Til hovedinnhold

Fagforbundet besøker Laos

Når udetonerte klasebomber skal sprenges må landsbybeboerne få beskjed og holde seg minst 300 meter unna. Da trengs megafon.

Når udetonerte klasebomber skal sprenges må landsbybeboerne få beskjed og holde seg minst 300 meter unna. Da trengs megafon. (Foto: Kari-Sofie Jenssen)

Det er fire år siden sist Fagforbundet hadde en delegasjon på besøk i Laos. I ti år har forbundet støttet arbeidet Norsk Folkehjelp gjør med å rydde klasebomber i dette hardt prøvede landet i Sørøst-Asia.

13.02.2019 av Kari-Sofie Jensen
Sist oppdatert: 21.02.2019

Fra Fagforbundet deltar Laos-ambassadørene Sara Bell og Stig Aas-heim, sammen med Svend Morten Voldsrud og Stein Guldbrandsen fra AU. Velkomsten har vært varm, både når det gjelder hjertevarme og vær. Ulric Eriksson har faglig ansvar for fjerning av klasebomber i hele Laos. Under seg har han et personale på ca. 310 bomberyddere, hvor kun seks er utlendinger som han selv.

Stolt av teamet

– Vi takker Fagforbundet for støtten. Det arbeidet vi i Folkehjelpa gjør her har stor betydning for folket. Og jeg vil si at en av de store gledene ved å jobbe i Laos er folket og medarbeiderne mine, sier Eriksson.

 Han har jobbet med å fjerne miner og bomber i tolv forskjellige land, men er ekstra stolt av teamet sitt i Laos.

– De er et veldig hardtarbeidende folk, og de er dedikert til arbeidet sitt. Laotene organiserer seg i storfamilier og er respektfulle og snille med hverandre. De er spesielt gode på å jobbe sammen i team og leve i team, forteller han.

Takknemlige landsbybeboere

I landsbyen Natandong treffer vi beboere som har levd på den livsfarlige marka i over førti år. Amerikanerne slapp bomber hvert åttende minutt, døgnet rundt i ti år, i gjennomsnitt. Eksplosivene ligger fremdeles tett i tett, men teamet jobber systematisk og klarerer bit for bit.

 For folket betyr det at de i tillegg til å dyrke litt grønnsaker til eget bruk, kan dyrke ris de kan selge. Det igjen betyr at barna kan få utdanning. Og ikke minst – de behøver ikke være redde lenger.

Vil ikke viderføre sinne

Vi snakker med en bonde som viser oss sine skader. Fragmenter av klasebomber har kapslet seg inn i kroppen hans, og den høyre hånda er helt deformert. Men han er ikke sint.

– Vi kan ikke være sinte lenger. Dette er lenge siden. Vi må ikke videreføre sinne til barna våre. Det er jo det som skaper krig. Kreftene må vi bruke på å utvikle oss, landsbyen og landet vårt, sier han.

 

Solidaritet redder liv">  Se mer her

 

       

 

 

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?