Kommunikasjonsstrategi for Fagforbundet 2020/2021

Kommunikasjonsarbeidet til Fagforbundet skal bidra til å gi medlemmene og tillitsvalde innverknad på samfunnsutviklinga og makt over lønns-, pensjons og arbeidsvilkår. Kommunikasjonstiltaka skal nyttast til å verve nye medlemmer og bygge organisasjon, slik at tariffmakta til medlemmene og forbundet blir større. Det er eit mål for dette arbeidet at Fagforbundet skal stå fram som eit sterkt og samla forbund, men også som eit stort forbund med eit mangfald av yrkesgrupper, interesser og meiningar.

Gjennom ulike kommunikasjonstiltak skal Fagforbundet gi medlemmene og samfunnet elles informasjon om viktige spørsmål i arbeids- og samfunnslivet, og forbundets syn på desse. Samtidig skal kommunikasjonsarbeidet gi Fagforbundet og samfunnet elles innsyn i yrka, arbeidssituasjonen, interessene og synspunkta til medlemmene. Kommunikasjonen skal vera mangfaldig, men også samanhengande og til å kjenne igjen, både i form og innhald.

Fagforbundet skal kommunisere gjennom dei kanalane som medlemmene nyttar, og der dei ønsker å kommunisere med forbundet. I ei tid der medlemmene endrar tar i bruk nye kommunikasjonskanalar, skal forbundet utvikle tilbodet. Dei tillitsvalde skal få kunnskap og verktøy som gjer det lettare å nå ut til medlemmene og samfunnet elles.

Landsstyret i Fagforbundet har i Strategiplanen for 2020 vedtatt å prioritere fem saksfelt eller område, noko som også skal prege kommunikasjonsarbeidet. Dei prioriterte områda er:

  • Heiltid og likelønn

  • Offentlege tenester i eigenregi

  • Organisasjonsbygging og tariffmakt
  • Fag­, yrkes­ og kompetanseutvikling
  • Miljø og klima

Viktige hendingar i 2020 og 2021 vil også prege kommunikasjonsarbeidet til Fagforbundet:

  • Hundreårsjubileet for skipinga av Norsk Kommunearbeiderforbund 14. februar 2020
  • Hovudtariffoppgjeret i 2020 og mellomoppgjeret i 2021
  • Stendi-saka (tidlegare Aleris) i lagmannsretten i 2020 eller 2021
  • LO-kongressen i 2021
  • Stortingsvalkampen i 2021
  • Landskonferansane for ungdom, pensjonistar og yrkesseksjonar i 2021
  • Landsmøtet i Fagforbundet i 2021

Medlemmene og dei tillitsvalde er dei viktigaste målgruppene for kommunikasjonsarbeidet. Medlemmene og dei tillitsvalde skal få informasjon om kva rettar dei har, korleis Fagforbundet arbeider for deira interesser og kva syn forbundet har på ulike saker. Dessutan skal organisasjonen få informasjon om kva medlemmene og dei tillitsvalde meiner.

Medlemsundersøkinga viser at mange av medlemmene er svært fornøgde med medlemskapet, samtidig som dei meiner det er viktig å vera medlem. Dette gjer at medlemmene og dei tillitsvalde er viktige ressursar i kommunikasjonsarbeidet til forbundet.

Fagforbundet skal drive kommunikasjonsarbeid retta mot:

  • potensielle medlemmer for å styrke organisasjonen og makta til medlemmene.
  • folk flest, for å auke kjennskapen til arbeidssituasjonen til medlemmene og auke støtta til synspunkta til Fagforbundet.
  • styresmaktene for å styrke gjennomslaget for politikken til Fagforbundet nasjonalt og lokalt.
  • samarbeidande organisasjonar, for å bygge alliansar som gir Fagforbundet styrkt innverknad på samfunnsutviklinga.
  • arbeidsgivarorganisasjonar for å gi Fagforbundet større tariffmakt.

Det viktigaste kommunikasjonsarbeidet til Fagforbundet skjer mellom dei tillitsvalde og medlemmene, både gjennom direkte kontakt og ulike kommunikasjonskanalar. Derfor skal det leggast til rette for at denne kommunikasjonen skal bli enda betre, blant anna ved at dei tillitsvalde får god informasjon, opplæring og verktøy i arbeidet sitt.

Medlemmene meiner at e-post og kontakt med tillitsvalde er dei viktigaste kanalane for informasjon frå forbundet, viser medlemsundersøkinga. E-post er ein effektiv og rimeleg måte å nå ut til medlemmene, men kan også oppfattast som pågåande. Fagforbundet nasjonalt sender sjeldan ut e-post retta til alle medlemmene, og det er grunn til å tru at bruken av e-post som kommunikasjonskanal skjer i varierande grad frå forbundsregionar og foreiningar. Fagforbundet har i dag e-postadressene til rundt 270 000 medlemmer, og for å kunne nå alle med e-post, er det ønskeleg å få korrekte adresser til så mange som mogleg. Dette er også viktig fordi personvernlovgiving gjer det vanskeleg å nytte medlemslister til å nå medlemmene gjennom sosiale media.

Den direkte kontakten mellom tillitsvalde og medlemmer blir betre dersom tillitsvalde har tilgang til informasjonsmateriell, som brosjyrar og løpesetlar. Dette er også sentralt i kontakt med potensielle medlemmer.  Fleire av organisasjonsledda i Fagforbundet gir i dag ut eigne nyheitsbrev på e-post, særleg retta mot tillitsvalde og ulike yrkesgrupper. Dette gjeld blant anna Fagbladet, Oss tillitsvalgte, dei fire yrkesseksjonane og fleire lokale foreiningar.

Medlemsportalen er ein kommunikasjonskanal som gjer det lettare for medlemmene å hjelpe seg sjølv, noko som reduserer presset på Servicesenteret. Portalen inneheld også effektive verktøy for tillitsvalde, for eksempel for å sende sms/e-post til medlemmene, lage materiell, halde kurs og gjennomføre arbeidsplassbesøk. I 2018 vart det sendt om lag 300 000 tekstmeldingar og 1700 e-postar til nesten 750 000 mottakarar med desse verktøya.

I valkampen 2019 vart det gjennomført eit ringeprosjekt, der ein nytta eit verktøy for systematisk kontakt med medlemmer med telefon. Erfaringane frå prosjektet var gode, og Fagforbundet bør vurdere å nytte slike ringeverktøy i ulike samanhengar, t.d. i samband med verving og valkamp.  Dette kan gi forbundet meir informasjon om kva medlemmene er opptatt av, men også skaffe informasjon, som e-postadresser.

Tiltak

Fagforbundet skal:

  • produsere trykksaker og informasjonsmateriell som gjer at Fagforbundet er lett å kjenne igjen, og som har høg kvalitet på tekst, illustrasjonar/foto og grafisk utforming,
  • fornye, bygge opp og vedlikehalde fotoarkiv som kan nyttast av ulike organisasjonsledd.
  • sende medlemmene e-post med informasjon frå Fagforbundet i dei samanhengar det er ønskeleg. Det blir utarbeidd ein plan for systematisk bruk av e-post i kommunikasjonen med medlemmene, både på nasjonalt og lokalt plan.
  • skaffe e-postadressene til fleire av medlemmene.
  • skaffe godkjenning frå medlemmene til å kunne kommunisere med dei gjennom sosiale media, blant anna i samband med innmelding.
  • nytte e-post til direkte informasjon til medlemmene om tariffoppgjera deira, som eit supplement til tariffplakatar og annan informasjon som går via dei tillitsvalde.
  • utvikle malar og andre hjelpemiddel som gjer det lettare for tillitsvalde i forbundsregionar, foreiningar og andre organisasjonsledd å publisere nyheitsbrev.
  • gi tillitsvalde tilbod om kommunikasjonskurs som blant anna skal gi opplæring i kommunikasjon retta mot eigne medlemmer gjennom ulike kanalar.
  • betre innhaldet i medlemsportalen.
  • sette i verk ein ny medlemsportal som også fungerer som telefon-app.
  • tillitsvalde har tilgang til informasjonsmateriell, som brosjyrar og løpesetlar. Dette er også sentralt i kontakt med potensielle medlemmer.  Fleire av organisasjonsledda i Fagforbundet gir i dag ut eigne nyheitsbrev på e-post, særleg retta mot tillitsvalde og ulike yrkesgrupper. Dette gjeld blant anna Fagbladet, Oss tillitsvalgte, dei fire yrkesseksjonane og fleire lokale foreiningar.

     

Fagbladet er hovudkanalen for Fagforbundet for å nå ut til alle medlemmene, ved sidan av kontakten mellom tillitsvalde og medlemmer. Papirutgåva når ut til alle medlemmer på papir ti gonger i året, og i tillegg blir saker publisert dagleg på fagbladet.no og i Fagbladets nyheitsbrev, som går til 140 000 mottakarar. Fagbladet tar i stor grad opp saker som gjeld medlemmene og saker som er viktige for forbundet. Ni av ti medlemmer les Fagbladet, viser medlemsundersøkinga.

Fagbladet blir styrt etter redaktørplakaten, som inneber at det er redaktøren som avgjer kva som skal bli publisert. Dette betyr at Fagforbundet må behandle Fagbladet som eit journalistisk uavhengig medium. Likevel er Fagbladet viktigare for kommunikasjonsarbeidet til Fagforbundet enn andre media, fordi bladet når ut til alle medlemmer og fordi redaksjonen er meir opptatt av forbundet og medlemmene våre enn andre. Dessutan er det Fagforbundet som legg dei økonomiske rammene for verksemda til Fagbladet.

Fagbladet har høg journalistisk kvalitet, og bidrar også til at saker om forbundet og medlemmene blir spreidd til eit breiare publikum via sosiale media og gjennom samarbeidet med frifagbevegelse.no.

Tiltak

Fagforbundet skal:

  • sørge for at Fagbladet kjem ut til alle medlemmene på papir ti gonger i året.
  • bidra til at det blir utvikla ein god digital versjon av Fagbladet, som eit tilbod til dei som ikkje ønsker å få tilsendt papirutgåva. På sikt er det ønskeleg at fleire vel å få Fagbladet digitalt, av miljømessige og økonomiske grunnar.
  • gi Fagbladet høve til å utvikle digital publisering retta mot medlemmene i ulike kanalar.
  • formidle tips og innspel til Fagbladet om saker og forhold som betyr mykje for medlemmene.
  • ha løpande publisering av nyheitsstraumen til Fagbladet på fagforbundet.no.

Oss tillitsvalgte er hovudkanalen for Fagforbundet til å nå ut til dei meir enn 18 000 tillitsvalde, ved sidan av kontakten gjennom dei ulike organisasjonsledda. Oss tillitsvalgte skal bidra til å gjera dei tillitsvalde betre rusta til å utøve verva sine, ved å formidle informasjon om konkrete, praktiske og politiske saker knytt til Fagforbundet. I motsetning til Fagbladet, blir ikkje Oss tillitsvalgte styrt etter redaktørplakaten, noko som betyr at forbundet har større innverknad på innhaldet i bladet. Nær ni av ti tillitsvalde les Oss tillitsvalgte, viser medlemsundersøkinga.

Papirutgåva kjem ut til alle tillitsvalde ti gonger i året, og desse utgåvene er også tilgjengeleg elektronisk via ein app. App-løysinga gjer at ein kan redusere frekvensen på papirutgåva av Oss tillitsvalgte, og frigjera betydelege beløp ved elektronisk publisering. Nyheitsbrevet Oss tillitvalgte blir til vanleg sendt ut ein gong i veka til nær 30 000 mottakarar, hovudsakleg tillitsvalde og aktive medlemmer.

Tiltak

Fagforbundet skal:

  • gi dei tillitsvalde om lag ti utgåver av Oss tillitsvalgte i året.
  • arbeide for at fleire går over til å lesa Oss tillitsvalgte digitalt, av økonomiske og miljømessige grunnar. For å oppnå dette, kan frekvensen av papirutgåva bli redusert gradvis.
  • vurdere om nyheitsbrevet Oss tillitsvalgte skal bli utvikla til «Fagforbundets nyhetsbrev», som kan gå ut tillitsvalde og andre interesserte.

Nettsidene er ein stadig viktigare del av kommunikasjonsarbeidet til Fagforbundet, fordi medlemmene har auka bruken og nyttar nettet dagleg. Samla har Fagforbundet 421 ulike nettstader med meir enn sju millionar sidevisingar årleg, noko som omfattar fagforbundet.no, sidene til forbundsregionane og foreiningane. 40 prosent av brukarane er medlemmer, 40 prosent er tillitsvalde, 10 prosent er tilsette og 10 prosent er andre brukarar. Medievaneundersøkinga til LO tyder på at over 90 prosent av medlemmene meiner at nettsida til forbundet i «stor» eller «noen grad» inneheld informasjonen dei treng.

Strategien bak fagforbundet.no er å:

  • hjelpe medlemmer med å forstå og ta hand om eigne lønns- og arbeidsvilkår.
  • hjelpe tillitsvalde med å hjelpe medlemmer.
  • synleggjera politikken til Fagforbundet for medlemmer, tillitsvalde og folk elles.
  • bidra til at brukarane i større grad kan hjelpe seg sjølve.

Fagforbundet.no skal ikkje vera ei nettavis som prioriterer nyheiter, men ein nettstad der medlemmer, tillitsvalde og andre kan finne svar og løysingar på det dei lurer på. Nettsidene skal bidra til å synleggjera dei ulike yrkesgruppene i Fagforbundet, styrke yrkesidentiteten til medlemmene og verve nye medlemmer. Nettsidene til forbundsregionane og foreiningane skal gjera det lettare for medlemmene å få kontakt med sine tillitsvalde, eller bli leia vidare til svar på det dei lurer på.

 

Dei seinare åra har det vorte drive ei omfattande utvikling av fagforbundet.no, og sidene til forbundsregionane og foreiningane blir også oppgraderte. Dei lokale nettsidene skal knytast tettare saman med fagforbundet.no, slik at det blir eit heilskapleg inntrykk når det gjeld utsjånad og innhald. Det er framleis den enkelte fagforeininga og forbundsregionen som skal ha ansvaret for lokalt innhald.

Tiltak

Fagforbundet skal:

  • bruke nettsidene til å vise kva Fagforbundet brenn for, og få fram engasjementet for rettferd i arbeids- og samfunnslivet, og internasjonal solidaritet.
  • gi medlemmene hjelp til sjølvhjelp på nettsidene, både når det gjeld spørsmål dei lurer på og til å handtere sitt eige medlemskap.
  • oppdatere dei ulike yrkessidene kontinuerleg.
  • utvikle nettsidene visuelt.
  • gi tillitsvalde tilgang til verktøy og malar som gjer det lettare å publisere på nettsidene.

Fagforbundet skal i større grad bruke sosiale media til å kommunisere med medlemmene og dei tillitsvalde. Sosiale media skal nyttast til verving, og for å nå fram til ulike grupper med sakene og synspunkta til forbundet.

LOs medievaneundersøking viser at medlemmene til Fagforbundet nyttar sosiale media for å få informasjon om fagrørsla. Etter Fagbladet, er nettsida og sosiale media dei viktigaste kjeldene til slik informasjon for medlemmene. Undersøkinga viser at Facebook er det sosiale mediet våre medlemmer nyttar mest. Rundt 80 prosent av LO-medlemmene (nær halvparten er med i Fagforbundet), er aktive på sosiale media og nær halvparten skriv eller produserer innhald. 41 prosent seier at dei forventar å finne informasjon frå fagrørsla på Facebook.

Samtidig som Facebook er dominerande, går bruken av andre sosiale media kraftig opp. Rundt 60 prosent av LO-medlemmene er no aktive på Snapchat, 40 prosent på Instagram og 30 prosent på YouTube. Ni prosent av LO-medlemmene følger Twitter aktivt. Unge medlemmer er vesentleg meir aktive på Snapchat, Instagram og YouTube enn eldre.

Strategien til Fagforbundet er å vera til stades i dei sosiale media der vi når fram til medlemmene, potensielle medlemmer og folk flest. Derfor vil vi også framover prioritere bruk av Facebook framfor andre sosiale media. Vi skal vera aktive på Facebook for å skape debatt og merksemd om Fagforbundet og det forbundet står for. Målet er å opplyse, skape engasjement, styrke identiteten til medlemmene og bidra til å sette dagsorden for den offentlege samtalen. Fagforbundet skal i all hovudsak skape eige innhald eller dele innhald som er viktig for oss. I noko grad skal Fagforbundet betale for at innlegg skal nå fram til fleire.

Fagforbundets nasjonale Facebook-side har rundt 40 000 følgarar, og i tillegg har yrkesseksjonane, forbundsregionane,  mange av foreiningane – og andre organisasjonsledd eigne Facebook-sider. Dei mest populære innlegga på den nasjonale sida kan nå opp mot ein million brukarar, og skaper tusenvis av «likar-klikk», reaksjonar og delingar. Det er eit viktigare mål at følgarane er aktive enn at Fagforbundet har flest muleg følgarar, blant anna fordi Facebook fungerer slik at dette gjer det lettare å nå ut til fleire med innlegga og postane.

Fagforbundet nasjonalt produserer innhald til Facebook dagleg, og i periodar enda hyppigare, som når ut til relativt mange. Likevel er det eit potensiale i å nå langt fleire i målgruppene til forbundet gjennom Facebook. Det er behov for å styrke kompetansen rundt publisering i Facebook og andre sosiale media i alle ledd av organisasjonen. På nasjonalt plan inneber det å produsere meir multimedialt innhald, der vi nyttar grafikk, animasjon og film i større grad enn i dag. Dessutan må det utviklast verktøy og malar som gjer at tillitsvalde lettare kan produsere innhald som når fram til fleire.

Nasjonalt er Fagforbundet også til stades på Instagram (rundt 2500 følgarar), Snapchat, YouTube og Twitter (om lag 6000 følgarar). Strategien til Fagforbundet er å vera synlege og kunne nåast i desse kanalane fordi medlemmene våre er der. Fagforbundet skal i åra framover nytte Snapchat og Instagram meir enn i dag. Vi skal framleis bruke Twitter i nokon grad, særleg for å nå fram til politikarar og journalistar.

Bruken av podkast er stigande blant medlemmene. LOs medievaneundersøking viser at 17 prosent av medlemmene opplyser at dei nyttar podkast. Likevel hentar få informasjon om fagrørsla i podkastar, og berre ein prosent av medlemmene ventar å finne slik informasjon i podkastar. Fleire tillitsvalde ønsker at Fagforbundet skal ta i bruk podkast, og det er sett i gang arbeid med dette i administrasjonen og lokalt.

Podkast er eit relativt nytt medium som kan fungere godt blant anna som medlemsopplysing og opplæring av tillitsvalde. Samtidig er det relativt kostnads- og tidkrevjande å produsere ein podkast som når fram til mange. Den viktigaste podkasten i fagrørsla er «Rørsla», produsert av Fri fagbevegelse. Sidan hausten 2018 har ein radiojournalist vore tilsett for å produsere i underkant av ein podkast kvar veke, i samarbeid med andre journalistar i LO Media. «Rørsla» held høg og stabil kvalitet. Etter eitt års tid har kvar episode omlag 1 000 lyttarar.

Tiltak

Fagforbundet skal:

  • styrke aktiviteten i sosiale media, og særleg prioritere Facebook. Det er eit mål å få fleire følgarar og auka brukarengasjement.
  • utarbeide eit strategidokument for bruken av sosiale media.
  • auke produksjonen av multimedialt innhald.
  • arbeide for at medlemmer, tillitsvalde, tilsette og andre i enda større grad deler innhald frå Fagforbundet i sosiale media.
  • utvikle fleire verktøy som tillitsvalde kan nytte for å nå fram i sosiale media.
  • samarbeide med Fagforbundet Ung om aktivitet på Instagram, Snapchat og YouTube.
  • vurdere korleis ein skal styrke aktiviteten på Instagram, Snapchat og YouTube. Eitt alternativ er å gå saman med LO eller andre forbund for å skape ein «digital tillitsvald» i desse kanalane.
  • systematisere bruken av betalte innlegg på Facebook, Instagram og Snapchat.
  • vurdere bruken av podkast og film som ein del av tillitsvaldopplæringa i forbundet.
  • bidra at podkastar som «Rørsla» dekker saker som er viktige for Fagforbundet, og distribuere desse podkastane gjennom dei digitale kanalane til forbundet.
  • styrke opplæringa i bruk av sosiale media i kommunikasjonskursa.

 

Fagforbundet skal drive eit aktivt mediaarbeid for å styrke interessene til medlemmene og organisasjonen. I dag oppnår Fagforbundet omfattande mediaaomtale både i nasjonale, regionale og lokale media. Fagforbundet er mykje omtala samanlikna med dei fleste andre forbund, viser mediadatabasen Retriever. Likevel er ikkje forbundet så mykje nemnt i media som storleiken skulle tilseie. Det er særleg krevjande å få gjennomslag i radio og fjernsyn.

Mediavanane til folk flest er i rask endring. Det har vore eit markant fall i lesinga av papiraviser, og nettutgåvene til avisene har berre i nokon grad kompensert for dette. Likevel brukar 83 prosent av befolkninga norske aviser på nett eller papir kvar dag, og 67 prosent brukar det digitale innhaldet til avisene, viser undersøkinga Forbruker & Media. Størsteparten av avislesinga skjer no på mobiltelefonar, samtidig som det blir mindre bruk av lineær («direkte») bruk av radio og fjernsyn. Den same endringa i mediabruken skjer blant medlemmene i LO og Fagforbundet, viser LOs medievaneundersøking.

Endringane i mediabransjen har gitt redaksjonane vesentleg mindre ressursar og færre journaliststillingar. Dette har ført nedprioritering av stoff om arbeidsliv og fagrørsla. Samtidig er det stor interesse for dette stoffet, noko fagblada og Fri fagbevegelse har utnytta i digitale kanalar. Nedskjeringane i dei tradisjonelle massemedia, gjer at Fagforbundets og fagrørslas eigne kommunikasjonskanalar har vorte viktigare for å nå ut til både medlemmer, potensielle medlemmer og folk flest.

Trass i dette gir massemedia framleis Fagforbundet høve til å nå ut til mange av dei vi vil nå. Fagforbundet skal arbeide for meir mediadekking fordi:

  • det gir medlemmene identitet og fellesskap.
  • medlemmer og tillitsvalde får argument i saker som er viktige for forbundet.
  • omdømmet til Fagforbundet blir styrkt.
  • det blir lettare å verve nye medlemmer.
  • vi ønsker å synleggjera yrka og interessene til medlemmene våre..
  • synspunkta våre skal nå fram til fleire av dei vi ønsker å kommunisere med.
  • media set dagsorden for samfunnsdebatten.

Fagforbundet skal vera bevisste på kven vi vil nå med kva bodskap, og ut frå dette prioritere kva media vi vil bruke lokalt, regionalt og nasjonalt. I nokre samanhengar skal vi nytte kronikkar og debattinnlegg, men vi når ut til fleire ved å skaffe oss redaksjonell omtale.

Tiltak

Fagforbundet skal:

  • arbeide for meir omtale i massemedia av medlemmene, dei tillitsvalde og forbundet, og av meiningane våre.
  • legge til rette for at alle ledd av organisasjonen driv eit aktivt arbeid mot massemedia. Tillitsvalde og tilsette skal ta kontakt med redaksjonar for å følge opp saker som er publisert og forsøke å reise nye saker.
  • bidra til at tillitsvalde lokalt, regionalt og nasjonalt prioriterer tid til mediaarbeid.
  • legge vekt på at medlemmer og lokale tillitsvalde blir sentrale i mediadekkinga.
  • utarbeide kronikkar og debattinnlegg i særleg viktige saker, blant anna på bakgrunn av vedtak i landsstyret.
  • republisere eller dele mediasaker om Fagforbundet gjennom eigne kanalar.
  • styrke det lokale og regionale mediaarbeidet ved at forbundsregionane vurderer å gi tillitsvalde eit hovudansvar for mediaarbeid, eller set av stillingsressursar til media- og kommunikasjonsarbeid.
  • syte for at forbundsregionar og foreiningar får bistand til mediahandtering frå den sentrale informasjonsavdelinga ved behov.
  • tilby tillitsvalde i dei ulike forbundsregionane kurs i kommunikasjons- og mediaarbeid minst annakvart år.
  • utarbeide «mediapakkar» som kan nyttast av forbundsregionar og foreiningar i særleg viktige saker, som for eksempel kampen for heile, faste stillingar.
  • få utarbeidd og sett i verk ein mediastrategi for toppleiinga for tida fram til LO-kongressen, stortingsvalet og landsmøtet i 2021.

Fagforbundet driv omfattande kommunikasjonskampanjar, blant anna i samband med val, tariffoppgjer, landsmøte og verving. I desse kampanjane blir det produsert informasjonsmateriale på papir og i digitale kanalar, gjennomført arbeidsplassbesøk og andre arrangement, arbeidd med mediautspel og debattinnlegg, distribuert profileringsmateriell og kjøpt annonseplass og distribusjon av bodskap i media og sosiale media.

I nokre samanhengar, som i samband med valkampar, blir det bygd opp ein kampanjeorganisasjon som blir lagt ned etter valet. Ved dei siste to vala har det også vorte leigd inn ekstern hjelp til å drive delar ved kampanjane.  Fagforbundet bør vurdere om organisasjonen skal gå inn i eit meir kontinuerleg kampanjemodus, der valkampanje blir avløyst av vervekampanje, tariffkampanje, valkampanje, landsmøtekampanje osv.

Tiltak

Fagforbundet skal:

  • gjennomføre ei utgreiing av profilerings- og reklamearbeidet på nasjonalt plan.