Nettstedet er under oppgradering og kan derfor i perioder være ustabilt eller mangle innhold.

Koronakommisjonens rapport understøtter Fagforbundets politikk på heltid og drift i egenregi

Sissel Skoghaug, nestleder i Fagforbundet

Nestleder i fagforbundet, Sissel M. Skoghaug mener flere av konklusjonene i rapporten er gledelige for Fagforbundet. – Mye av det koronakommisjonen og underlagsrapporten fra Senter for omsorgsforskning har konkludert med er ting Fagforbundet har forfektet i snart 20 år. Som at det viktigste du kan gjøre for å forhindre smitte er å ha folk i hele stillinger. Men også at vi må sørge for at kjøkkendrift, kantine og renhold drives i egenregi.

av Marianne Billing
Sist oppdatert: 20.04.2021

Rapporten «Myndighetenes håndtering av koronapandemien» ble lagt fram onsdag 14. mars. I rapporten får sykehjemmene skryt for sin håndtering av koronapandemien selv om de ikke var forberedt på pandemien. Regjeringen og helsemyndighetene får kritikk for ikke å ha greid å se behovene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. 

Stort paradoks

Skoghaug mener det er et stort paradoks at vi stengte ned samfunnet og tjenester til mange – for å beskytte de eldre og svakeste, de pårørende ikke fikk besøke sine, mens ansatte ble den store smittesprederen ved at de ikke har hele stillinger på et sted.

– De måtte fly fra sted til sted, fra hjem til hjem, fra sykehjem til sykehjem, mellom hjemmene og sykehjem, og mellom andre bransjer og helsesektoren. Samtidig skulle vi ha få nærkontakter. Da er det jo helt absurd at et titalls ansatte er innom samme pasient bare i løpet av noen dager, sier Skoghaug.

Konkurranseutsetting ikke smart i krisetid

Hun mener oppsplittingen som skjer i sykehus med konkurranseutsetting av Kjøkken, renhold og vaskeri er lite smart, særlig i en krisetid.

– Da har ikke sykehusets ledelse kontroll over ressurser og kompetanse. Dette blir tilleggstjenester de må kjøpe, og det blir fort veldig dyrt. Du har heller ikke fleksibiliteten til å bruke folk der de trengs, sier Skoghaug.

Flest deltidsansatte i Norden

Rapporten peker på en rekke kjente utfordringer. Av de nordiske landene er det Norge som har flest deltidsansatte. Koronakommisjonens rapport og underlagsrapporten fra Senter for omsorgsforskning synliggjør hvorfor dette er et stort problem, ikke bare for de ansatte, men også for beredskap og smittevern, og generelt for god pleie, behandling og omsorg.

– Hele faste stillinger vil kunne forebygge fremtidig årlige dødsfall da det nok er særlig ansatte som smitter de eldre i sykehjem og hjemmetjeneste. Problemstillinga med deltid gjelder både hjemmetjeneste og sykehjem, understreker Skoghaug.

Jobber flere steder

Fagforbundet har i flere år pekt på utfordringer ved deltidskrisa, spesielt i eldreomsorgen. I Norge er hele sju av ti ansatte innen kommunal eldreomsorg deltidsansatte. Forskningsstiftelsen FAFO har dokumentert at minst én av fire helsearbeidere i kommunene har flere arbeidsforhold og jobber flere steder i pleie og omsorg i enten offentlig sektor eller privat sektor. Dette er en generell utfordring, og spesielt under en pandemi, der kommunenes smittevernsarbeid og beredskap er avgjørende.

– Skal vi drive godt smittevern og følge smittevernregler så må vi ha tilstrekkelig bemanning. De ansatte må ha tid til å jobbe på en smittevernfaglig måte. Ved å øke bemanningen hadde vi også fått flere hele stillinger, fastslår Skoghaug.

Hun er også kritisk til at mange fikk forbud mot å jobbe på flere plasser uten at arbeidsgiver kunne sørge for at de hadde en inntekt å leve av.

– Jeg vil tro at ikke alle så seg råd til å overholde det kravet som ble satt til dem. Og som det står i rapporten, du skulle ikke jobbe på flere sykehjem, men mange kombinerer jo, og jobber i andre bransjer i tillegg.

Må ta grep nå

Også når det gjelder opplæring i smittevern er det viktig at man har folk til stede i hele stillinger.

– Hvis vi nå tar grep, og det handler både om kvaliteten i omsorgen og rekruttering, må vi av respekt for folk kunne tilby dem hele stillinger. Til tross for særaldersgrense i disse yrkene blir flere og flere uføre. De når ikke en gang særaldergrensa. Jeg vet at ansatte innenfor helse som er medlemmer hos oss, går i redusert stilling for å bevare helsa. De tar belastningen selv, forteller Skoghaug.

Kan forhindre dødsfall

Hun mener at vi ved å følge opp konklusjonene i rapporten kan forhindre mange sykehusinnleggelser og dødsfall i framtida. Ti prosent av befolkningen blir smittet hvert år av den årlige influensaen. I sesongen 2017–2018, som var veldig tøff, ble omtrent 7600 pasienter innlagt på sykehus med influensa. Omtrent to tredjedeler var 60 år eller eldre. Dette utbruddet forårsaket ca. 1400 dødsfall. Årlig dør det ca. 900 eldre av influensa.

– Hvis vi skal ta de eldre på alvor slik vi har gjort under koronaen så bør vi tenke på dette i framtida også når det gjelder den årlige influensaen, avslutter Skoghaug.