Fagforbundets politikk

Fagforbundet kjemper for et samfunn med små forskjeller og et rettferdig skattesystem. Det norske samfunnet, med et organisert arbeidsliv og likeverdige parter, økonomisk styring og offentlig velferd har skapt et av verdens likeste og beste land å bo i. Fagforbundet er en sterk pådriver for at velferdstjenestene skal drives i offentlig regi og frykter at privatisering vil ødelegge den velferdsstaten vi har bygd opp. Arbeidet vårt for å opprettholde og videreutvikle den norske samfunnsmodellen fortsetter for fullt.

Spørsmål og svar om Fagforbundet og politikk

Prinsipp- og handlingsprogrammet blir vedtatt av landsmøtet - som er Fagforbundets høyeste organ - og er derfor det som bestemmer hva Fagforbundet som organisasjon står for, og grunnlaget for arbeidet organisasjonen gjør.

Her finner du Fagforbundets prinsipp- og handlingsprogram

Hvis du vil endre prinsipp- og handlingsprogrammet må du foreslå endringer til din lokale fagforening som i sin tur kan fremme forslaget ditt videre i organisasjonen. 

Det er desidert flest kvinner som jobber deltid. Derfor er heltid et likestillingsspørsmål, som både handler om økonomi og et forutsigbart og trygt liv. Jobber du deltid og jakter vakter vet du ikke når, eller om, du skal jobbe - og det vet ikke banken din heller. Derfor har mange som jobber deltid problemer med å skaffe seg huslån.

Fagforbundet mener det er veldig viktig at alle skal ha rett til hel stilling og fast ansettelse. Vi arbeider for å lovfeste retten til full stilling.

Fagforbundet arbeider for at ansettelser skal skje i hele stillinger og at deltidsansettelser skal være et unntak fra denne hovedregelen.

Fagforbundet har gått fra å si at deltid skal være en mulighet og at den ufrivillige deltiden skal fjernes, til å sette mål om at også kvinnedominert sektor i arbeidslivet skal ha en heltidskultur. 

Forbundets måte å jobbe for heltid på er endret. Før hadde forbundet oppmerksomhet på enkeltmedlemmer og hva som kunne gjøres for at de skulle få hele stillinger. Nå er vi opptatt av hele arbeidsplassen, gjerne også hele kommunen, eller hele sykehuset.

Fagforbundet er opptatt av gode offentlige velferdstjenester som gir oss innbyggere et trygt liv. Ved å gi offentlig ansatte mer tillit og mulighet til å bruke sin faglige kompetanse kan vi skape enda bedre helsetjenester, eldreomsorg og oppvekstsvilkår ute i lokalsamfunnene våre.

I flere tiår har markedsprinsipper, såkalt «New Public Management» vært rådende for å effektivisere offentlig sektor. Jaget etter innsparinger går foran kvaliteten på tjenestene, og mer og mer rapportering erstatter tillit til at de ansatte kan gjøre jobbene sine. Fagforbundet har lenge jobbet for en tillitsreform som skal bygge på trepartssamarbeidet mellom politikere, ledere og de ansatte. 

Les mer om tillitsreform

 

Fagforbundet mener en god kommune- og fylkeskommuneøkonomi er en svært viktig forutsetning for et godt oppvekst- og opplæringstilbud i hele landet.

Barnehage - kvalitet

Barnehagene må være en arena for omsorg, sosial utvikling, kreativitet, utfoldelse og mangfold. Fagforbundet ønsker et variert og kvalitativt godt faglig pedagogisk opplegg med god omsorg for barna i henhold til lov og rammeplan for barnehage. Prinsippet om barnets beste er sentralt.

God kvalitet i barnehagene bygges opp med et inkluderende arbeidsmiljø med god ledelse og kompetanseheving og kompetanseutvikling for alle de ansatte. En grundig implementering av rammeplanen må til.

Et barnehagebasert kvalitetsarbeid krever at alle bidrar, får bidra, og der ledelsen har forventninger til, og er åpen for, alle ansattes bidrag i arbeidet.  God kvalitet innebærer også god kommunikasjon med foreldrene, og at barn får medvirke.

Leker og annet utstyr må være i orden, og det må være god og hensiktsmessig tilgang på slikt materiell. (GoBan-undersøkelsen ved Oslo Met fant at dette ikke alltid var tilfellet.)

Fagforbundets medlemmer melder at det i deler av barnehagedagen er varierende og tidvis for lite bemanning.  Nok voksne for barnet hele dagen er en forutsetning for en barnehage som ivaretar hele barnet hele dagen, for at barn med særskilte behov blir ivaretatt, og der barn som trenger norskopplæring, får det integrert i barnehagedagen.

Representativitet blant de ansatte må så langt mulig reflektere samfunnet, det gjelder også i forhold til kjønn. Flerspråklige ansatte er en ressurs. Det er et mål at flere menn blir ansatt i barnehage

Det digitale har nådd barnehagen, og ikke bare som verktøy i administrasjonen, og heller ikke som passiviserende verktøy, men brukt kreativt og skapende i samspill med og integrert i aktiviteter. (eks. bruk av digitale mikroskop, ta bilder med nettvett, animasjon, musikk, film og forming, kombinasjoner av det en- og flerdimensjonale med mer). Vi må både sikre at de ansatte her kompetanse på digitale verktøy og hensyn ta at ikke alle barn har lik tilgang til det digitale. Barnehagen skal utjevne sosiale forskjeller.

Eieform

Fagforbundet sier nei til profitt i velferden. Barnehagene finansieres av offentlige tilskudd og brukerbetaling, og inntektene skal ifølge barnehageloven komme barna til gode. Det er vanskelig at private godkjenninger ikke kan løses opp. Når en kommune har overskudd av barnehageplasser tvinges kommunen til å legge ned de kommunale. Utbytteproblematikken må løses. Gevinst ved drift av barnehager tas bare delvis ut som utbytte, men også gjennom andre kreative løsninger som husleie og kjøp av tjenester innenfor samme konsern.

Fagforbundet vil:

  • at barne- og ungdomsarbeideren sin kompetanse synliggjøres, gjennom blant annet å ha yrkeskonkurranser, og ved å følge opp konklusjonene fra barne- og ungdomsarbeiderprosjektet.
  • at det rekrutteres flere menn til sektoren og utdanningene.
  • at det blir vedtatt en egen forskrift til opplæringsloven for håndtering av medisinering i barnehage, skole og SFO. Forskriften skal ha tydelige grenser på hva som er helsehjelp og hva som er praktisk hjelp ved medisinhåndtering.
  • styrke samarbeidet mellom barnehage, SFO og skole.
  • at alle ansatte i skole og barnehage har tilgang til digitale verktøy av god kvalitet.
  • gjøre barnehagen gratis.
  • ha en bemanningsnorm i barnehagen: to barn per voksen for barn under tre år og fem barn per voksne for barn over tre år. Barn skal defineres som tre år fra den måneden de fyller tre år. Bemanningsnormen må på plass før man øker pedagognormen.
  • at det lovfestes at 25 prosent av de ansatte skal være utdannet barne- og ungdomsarbeidere og at 50 prosent har barnehagelærerutdanning eller tilsvarende.
  • at alle samiske barn får opplæring i samisk språk og kultur i barnehagen.

 

Grunn- og videregående opplæring

Fagforbundet vil ha en desentralisert offentlig fellesskole med utdanning for alle. En god offentlig fellesskole og lik rett til utdanning er grunnleggende for å sikre like muligheter for alle. Felles læringsarenaer bidrar også til at vi som samfunn kan lykkes med likestilling, integrering og sosial utjevning.

Fagforbundet ønsker en helhetlig skoledag inkludert måltid, leksehjelp og fysisk aktivitet.

Læring og tidlig innsats

Fagforbundet vil styrke fokuset på tidlig innsats. Det er bedre å satse tidlig og effektivt på alle nivåer, enn å reparere seinere. Gode grunnleggende ferdigheter er avgjørende for seinere utdanning og arbeid.

Mer om arbeidslivet i læreplanene

Sammen med LO og andre forbund har Fagforbundet stått på for å få temaer om arbeidslivet inn i fagfornyelsen, men dette fins det lite aksept for. Alle elever har bruk for å lære om arbeidslivet, både gjennom teoretiske og praktiske fag og oppgaver. Det å lære om den norske modellen, om demokrati i arbeidslivet og at man som arbeidstaker har rettigheter og plikter er viktig. Dette gjelder både elever som tar sikte på ei yrkesfaglig utdanning og elever som sikter seg mot studieforberedende.

Mobbing

Fagforbundet vil minne om at arbeidet mot mobbing må fortsette i hele oppvekst og skolesektoren og alle de ansatte må stadig få kompetanseheving i dette temaet. Dette gjelder flere enn lærere og ledere. For eksempel må også skolesekretærene være forberedt, ha god informasjon om og kjenne skolens rutiner når det gjelder meldinger som mottas om mobbing. I en mobbesak må man arbeide med og overfor alle parter. Det beste arbeidet gjøres i det daglige ved å etablere et trygt og godt barnehage-, skole-, SFO og fritidsmiljø. Ledelse og kompetanse er sentralt i dette arbeidet, det samme er alles årvåkne innsats på laget rundt barn og unge.

Bruk alle yrker og deres kompetanse

Fagforbundet organiserer flere yrkesgrupper i barnehage, skole, SFO og på fritidsarenaen. F.eks. skolesekretærer, assistenter, renholdere, bibliotekarer, barne- og ungdomsarbeidere og byggdriftere. Alle trengs på laget rundt barn og unge. Fagforbundet opplever for ofte at en del av disse yrkesgruppene usynliggjøres, ikke blir godt nok representert eller presentert, og ikke får den anerkjennelsen de fortjener i sitt arbeid. Skolebiblioteket må styrkes, også digitalt, skolebibliotek bidrar til økte leseferdigheter og sosial utjevning.

Rådgivningstjenesten

Fagforbundet mener en styrket rådgivningstjeneste er nødvendig. Fra fagbevegelsen blir det ofte sagt at dagens rådgivningstjeneste i skolen er for orientert mot akademiske yrker og studieforberedende utdanningsprogram. I Norge har vi et svært kjønnsdelt arbeids- og utdanningsmarked, dette må vi sammen prøve å gjøre noe med. Derfor må elever trygges i egne valg, slik at de også tør å bryte barrierer.

Rådgivningstjenesten i grunnopplæringa dekker også den sosialpedagogiske rådgivningen. I ei tid der unge strever på mange vis, er det bra at de har noen å henvende seg til, inkludert en sosialpedagogisk rådgivningstjeneste.

Videregående opplæring

De tre store utfordringene å løse for videregående opplæring er frafall, etablering av nok læreplasser og motvirke sentralisering av skole- og fagtilbud som følge av regjeringens vedtak om fritt skolevalg

Elevene, også i videregående opplæring, trenger tett oppfølging og gode overganger. Vi må sikre en attraktiv fagopplæring ute i virksomhetene og bedriftene med instruktører/veiledere som blir godt skolert og som får kompetanseheving i vurderingsarbeid. Det samme gjelder for prøvenemndsmedlemmer.

Fagforbundet er skeptisk til Opplæringslovsutvalgets forslag om å fjerne paragrafene som regulerer partssamarbeidet og læreplanarbeidet. Vi mener dette svekker partenes innflytelse i fag- og yrkesopplæringa og er i strid med ILO-konvensjonen.

Tilgjengelighet rundt om i landet

Fagforbundet anerkjenner at det er krevende å ha en tilbudsstruktur i alle fylkene som dekker arbeidslivets behov for kompetanse, og som samtidig imøtekommer elevenes interesser og ønsker for framtiden. Det er også en utfordring at enkelte fag i fagopplæringa risikerer å dø ut om ikke spesielle tiltak settes i verk for å bevare kompetanse vi mener vi ikke kan miste.  Dette gjelder særlig tradisjonshåndverk.

Men dette kan også ramme fag i sentrale strøk, også fag som er «moderne», kan plutselig falle ut av tilbudsstrukturen p.g.a lave søkertall. F.eks. var det ei stund ikke Vg2 Kjemiprosessfag i Oslo og Akershus, et fag som kan brukes i vann og avløp. Dette tror vi er på plass nå, men det er uten tvil en kompetanse det er nødvendig å sikre. Det er uansett mange hensyn å ta i etablering av tilbudsstrukturen i videregående opplæring, og da er det viktig å ha et godt og aktivt samarbeid med yrkesopplæringsnemndene. Dette gjelder også ikke minst i arbeidet for å få nok læreplasser. Arbeidet for læreplasser må også trekke på innsatsen til ungdomsorganisasjonene, det faglig-politiske samarbeidet, og samarbeidet med de tillitsvalgte på arbeidsplassene, i kommunene og i bedriftene.

Fagforbundet arbeider for at lærere i yrkesfag har fagbrev og yrkesfaglærerutdanning. Disse må ikke diskrimineres ved ansettelser.

Fagforbundets medlemmer som arbeider i grunnopplæringa ønsker kompetanseheving, og å delta i den skolebaserte kompetansehevinga. Det er behov for etter- og videreutdanning for flere enn ledere og lærere.

Fagforbundet vil:

  • ha en helhetlig skoledag inkludert måltid, leksehjelp og fysisk aktivitet.
  • ha en SFO med rammeplan og nok voksne til stede for en trygg og sikker SFO med varierte aktiviteter.
  • få heltidskultur inn i skolen.
  • at SFO-tilbudet må styrkes i opplæringsloven, for å sikre et likt tilbud i hele landet.
  • lovfeste rett til gratis skolefritidsordning, og tilby fysisk aktivitet, mat, kreativ utfoldelse, lek og sosial læring.
  • at skolen gir elevene økt mulighet til å utvikle sosial, kulturell og estetisk kompetanse.
  • at elevene må få god yrkesveiledning av ansatte som har kompetanse fra yrkeslivet.
  • at alle virksomheter som tar inn lærlinger, må gi en garanti for å sikre at veileder har den kompetansen som skal til for å sikre et godt faglig opplæringstilbud til lærlingen.
  • at flere yrkesfaglærere med relevant fagbrev må tilsettes i fag- og yrkesopplæringen.
  • ha økt praksisretting av fag- og yrkesopplæringen. Fremtidens videregående må ta opp i seg både teoretisk kunnskap og praktisk kunnskap knyttet til yrkesutøvelsen
  • lovfeste rett til læreplass. 
  • at skolebiblioteket styrker sin rolle i skolen og at skolebibliotekarene inkluderes i det pedagogiske arbeidet. Alle skoler skal ha et levende skolebibliotek.
  • at ansatte tilbys relevante kompetansetiltak innen det psykososiale feltet i skolen.
  • videreutvikle en rådgivningstjeneste hvor flere ansatte har yrkes­faglig bakgrunn.
  • at barn med spesielle behov har tilstrekkelige ressurser også i SFO-tiden.
  • at alle ansatte i barnehage, SFO, skole og fritidsaktiviteter må ansvarliggjøres og involveres i det mobbeforebyggende arbeidet.
  • at alle ansatte i barnehage, SFO, skole og fritidsaktiviteter må ha kunnskap om mobbing og rutinene på den enkelte arbeidsplass.
  • at samarbeidet mellom ansatte og foreldre styrkes.
  • at medlemmer av prøvenemnder får lik opplæring

 

Høyskole- og universitetssektoren

Utdanning skal fortsatt være gratis, og studentene skal ha vilkår som gjør det mulig også å studere på heltid. Fagforbundet arbeider for et utdanningssystem som møter framtidas kompetansebehov, og til det trenger vi fortsatt gode offentlige og desentraliserte høyskoler og universitet. Den såkalte Nesna-saken tydeliggjorde dette behovet. For at studenter skal forberedes til arbeidslivet må utdanningene være praksisnære.

Fagskole/yrkesfaglig høyere utdanning

Fagskolen må bli bedre integrert i utdanningssystemet. Fagskoletilbudene har fått økt oppmerksomhet de seinere årene, men tilbudene er ulikt fordelt utover landet, og enkelte tilbud er for dyre å delta på. Fagforbundet har vært en aktiv pådriver for flere tilbud innen helse- og oppvekst, og flest tilbud er etablert innen helse og omsorg. Oppvekst har kommet etter hvert med noen få tilbud, men her er det forskjell på kostnader. Gjennom den gode statlige kompetansestrategien for barnehage kan barne- og ungdomsarbeider ta fagskole, f.eks. med tema «Barn med særskilte behov». Deltakere fra SFO og skole må, med noen få unntak, betale for disse tilbudene. 

Fagskoletilbud kan utvikles videre og flere studieplasser og flere digitale tilbud må på plass.

Kompetansereform

For framtida trenger Norge mennesker med kompetanse ervervet på mange arenaer. Fagarbeidere, fagskole-, universitets- og høgskoleutdannede vil være etterspurt. Det vil imidlertid ifølge Statistisk Sentralbyrå være færre jobber der det ikke kreves noen form for formell utdanning utover grunnskolen. Fagforbundet ønsker å sikre gode og mer likeverdige muligheter for kompetanseutvikling, etter- og videreutdanning for alle. Fagforbundet vil at det skal jobbes systematisk med kompetanseutvikling og kompetanseplaner i alle virksomheter. En viktig oppgave i dette arbeidet er at ingen yrkesgrupper og ansatte blir glemt.  Fagforbundet vil arbeide for at arbeidsgiver tilbyr nødvendig kompetanseheving ved reformer, omorganisering og teknologiske endringer. Det krever gode finansieringsordninger.

Fagbevegelsens representasjon på alle nivåer og arenaer der det tas beslutninger om kompetanseutvikling i arbeidslivet bidrar også til dette.

Fagforbundet vil:

  • sikre en kompetansereform for alle i arbeidslivet.
  • at det opprettes flere studier gjennom Y-veien.
  • opprette nye fag- og svennebrev på relevante yrkesområder.
  • kvalitetssikre og tilrettelegge eksisterende og nye voksenopplæringsordninger.
  • videreutvikle fagskoletilbudene for å gi flere påbygningsmuligheter.
  • jobbe for å få flere videre - og etterutdanningstilbud nettbasert.
  • at det etableres en utdannelse innen fritidspedagogikk.
  • ha gode offentlige og desentraliserte høyskoler og universiteter som samarbeider tett med det lokale arbeidslivet
  • ha bedre kvalitetssikring av realkompetansevurdering og dokumentasjon på alle utdanningsnivåer og i arbeidslivet. På grunnlag av slik dokumentasjon er det mulig med opptak til høyere utdanning.
  • at utdanningsinstitusjonene må samarbeide tett med lokalt og regionalt arbeidsliv.

Fagforbundet jobber for en sterk og gratis offentlig helsetjeneste, der alle yrkesgruppene blir anerkjent for den jobben de gjør for at sykehusene skal fungere optimalt. Fagforbundet har et eget sykehuskontor som har ansvaret for denne jobben.  

Privatisering

Framtidas utfordringer skal ikke løses med enda mer privatisering av helsetjenester. Tjenester må tas tilbake i egenregi. Vi skal øke antallet hele faste stillinger og redusere bruk av innleie. Det er viktig at de rødgrønne fortsatt er en garantist for bruk av «den norske modellen» i praksis og stimulerer til partssamarbeid og medbestemmelse på alle nivåer.

Vi må stramme inn bruk av rammeavtaler og avtaler med privatpraktiserende spesialister  i spesialisthelsetjenesten og ta støttefunksjoner tilbake i egenregi. Beredskapen i pandemien har vist hvor viktig det er å kunne omdisponere folk på tvers av avdelinger. Dette dreier seg om kjøkken/kantinedrift, vaskeri, renhold, vektertjenester. Et viktig tiltak er å fjerne ordningen med nøytral moms i helseforetakene som stimulerer til konkurranseutsetting

 

Sykehusstruktur

Lokalsykehusene med akuttberedskap er nødvendige for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn. Generelt er Fagforbundet mot  ytterligere sentralisering av spesialisthelsetjenesten. Det skal være meget godt begrunnet. Bakgrunnen for dette er at det alt er gjennomført betydelige endringer i spesialisthelsetjenesten (og til dels innen legevaktsområder i primærhelsetjenesten) i sentraliserende retning. Sentralisering av spesialisthelsetjenesten kan også forsterke sentralisering av primærhelsetjenesten når utdanningstilbud og lokale fagmiljøer forsvinner.  Kanskje bør vi snu problemstillingen og bidra til å finne løsninger (både på kvalitetskrav og arbeidstidsbestemmelser) som gjør at denne utviklingen bremses.

Arbeidstidsbestemmelser i seg selv gir ikke motivasjon for sentralisering, da det ligger et stort lokalt handlingsrom som benyttes i dag, deriblant flere langturnusavtaler for ambulansetjenester på mindre steder, mens vanlige turnusløsninger der det ikke er mulig med hvile mellom oppdrag. Hvis det brukes som grunnlag for sentralisering, så hopper man bukk over dette poenget, og ser kun på den sentrale godkjenningsmekanismen for unntak etter 10-12(4).  

Hvis lokalsykehusene sikres arbeidsro og ikke opplever en konstant trussel om å frata de funksjoner med påfølgende frykt for nedleggelse, er det også lettere å beholde personell.  Ved små sykehus må de ansatte ofte være mer fleksible på arbeidsoppgaver og områder de arbeider på. Derfor vil det trolig på disse sykehusene være enda viktigere enn ellers at de såkalte «støttetjenestene» drives i egen regi og ikke konkurranseutsettes. Stedlig ledelse har også vist seg å være viktig ved de mindre sykehusene som har opplevd at den reelle lederen er plassert på et annet sted – gjerne ved et av de større sykehusene i foretaket. Heltidskultur og kompetanseløfter er svært viktig og rekrutterende!

Bevilgningene til spesialisthelsetjenesten må stå  i samsvar med de oppgaver og tjenester som skal utføres.

 

Helseforetaksmodell

Fagforbundet vil ha en aktiv politisk styring med spesialisthelsetjenesten. Sykehussektoren må tilbake til folkevalgt styring og demokratisk kontroll. Styrene i helseforetakene må bestå av politisk valgte representanter med lokal forankring og representanter fra arbeidstakerorganisasjonene.

Oppsplitting og konkurranseutsetting svekker den norske modellen innen offentlige tjenester. Derfor bør de rødgrønne ha konkrete svar på finansiering, sentralisering og foretaksmodell, og uavhengig av hva som står i programmet prøve å finne enn felles rødgrønn plattform for spesialisthelsetjeneste før valget. Styring av sykehusene dreier seg også om etablering av stedlig ledelse.

Fagforbundet vil:

  • Øke den folkevalgte styringen med politikere som svarer til et folkevalgt nivå
  • Endre finansieringssystemet med økt vekt på rammeoverføringer
  • Fjerne ordningen med fritt behandlingsvalg
  • Fjerne ordningen ned nøytral merverdiavgift for helseforetakene
  • Ha en gjennomgang av bruken av privatpraktiserende avtalespesialister
  • Videreføre sykehusene sitt ansvar for egen eiendomsforvaltning
  • Ta tjenester tilbake i egenregi

 

Samhandling

Det har fra flere hold vært pekt på at helseforetakene blir den dominerende part og at dette kan hindre god samhandling. Det trolig helt nødvendig med samarbeid og avtaler som i mye større grad enn i dag må detaljeres og operasjonaliseres. Et av de største hindrene for samhandling og samarbeid i dag er muligheter for økonomisk «svarteperspill» mellom kommuner og helseforetak. Alle tiltak som bidrar til å hindre dette og en avklart og omforent finansiering av tiltakene, vil trolig også føre til bedre samhandling.  

Fødetilbud

Det må iverksette en stor satsing i tilbudet til nyfødte og fødende. Fødestuene må få tilstrekkelig kapasitet og bemanning til å gi et godt tilbud.Kommunene må tilføres ressurser til å følge opp de nyfødte etter hjemkomst. Antallet barnepleiere og jordmødre må økes betraktelig for å kunne gi en god tjeneste.

Akuttmedisin

Vi foreslår nå i Stortinget at det skal være forskriftsfestede responstider for blålystjenstene. Det bør også stilles tydeligere krav til utstyr og faglig kompetanse i ambulansetjenesten. Norge har en av verdens beste luftambulansetjenester og det skal vi fortsatt ha. Men kostnadene økte med 128 millioner kroner eller 11,27 % fra 2017 til 2018.

Luftambulansetjenesten sin andel i 2018 av de totale kostnadene til all ambulansetjeneste utgjorde 19,64 % som er en økning på 1 % siden 2017. Likevel viser tallene at bilambulansetjenesten håndterer 96,5 % av alle ambulanseoppdrag og tar 96 % av økningen i ambulanseoppdrag fra 2015 til 2017. Fagforbundet mener derfor at bilambulansene utgjør ryggraden i ambulansetjenesten og må prioriteres.

 

Helseberedskap

Corona-epidemien har vist at norsk helseberedskap ikke var klar til å møte det mest sannsynlige beredskapsscenarioet, en pandemi. I fremtiden må vi satse på lokal legemiddelproduksjon, produksjon av medisinsk utstyr, særlig smittevernutstyr og grep som sikrer mulighet for rask kapasitetsøkning i sykehusene. Det gjelder også for planlegging og bygging av framtidas sykehus. Vi bygger sykehus som mange mener har for liten kapasitet, selv i en normal driftssituasjon.

Desentralisert studietilbud

Debatten rundt Høgskolen i Nesna, og Danmarks prosjekt med å desentralisere høyskoletilbud for å styrke distriketene og fagkompetanse utee i kommunene viser at dette er rett vei å gå. Desentraliserte utdanningstilbud som kan tas på deltid og/eller nett har vist seg å være en suksess i helseutdanningene og rekruttere ofte voksne studenter som er etablert med familie etc og har lokal tilhørighet. Disse tilbudene har det blitt færre av etter sentralisering av universitets- og høgskoler. Innenfor fagopplæringa er det også viktig å kunne rekruttere lærlinger som har lokal tilhørighet. Aktuelt særlig i ambulansefaget. 

Målretta rekrutteringsstrategier som Menn i helse og Jobbvinner er suksesser som bør videreføres. Dernest må man få til en mer strategisk og dynamisk kompetanseplanlegging, sånn at man kan rekruttere folk og så utdanne dem, utifra behovene i tjenesten! Et mer sømløst utdanningssystem må til  - hvor man får på plass flere y-veier (til både sykepleier- og vernepleierkompetanse og gjerne flere slike løp som lar seg kombinere med å stå i jobb også) og man må få ordnet det slik at fagskoleutdanning kan integreres i høyskole/universitetsutdanninger. En betydelig styrking av fylkeskommunenes fagbrev på jobb-ordninger, både økonomisk og innholdsmessig, må til. Må også se på ordninger som gjør det lettere for voksne uten relevant arbeidserfaring å kvalifisere seg til f.eks. helsefagarbeidere.

Tillitsreform

En tillitsmodell fordrer at de ansatte får brukt og utviklet sin kompetanse. Det handler om nærhet, trygghet og forutsigbarhet. Men det handler også om å gi større tillit til faglige vurderinger på bekostning av telling og rapportering. I tillegg gjelder den norske modellen med godt partssamarbeid, medvirkning og medbestemmelse her. Det er trolig fortsatt et stort potensiale for forbedring her, men en viktig forutsetning er å ha tjenestene i egenregi og ikke fragmentert.

Helseforsikring

Private helseforsikringer er i vekst og må begenses. Markedet er todelt med behandlingsforsikring og forsikring rundt kritisk sykdom. Det er viktig at det private markedet ikke fortsetter å vokse og trekke ytterligere kapasitet og ressurser ut av det offentlig helsevesenet. Økt bruk av private forsikringer og behandlinger øker køen og ventetida i det offentlig ytterligere.

Dette betyr flere ting. Kapasiteten i offentlige sykehus er for lav og ventetida for lang. Da må vi utvide den offentlige kapasiteten, og ta høyde for at koronapandemien kan skape lengre ventelister

Det må vurderes å begrense offentlig ansatte leger og annet personell sin mulighet til å jobbe for private klinikker på fritida/avspassering. Dette kan reguleres strengere. Økt beskatning av slike gode, evt. ikke fradragsrett for arbeidsgiver for slike premier bør utredes, det kan utgjøre i praksis relativt lite for de som har god råd.

Fagforbundet har et politisk engasjement og et faglig-politisk samarbeid fordi vi ser at det er bra for dine rettigheter som arbeidstaker. Vi bryr oss med politikk fordi det er den mest effektive måten å beskytte våre medlemmers interesser på.

Fagforbundet er ikke politisk nøytral, men vi er sjølsagt politisk uavhengig. Vi har et prinsipp- og handlingsprogram som er vedtatt etter en demokratisk behandling i organisasjonen. Handlingsprogrammet er grunnlaget for den politikken og de kravene vi til enhver tid fremmer.

Fagforbundet vet at det er politikerne som bestemmer og vår jobb er å bruke vår innflytelse for å sikre våre medlemmers lønns- og arbeidsvilkår.

Ved privatisering og konkurranseutsetting vet vi av erfaring at lønn, pensjoner og andre rettigheter som oftest blir dårligere. Derfor er det bedre for våre medlemmer at de politiske partiene som styrer er enige med oss. På den måten er sjansene for privatisering mindre - og hvis det skjer - større muligheter for å verne våre medlemmers rettigheter.

I valgkampen i 2015 påviste vi hvordan to av våre medlemmer tapte lønn og pensjon når jobben deres ble privatisert.

Arbeidsmiljøloven, hovedavtalen og tariffavtalene er avgjørende for å ivareta rettighetene til arbeidstakerne. Det handler om retten til hele og faste stillinger. Om å ha ei arbeidstid og en arbeidsbelastning som setter oss i stand til å jobbe fram til pensjonsalder.

Les mer om hvordan Fagforbundet jobber for et anstendig arbeidsliv

Da den blåblå regjeringen overtok etter valget i 2013 begynte arbeidet med å forandre arbeidsmiljøloven. Fra 1. juli 2015 ble endringene i arbeidsmiljøloven satt i verk. Et tilbakeskritt for norsk arbeidsliv, mener Fagforbundet.

For deg som arbeidstaker er det derfor ikke det samme hvem som styrer. Og siden Fagforbundet eksisterer for å ta vare på dine interesser som arbeidstaker bryr vi oss med politikk. Fordi det virker.

Uttalelser fra Fagforbundets landsstyre

Lønnstyveri må avdekkes og straffeforfølges

Landsstyret i Fagforbundet gleder seg over at regjeringa har imøtekommet Fagforbundets krav om å kriminalisere lønnstyveri. Det har nemlig ikke vært likhet for loven i Norge: Arbeidstakere har fått strenge straffer for mindre forseelser, mens arbeidsgivere ikke har fått straff for alvorlige forbrytelser mot arbeidstakere.

Se flere artikler

Mette mener

Vi trenger flere verdifulle jobber

Koronakrisa vil ha sterk innvirkning på livene våre, og arbeidslivet vårt, i lang tid framover. Mange av Fagforbundets medlemmer har jobbet mye, med risiko for selv å bli smittet. De vet ikke hva som venter i tida framover, og om det kommer en ny smittetopp.

Se flere artikler

Fagforbundets høringssvar

Grunnleggende IKT-infrastruktur i helseforetakene

Det er uholdbart at det stadig oppstår situasjoner hvor helseopplysninger fryktes å være på avveie og hvor disse kan falle hendene på fremmede makter.

27.04.2018