Til hovedinnhold

Privatisering gjør arbeidslivet uryddig

Vi kjemper for gode lønns- og arbeidsvilkår med og for medlemmene våre, uavhengig av om de jobber i privat eller offentlig sektor, sier Mette Nord.

Vi kjemper for gode lønns- og arbeidsvilkår med og for medlemmene våre, uavhengig av om de jobber i privat eller offentlig sektor, sier Mette Nord. (Foto: Werner Juvik)

Aftenposten gikk onsdag til frontalangrep på Fagforbundet, og hevder at vi forsøpler debatten om privatisering. Her er leder av Fagforbundet, Mette Nord, sitt svar.

07.06.2023 av Mette Nord, leder i Fagforbundet
Sist oppdatert: 08.06.2023

Aftenposten er et ekko av Høyre og NHO når de på lederplass går til frontalangrep på Fagforbundet, og hevder at vi forsøpler debatten om privatisering.

Vi driver ikke forsøpling. Tvert imot var det Fagforbundets medlemmer innen renovasjon som måtte rydde opp, da privatiseringen førte til at søppelet fløt i Oslo og andre steder for noen år siden. Nå er det ikke behandlingen av våre medlemmer i Veireno-saken, men bruken av et ord, som får Aftenpostens tastatur til å gå varmt.

Begrepet bendelormøkonomien nyttes i en rapport fra For velferdsstaten. Her går det fram at ordet tapeworm (bendelorm) er brukt i en studie fra internasjonal fagbevegelse, Public Service Internasjonal. Begrepet anvendes til å beskrive kommersialiseringen av velferden i land som har privatisert i langt større grad enn Norge. Det vises til at folk som er rammet av bendelorm blir tynnere og sykere, og at det ikke er noen vits i å gi dem mer mat før den er fjernet. Slik er det også i de privatiserte velferdstjenestene, viser PSIs studie: Private selskaper spiser av de offentlige pengene som skulle gå til velferd, slik at det ikke lenger er sikkert at økte overføringer vil gi bedre tjenester.

Heller enn å bli opphisset av ord, bør Aftenposten vise leserne hvordan privatiseringen slår ut, både her i Norge og i land som høyresiden ønsker å kopiere.

Aftenposten er også oppbrakt over at Fagforbundet er imot privatisering, samtidig som vi har medlemmer i private selskaper. Vi er derimot stolte over at vi sammen med våre medlemmer kjemper for gode lønns- og arbeidsvilkår, uansett hvor de jobber. Det er blitt en stadig tøffere kamp:

  • Emil Gasparovic måtte jobbe opptil 16 timers arbeidsdager i Veireno.
  • Oskar Wilhelmsen arbeidet under ulovlige forhold i velferdsselskapet Stendi, hvor noen var på jobb i opptil tre døgn i strekk – uten hvile.
  • Kristin Adams og kollegene i NHO-barnehagene streiket for å få like god pensjon som i kommunen. Mens barnehageeiere tok med seg milliarder og flyttet til Sveits, måtte også våre medlemmer i PBL streike for bedre pensjon i 2022.
  • Da kommunen overtok driften av Oppsalhjemmet i Oslo fra private, fikk våre medlemmer bedre pensjon. Flere gikk opp 50.000 til 80.000 kroner i årslønn. Vår tillitsvalgte, Qendresa Krasniqi, fikk nesten 150.000 mer.

Fagforbundet mener privatisering gir uryddige forhold i norsk arbeidsliv. Erfaringene fra andre land viser likevel at tilstandene kan bli mye verre. Kanskje er det derfor nordmenn blir stadig sterkere imot privatisering av velferdstjenestene, noe blant annet Norsk Monitor viser.

Fagforbundet er sterke tilhengere av privat næringsliv. Vi trenger private bedrifter som driver innovasjon, utvikling og produksjon til samfunnets beste, og vi samarbeider gjerne med NHO for å få til dette innen for eksempel velferdsteknologi. Men vi trenger ikke et næringsliv som flytter verdier fra offentlig velferd til private kontoer i Sveits. Norge trenger et næringsliv som skaper verdier. Det samme burde Aftenposten være opptatt av.

Innlegget ble publisert på Aftenpostens nettsider onsdag 7. juni. 

Se hele rapporten om bendelormøkonomi fra For velferdsstaten

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?