsspolitikken må legge til rette for læring hele livet. Spesielt er vi opptatt av at det er nok læreplasser for ungdom på vei inn i arbeidslivet og at all kompetanse verdsettes. På den måten kan vi få effektiv bruk av de ansatte, og erstatte profesjonskamp med samarbeid.

Fagforbundet mener en god kommune- og fylkeskommuneøkonomi er en forutsetning for et godt oppvekst- og opplæringstilbud i hele landet.

Les mer om hva Fagforbundet mener om utdanningspolitikk

For å løse klimakrisa må vi tenke globalt, men handle lokalt. Derfor er kommunene en viktig aktør for å skape et klimapositivt samfunn. Kommunene og våre medlemmer 

Håndteringen av nåværende og framtidige konsekvenser av klimaendringene krever en langsiktig og helhetlig tilnærming. Disse hensynene kan kun ivaretas om kommunene har kontroll og ansvar for tjenesten sine sjøl.

Kommunene kan gjennom systematisk jobbing med renovasjon og gjenvinning, innkjøp, arealplanlegging, transport, vann og avløp bidra til å snu klimakrisa. For å få det til må kommunene får rammer og kompetanse til både å håndtere økte risiko og planlegge for minska utslipp.

Flere kommuner integrerer miljø- og klimaspørsmål i HMS-arbeidet, og kan vise til hvordan systematisk miljøinnsats gir resultater. Gjennom partssammensatte utvalg, og med de tillitsvalgte og verneombud som pådrivere, kan de ansatte gjøre en stor og viktig forskjell.

En vellykket klimapolitikk er mer enn bare utslippskutt. En vellykket klimapolitikk sikrer ren luft, trygghet fra naturkatastrofer, et sosialt sikkerhetsnett som muliggjør omstilling, næringspolitikk som skaper trygge jobber, utjamning av inntekt, mer fritid og mindre arbeid.

Når klimapolitikken nå skal ut av seminarer og utredninger og inn i folks hverdag, er første bud rettferdighet. Uten at folk opplever at alle bidrar etter evne, kommer vi ikke i mål. Det er derfor fagbevegelsen krever rettferdig klimaomstilling. 

Fagforbundets vedtatte politikk om klima og miljø:

Prisnsipp og handlingsprogramme

Det er desidert flest kvinner som jobber deltid. Derfor er heltid et likestillingsspørsmål, som både handler om økonomi og et forutsigbart og trygt liv. Jobber du deltid og jakter vakter vet du ikke når, eller om, du skal jobbe - og det vet ikke banken din heller. Derfor har mange som jobber deltid problemer med å skaffe seg huslån.

Fagforbundet mener det er veldig viktig at alle skal ha rett til hel stilling og fast ansettelse. Vi arbeider for å lovfeste retten til full stilling.

Fagforbundet arbeider for at ansettelser skal skje i hele stillinger og at deltidsansettelser skal være et unntak fra denne hovedregelen.

Fagforbundet har gått fra å si at deltid skal være en mulighet og at den ufrivillige deltiden skal fjernes, til å sette mål om at også kvinnedominert sektor i arbeidslivet skal ha en heltidskultur. 

Forbundets måte å jobbe for heltid på er endret. Før hadde forbundet oppmerksomhet på enkeltmedlemmer og hva som kunne gjøres for at de skulle få hele stillinger. Nå er vi opptatt av hele arbeidsplassen, gjerne også hele kommunen, eller hele sykehuset.

Fagforbundet er opptatt av gode offentlige velferdstjenester som gir oss innbyggere et trygt liv. Ved å gi offentlig ansatte mer tillit og mulighet til å bruke sin faglige kompetanse kan vi skape enda bedre helsetjenester, eldreomsorg og oppvekstsvilkår ute i lokalsamfunnene våre.

I flere tiår har markedsprinsipper, såkalt «New Public Management» vært rådende for å effektivisere offentlig sektor. Jaget etter innsparinger går foran kvaliteten på tjenestene, og mer og mer rapportering erstatter tillit til at de ansatte kan gjøre jobbene sine. Fagforbundet har lenge jobbet for en tillitsreform som skal bygge på trepartssamarbeidet mellom politikere, ledere og de ansatte. 

Les mer om tillitsreform

 

Fagforbundet jobber for en sterk og gratis offentlig helsetjeneste, der alle yrkesgruppene blir anerkjent for den jobben de gjør for at sykehusene skal fungere optimalt. Fagforbundet har et eget sykehuskontor som har ansvaret for denne jobben.  

Privatisering

Framtidas utfordringer skal ikke løses med enda mer privatisering av helsetjenester. Tjenester må tas tilbake i egenregi. Vi skal øke antallet hele faste stillinger og redusere bruk av innleie. Det er viktig at de rødgrønne fortsatt er en garantist for bruk av «den norske modellen» i praksis og stimulerer til partssamarbeid og medbestemmelse på alle nivåer.

Vi må stramme inn bruk av rammeavtaler og avtaler med privatpraktiserende spesialister  i spesialisthelsetjenesten og ta støttefunksjoner tilbake i egenregi. Beredskapen i pandemien har vist hvor viktig det er å kunne omdisponere folk på tvers av avdelinger. Dette dreier seg om kjøkken/kantinedrift, vaskeri, renhold, vektertjenester. Et viktig tiltak er å fjerne ordningen med nøytral moms i helseforetakene som stimulerer til konkurranseutsetting

 

Sykehusstruktur

Lokalsykehusene med akuttberedskap er nødvendige for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn. Generelt er Fagforbundet mot  ytterligere sentralisering av spesialisthelsetjenesten. Det skal være meget godt begrunnet. Bakgrunnen for dette er at det alt er gjennomført betydelige endringer i spesialisthelsetjenesten (og til dels innen legevaktsområder i primærhelsetjenesten) i sentraliserende retning. Sentralisering av spesialisthelsetjenesten kan også forsterke sentralisering av primærhelsetjenesten når utdanningstilbud og lokale fagmiljøer forsvinner.  Kanskje bør vi snu problemstillingen og bidra til å finne løsninger (både på kvalitetskrav og arbeidstidsbestemmelser) som gjør at denne utviklingen bremses.

Arbeidstidsbestemmelser i seg selv gir ikke motivasjon for sentralisering, da det ligger et stort lokalt handlingsrom som benyttes i dag, deriblant flere langturnusavtaler for ambulansetjenester på mindre steder, mens vanlige turnusløsninger der det ikke er mulig med hvile mellom oppdrag. Hvis det brukes som grunnlag for sentralisering, så hopper man bukk over dette poenget, og ser kun på den sentrale godkjenningsmekanismen for unntak etter 10-12(4).  

Hvis lokalsykehusene sikres arbeidsro og ikke opplever en konstant trussel om å frata de funksjoner med påfølgende frykt for nedleggelse, er det også lettere å beholde personell.  Ved små sykehus må de ansatte ofte være mer fleksible på arbeidsoppgaver og områder de arbeider på. Derfor vil det trolig på disse sykehusene være enda viktigere enn ellers at de såkalte «støttetjenestene» drives i egen regi og ikke konkurranseutsettes. Stedlig ledelse har også vist seg å være viktig ved de mindre sykehusene som har opplevd at den reelle lederen er plassert på et annet sted – gjerne ved et av de større sykehusene i foretaket. Heltidskultur og kompetanseløfter er svært viktig og rekrutterende!

Bevilgningene til spesialisthelsetjenesten må stå  i samsvar med de oppgaver og tjenester som skal utføres.

 

Helseforetaksmodell

Fagforbundet vil ha en aktiv politisk styring med spesialisthelsetjenesten. Sykehussektoren må tilbake til folkevalgt styring og demokratisk kontroll. Styrene i helseforetakene må bestå av politisk valgte representanter med lokal forankring og representanter fra arbeidstakerorganisasjonene.

Oppsplitting og konkurranseutsetting svekker den norske modellen innen offentlige tjenester. Derfor bør de rødgrønne ha konkrete svar på finansiering, sentralisering og foretaksmodell, og uavhengig av hva som står i programmet prøve å finne enn felles rødgrønn plattform for spesialisthelsetjeneste før valget. Styring av sykehusene dreier seg også om etablering av stedlig ledelse.

Fagforbundet vil:

  • Øke den folkevalgte styringen med politikere som svarer til et folkevalgt nivå
  • Endre finansieringssystemet med økt vekt på rammeoverføringer
  • Fjerne ordningen med fritt behandlingsvalg
  • Fjerne ordningen ned nøytral merverdiavgift for helseforetakene
  • Ha en gjennomgang av bruken av privatpraktiserende avtalespesialister
  • Videreføre sykehusene sitt ansvar for egen eiendomsforvaltning
  • Ta tjenester tilbake i egenregi

 

Samhandling

Det har fra flere hold vært pekt på at helseforetakene blir den dominerende part og at dette kan hindre god samhandling. Det trolig helt nødvendig med samarbeid og avtaler som i mye større grad enn i dag må detaljeres og operasjonaliseres. Et av de største hindrene for samhandling og samarbeid i dag er muligheter for økonomisk «svarteperspill» mellom kommuner og helseforetak. Alle tiltak som bidrar til å hindre dette og en avklart og omforent finansiering av tiltakene, vil trolig også føre til bedre samhandling.  

Fødetilbud

Det må iverksette en stor satsing i tilbudet til nyfødte og fødende. Fødestuene må få tilstrekkelig kapasitet og bemanning til å gi et godt tilbud.Kommunene må tilføres ressurser til å følge opp de nyfødte etter hjemkomst. Antallet barnepleiere og jordmødre må økes betraktelig for å kunne gi en god tjeneste.

Akuttmedisin

Vi foreslår nå i Stortinget at det skal være forskriftsfestede responstider for blålystjenstene. Det bør også stilles tydeligere krav til utstyr og faglig kompetanse i ambulansetjenesten. Norge har en av verdens beste luftambulansetjenester og det skal vi fortsatt ha. Men kostnadene økte med 128 millioner kroner eller 11,27 % fra 2017 til 2018.

Luftambulansetjenesten sin andel i 2018 av de totale kostnadene til all ambulansetjeneste utgjorde 19,64 % som er en økning på 1 % siden 2017. Likevel viser tallene at bilambulansetjenesten håndterer 96,5 % av alle ambulanseoppdrag og tar 96 % av økningen i ambulanseoppdrag fra 2015 til 2017. Fagforbundet mener derfor at bilambulansene utgjør ryggraden i ambulansetjenesten og må prioriteres.

 

Helseberedskap

Corona-epidemien har vist at norsk helseberedskap ikke var klar til å møte det mest sannsynlige beredskapsscenarioet, en pandemi. I fremtiden må vi satse på lokal legemiddelproduksjon, produksjon av medisinsk utstyr, særlig smittevernutstyr og grep som sikrer mulighet for rask kapasitetsøkning i sykehusene. Det gjelder også for planlegging og bygging av framtidas sykehus. Vi bygger sykehus som mange mener har for liten kapasitet, selv i en normal driftssituasjon.

Desentralisert studietilbud

Debatten rundt Høgskolen i Nesna, og Danmarks prosjekt med å desentralisere høyskoletilbud for å styrke distriketene og fagkompetanse utee i kommunene viser at dette er rett vei å gå. Desentraliserte utdanningstilbud som kan tas på deltid og/eller nett har vist seg å være en suksess i helseutdanningene og rekruttere ofte voksne studenter som er etablert med familie etc og har lokal tilhørighet. Disse tilbudene har det blitt færre av etter sentralisering av universitets- og høgskoler. Innenfor fagopplæringa er det også viktig å kunne rekruttere lærlinger som har lokal tilhørighet. Aktuelt særlig i ambulansefaget. 

Målretta rekrutteringsstrategier som Menn i helse og Jobbvinner er suksesser som bør videreføres. Dernest må man få til en mer strategisk og dynamisk kompetanseplanlegging, sånn at man kan rekruttere folk og så utdanne dem, utifra behovene i tjenesten! Et mer sømløst utdanningssystem må til  - hvor man får på plass flere y-veier (til både sykepleier- og vernepleierkompetanse og gjerne flere slike løp som lar seg kombinere med å stå i jobb også) og man må få ordnet det slik at fagskoleutdanning kan integreres i høyskole/universitetsutdanninger. En betydelig styrking av fylkeskommunenes fagbrev på jobb-ordninger, både økonomisk og innholdsmessig, må til. Må også se på ordninger som gjør det lettere for voksne uten relevant arbeidserfaring å kvalifisere seg til f.eks. helsefagarbeidere.

Tillitsreform

En tillitsmodell fordrer at de ansatte får brukt og utviklet sin kompetanse. Det handler om nærhet, trygghet og forutsigbarhet. Men det handler også om å gi større tillit til faglige vurderinger på bekostning av telling og rapportering. I tillegg gjelder den norske modellen med godt partssamarbeid, medvirkning og medbestemmelse her. Det er trolig fortsatt et stort potensiale for forbedring her, men en viktig forutsetning er å ha tjenestene i egenregi og ikke fragmentert.

Helseforsikring

Private helseforsikringer er i vekst og må begenses. Markedet er todelt med behandlingsforsikring og forsikring rundt kritisk sykdom. Det er viktig at det private markedet ikke fortsetter å vokse og trekke ytterligere kapasitet og ressurser ut av det offentlig helsevesenet. Økt bruk av private forsikringer og behandlinger øker køen og ventetida i det offentlig ytterligere.

Dette betyr flere ting. Kapasiteten i offentlige sykehus er for lav og ventetida for lang. Da må vi utvide den offentlige kapasiteten, og ta høyde for at koronapandemien kan skape lengre ventelister

Det må vurderes å begrense offentlig ansatte leger og annet personell sin mulighet til å jobbe for private klinikker på fritida/avspassering. Dette kan reguleres strengere. Økt beskatning av slike gode, evt. ikke fradragsrett for arbeidsgiver for slike premier bør utredes, det kan utgjøre i praksis relativt lite for de som har god råd.

Fagforbundet har et politisk engasjement og et faglig-politisk samarbeid fordi vi ser at det er bra for dine rettigheter som arbeidstaker. Vi bryr oss med politikk fordi det er den mest effektive måten å beskytte våre medlemmers interesser på.

Fagforbundet er ikke politisk nøytral, men vi er sjølsagt politisk uavhengig. Vi har et prinsipp- og handlingsprogram som er vedtatt etter en demokratisk behandling i organisasjonen. Handlingsprogrammet er grunnlaget for den politikken og de kravene vi til enhver tid fremmer.

Fagforbundet vet at det er politikerne som bestemmer og vår jobb er å bruke vår innflytelse for å sikre våre medlemmers lønns- og arbeidsvilkår.

Ved privatisering og konkurranseutsetting vet vi av erfaring at lønn, pensjoner og andre rettigheter som oftest blir dårligere. Derfor er det bedre for våre medlemmer at de politiske partiene som styrer er enige med oss. På den måten er sjansene for privatisering mindre - og hvis det skjer - større muligheter for å verne våre medlemmers rettigheter.

I valgkampen i 2015 påviste vi hvordan to av våre medlemmer tapte lønn og pensjon når jobben deres ble privatisert.

Arbeidsmiljøloven, hovedavtalen og tariffavtalene er avgjørende for å ivareta rettighetene til arbeidstakerne. Det handler om retten til hele og faste stillinger. Om å ha ei arbeidstid og en arbeidsbelastning som setter oss i stand til å jobbe fram til pensjonsalder.

Les mer om hvordan Fagforbundet jobber for et anstendig arbeidsliv

Da den blåblå regjeringen overtok etter valget i 2013 begynte arbeidet med å forandre arbeidsmiljøloven. Fra 1. juli 2015 ble endringene i arbeidsmiljøloven satt i verk. Et tilbakeskritt for norsk arbeidsliv, mener Fagforbundet.

For deg som arbeidstaker er det derfor ikke det samme hvem som styrer. Og siden Fagforbundet eksisterer for å ta vare på dine interesser som arbeidstaker bryr vi oss med politikk. Fordi det virker.

Uttalelser fra Fagforbundets landsstyre

Se flere artikler

Mette mener

Se flere artikler

Fagforbundets høringssvar

Fagforbundet mener Akson kan reddes

Fagforbundet, Tannlegeforeningen og Legeforeningen mener Akson kan reddes – hvis helsearbeidere og IT-arkitekter samarbeider tett basert på moderne teknologiforståelse. De tre forbundene har sendt en felles uttalelse til Helse- og omsorgsdepartementet.