Barnehagesløseriet

Det sløses med skattepenger når kommersielle barnehager kan ta ut store overskudd heller enn å bruke dem på barna, skriver May-Britt Sundal. (Foto: Fagforbundet/Birgit Dannenberg)

Fagforbundet har lenge vært svært kritisk til dagens finansiering av private barnehager. I mai 2018 leverte konsulentselskapet BDO en rapport som avslørte ekstrem høy lønnsomhet i private barnehager, uten at disse pengene kom barna til gode. Det er nødvendig å endre dagens ordning.

11.07.2018 av May-Britt Sundal

I rapporten framkommer det at mange private barnehager har tre ganger så stor lønnsomhet som på Oslo Børs. Det er mildt sagt underlig at Stortinget har åpnet for at kommersielle aktører i barnehagesektoren kan hente ut så betydelig fortjeneste.

Penger til barna og anstendig lønn til de ansatte

Ikke nok med det, pengene kommer ikke nødvendigvis barna til gode, men investeres andre steder. Aftenposten avslørte at en av landets største barnehagekjeder, FUS, har tatt ut over 900 millioner kroner fra barnehageselskapene, overskudd som blant annet har gått til oljeinvesteringer. I BDO-rapporten dokumenteres det at eiernes oppsamlede årsoverskudd steg fra 250 millioner kroner i 2007 til 4 milliarder i 2016.

Videre må det settes krav til like lønn- og arbeidsvilkår for ansatte i kommunale og private barnehager, inkludert nivå på tjenestepensjon. I kommersielle barnehager lønnes mange utdannede barnehageansatte som assistenter. Det svekker også motivasjonen til kompetanseheving i barnehagen. Og utgifter til pensjon er mye lavere i de private barnehagene enn tilskuddet fra kommunen skulle tilsi.

Nye bemanningsnormer gjeldende fra 1. august gjør at dagens krav i barnehageloven om «tilstrekkelig bemanning» blir bedre. Det skal ansettes en voksen per tre barn i alderen 0-3 år og en voksen per seks barn i alderen 3-5 år. Det er et skritt i riktig retning. Fagforbundets videre arbeid vil ha følgende mål:

  • Endre finansieringssystemet for private barnehager.
  • Bedre lønns- og arbeidsvilkår og pensjon for alle barnehageansatte.
  • Flere ansatte i barnehagene som sikrer en forsvarlig drift og trygghet for både barna og deres foreldre.

Privat virksomhet sløser med offentlige midler

Privat barnehagedrift kjennetegnes av svært lav risiko og lite økonomisk tilsyn. Det er en næring der man får dekket alle kostnader til investeringer i bygg ved årlige kommunale kapitaltilskudd. Om barnehagebygget stiger i verdi kan den private eier innkassere en betydelig gevinst for investeringer som i stor grad er finansiert med offentlige midler.

Og nettopp økning i eiendomsverdier er en av forklaringene som gis i BDO-rapporten for at de seks største barnehagekonsernene hadde en samlet markedsandel på 30 prosent i 2016. Faller dette inn under «rimelig årsresultat», slik det er formulert i barnehageloven?

Driftstilskuddet til private barnehager baseres på kostnadsnivået i de kommunale barnehagene. Har den kommunale barnehagen høyere personalkostnader enn en kommersiell aktør, vil de kommersielle barnehagene med lavere bemanning, lavere lønnsnivå og lavere kostnader til pensjon ha betydelige muligheter for store overskudd.

Nytt finansieringssystem må på plass

Om den kommunale finansieringen av private barnehager var basert på tilskudd per barnehageplass med tilstrekkelige bemanningsnormer, ville mye av grunnlaget for de kommersielle barnehagenes ekstraordinære lønnsomhet forsvinne (notat fra Telemarksforsking 18/2018).

Med dagens finansieringssystem har kommuner med mange private barnehager sterke økonomiske insitamenter til å kutte kostnader for både bemanning og kvalitet i kommunale barnehager for ikke å måtte overføre ressurser til private aktører.

Det er all grunn til å dele følgende refleksjon fra statsråd Jan Tore Sanner:

«At de største kjedene har svært høy avkastning, samtidig som bemanningen er lavere enn i kommunale og øvrige private barnehager, kan være et tegn på barnehagekjedenes inntekter ikke kommer barna til gode.».

Så det er ikke bare Fagforbundet som er bekymret. Det sløses med skattepenger når private leverandører av velferdstjenester sitter igjen med ekstraordinær høy fortjeneste som ikke kommer barna til gode.

Denne kronikken har stått på trykk i Klassekampen 11. juli 2018.