Slik håndterer du vold og aggresjon på jobb

Ole Greger Lillevik, førstelektor ved Norges arktiske universitet UiT i Narvik. (Foto: Fagforbundet)

Mange av Fagforbundets medlemmer innenfor helse og sosial må jevnlig håndtere utagerende pasienter. De frammøtte på Samspillkonferansen i Bodø får råd fra ekspert på fagfeltet.

30.10.2018 av Informasjonsavdelingen

Ole Greger Lillevik er førstelektor ved Norges arktiske universitet UiT i Narvik og forfatter av boken "Miljøterapeutisk arbeid i møte med vold og aggresjon". Han forteller om en jobbhverdag på 80-tallet, i starten av hans yrkeskarriere, der status kunne ta bort oppmerksomheten fra utfordringene på jobb. 

- Jeg følte meg som viktigere enn andre rundt meg. Jeg fikk utdelt en personsøker som lå som en synlig stor kul i lomma. En personsøker ga høy status på den tiden. Jeg husker jeg måtte reise meg midt i en kinoforestiling når jobben kalte på meg. Det var kult for en ung gutt i begynnelsen av arbeidslivet, minnes Lillevik.

Senere har han reflektert over hva han egentlig var med på.

- Vi må huske å beskytte de unge rundt oss på jobb. De vet ofte ikke bedre. De er for unge til det, sier han.

Lillevik opplevde en jobbhverdag med alvorlig vold flere ganger i uken. En av pasientene han fikk ansvaret for var en av de mer utfordrende i hele Troms.

- Det var fysisk vold også var det ufattelig mye banning, som ble mye selv for oss i Nord-Norge, sier han. 

- Vi må bli bedre på kollegastøtte!

Lillevik sier det ikke var gode nok rutiner på arbeidsplassen til å fange opp hva de som jobbet der gikk gjennom. Da ble det god gammeldags kollegastøtte som ble løsningen.

- Først blir du krenket av pasienten også blir du krenket på nytt når dine kolleger ikke forstår at du har blitt krenket. Du skal kunne kreve rutiner som fanger opp situasjonene, men dere må samtidig huske på å snakke med kollegaene, sier han til deltakerne på Samspillkonferansen.

- Vi må bygge kultur for kollegastøtte! Kultur har en tendens til å trumfe struktur og rutiner. Gode HMS-rutiner kan feile i møte med dårlig kultur på jobb. I krisepsykologi kaller vi det sosial støtte. Sosial støtte er en kritisk beskyttelsesfaktor, utdyper Lillevik.

Førstelektoren mener kjernen i krenkelsesopplevelser er å ikke få annerkjennelse for det du føler her og nå. Å jobbe i spissa konflikt uten tilstrekkelig kompetanse og med svært krevende arbeidsoppgaver, kan gjør at du på et tidspunkt blir sykmeldt, advarer han.

- Går man forberedt inn i stuasjonene og får tilstrekkelig kompetanse er du både psykisk og fysisk bedre forberedt på det som måtte komme, ifølge Lillevik.

Følelse av kontroll gir mindre vold

Han mener vi som ansatte må jobbe med selve forståelsen av vold. 

- Hvis vi tror vold fra pasienten er ondskap, så gjør det noe med oss. Hvis vi i stedet mener vold er fortvilelse, så forstår vi bedre situasjonen og vi blir bedre i stand til å håndtere utfordringene.

Hvordan kan vi forstå sinne, aggresjon og vold? Lillevik peker på at det handler om avmakt - avmakt som springer ut fra mangel på kontroll, utveier eller påvirkningsmuligheter.

- Pasienter kan forsøke å gjenvinne selvbestemmelsen med kreative forsøk på å gjenerobre autonomien og selvbestemmelsen. De manipulerer oss. Forstår vi ansatte dette, så kan vi også klare å begrense volden. Vi kan gjeninnføre følelsen av kontroll, sier Lilleviik.

Han understreker at det ikke alltid er så lett å komme i mål med voldsdempende tiltak på arbeidsplassen, men at det er mye vi kan gjøre for å bli bedre. Hvis det er relativt forsiktige ting vi kan gjøre for å hindre vold, anbefaler han at vi vurderer det - som for ekspempel å tillate at noen unntaksvis kan spise middag foran TVen.