Velferdstjenester kan ikke sammenliknes med andre tjenester, mener Fagforbundet

Mener FrP at hjelpetrengende skal settes på anbud til aksjeselskaper med mål om høyest mulig avkastning, spør nestleder i Fagforbundet, Sissel M. Skoghaug. (Foto: Illustrasjonsbilde, Fagforbundet)

Folk flest synes ikke det er greit at private aktører de siste årene har tatt ut store summer i ekstraordinær høy fortjeneste, skriver nestleder i Fagforbundet, Sissel M. Skoghaug i Dagbladet 25. april.

25.04.2019 av Informasjonsavdelinga

Ketil Solvik-Olsen og Roy Steffensen sier «Ja til bedre velferd» i en kronikk i Dagbladet 9. april. De to Frp-politikerne har ett enkelt poeng: Private, kommersielle aktører kan levere velferdstjenester billigere og til minst like god kvalitet som offentlige aktører. Fagforbundet mener de tar feil. 

Les hele saken i Dagbladet

Sissel M. Skoghaug, nestleder i Fagforbundet. (Foto: Birgit Dannenberg / Fagforbundet)

ET FØRSTE SPØRSMÅL til Olsen og Steffensen: Hva er årsaken til at vi i Norge har valgt å ha en sterk offentlig sektor, som leverer et mangfold av velferdstjenester? Og har dette vært en ulempe for samfunnet vårt? 

Et sitat fra Sveriges tidligere statsminister, Olof Palme, kan hjelpe dem å finne svarene: «Den enkle og grunnleggende årsaken til at arbeiderbevegelsen har bygd opp en sterk offentlig sektor, er at det finnes behov som er så viktige at de ikke kan overlates markedskreftene». 

Fagforbundet mener at velferdstjenester ikke kan sammenliknes med andre tjenester, slik Frp og regjeringen mener. Velferdstjenester gis ofte til barn, eldre og sårbare brukere, men de fungerer også som et sikkerhetsnett for alle innbyggere. 

Vil Olsen og Steffensen at hjelpetrengende settes på anbud til aksjeselskaper med mål om høyest mulig avkastning? 

FORDI INNTEKTENE I en anbudsperiode er fastlagt, vil et kommersielt selskap jakte på fortjeneste ved å kutte kostnader. Dette øker faren for at sårbare brukere får et dårligere tilbud. Et offentlig sykehjem vil også være nødt til å foreta kostnadskutt. Dette vil derimot skje etter en prioritering fra folkevalgte politikere, og ikke for å øke fortjenesten til et privat selskap. 

Når velferden settes ut på anbud reduseres også muligheten for å gjøre endringer og prioriteringer i driften. Slik blir det mindre fleksibilitet og offentlig kontroll med velferdstjenestene. 

MENER OLSEN OG Steffensen at det er greit at relativt lavlønte kommunalt ansatte skal få ytterligere svekket sine pensjons- og lønnsvilkår som følge av at arbeidsplassen deres konkurranseutsettes? 

Fagforbundets helsefagarbeidere vil ofte tape 60 000 til 100 000 kroner hvert år i redusert lønn og tjenestepensjon ved overgang fra kommunal til privat arbeidsgiver. Til tross for store forskjeller i lønns- og pensjonskostnader, vil det likevel ofte ikke være lønnsomt for en kommune eller et sykehus å la private overta deler av tjenestene. Det er fordi private, kommersielle aktører legger inn fortjenestemarginer som sikrer tilstrekkelig avkastning. Dessuten kan kommunen få utilsiktede tilleggskostnader når tjenester settes ut på anbud. 

Å SIKRE EN god offentlig sektor bidrar også til et sunt arbeidsmarked. Et godt arbeidsliv er sentralt for et godt liv. Da renovasjonen ble konkurranseutsatt i Oslo, opplevde de ansatte så mange brudd på arbeidsmiljøloven at den private arbeidsgiveren ble idømt fengselsstraff. 

Internasjonal forskning viser at arbeidsmiljøet svekkes ved konkurranseutsetting. Et dårligere arbeidsmiljø betyr også økt risiko for brukerne. 

EN STOR OFFENTLIG sektor kan skape arbeidsplasser for folk med redusert arbeidsevne. I dag er det en voldsom samfunnsøkonomisk sløsing med mye arbeidskraft som er satt på vent. 

Offentlig tjenester finansieres av oss alle via skatter. Vi har alle eierskap til velferdstjenestene. Folk flest synes ikke det er greit at private aktører de siste årene har tatt ut store summer i ekstraordinær høy fortjeneste, noe som er godt dokumentert både i Norge og Sverige. Folk ser at velferden er så viktig at den ikke kan overlates til markedskreftene og Frp.