Utfordringer i kø for beredskapshjem

Barnevern. Illustrasjonssbilde (Foto: Jan Lillehamre)

Familier som på kort varsel tar imot sårbare barn i sitt hjem, beredskapshjem, mangler grunnleggende rettigheter og vern. Problemene blir ekstra godt synlig med overhengende fare for koronasmitte.

14.05.2020 av Informasjonsavdelingen
Sist oppdatert: 18.05.2020

Dette er hjem som alltid står klare til å ta imot barn som brått trenger et trygt sted å bo. De åpner dørene for barna i påvente av en mer permanent løsning i fosterhjem eller til barnet kan flytte hjem til foreldrene igjen. Fagforbundet vet at beredskapshjem alltid vil være forbundet med en del usikkerhet for de som stiller opp, men det føles spesielt usikkert og utrygt i disse dager.

- Problematikken med sykdom og smitte er jo alltid tilstede, men svakheten med organiseringen av beredskaps- og fosterhjem er ekstra tydelig nå, sier Kurt Rønning, nestleder i Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet.

- Vi krever at regjeringen, ved barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, nå tar denne gruppens mangel på rettigheter, vern og innflytelse på alvor. Det er på tide at de som skal ta vare på de mest sårbare av oss får større medbestemmelse og sikkerhet i sin hverdag. Dette gjelder på kort sikt i koronasituasjonen, men også i framtiden.

Mangler tariffavtale, sykepenger og pensjon

Rønning understreker at det må bli en slutt på den privatrettslige kontrakten disse familiene er bundet av.

- Vi kan ikke fortsette å belønne en så viktig rolle som beredskaps- eller fosterhjem med en avtale som gir så få muligheter for medbestemmelse og medvirkning.

- Disse familiene har ikke det vernet som mange av oss andre tar for gitt. De har ingen tariffavtale, ikke rett til sykepenger og pensjon. Det er kun en privat kontrakt med kommunen, en kontrakt de ikke har noen forhandlingsrett til, legger han til.

Mange plasseringer skjer akutt og beredskapshjemmet får et barn de vet lite om. Nå kommer i tillegg usikkerheten om barnet kan være koronasmittet. Det finnes ingen retningslinjer på hvordan familiene skal forholde seg hvis de får et barn som er smittet eller mistenkt smittet. De er helt og holdent avhengig av at barnevernstjenesten tar det på alvor.

I kontrakten de har med kommunen, finnes det ikke noen rettigheter som gir familiene medbestemmende eller rett til forhandling om tiltak.

- Det er litt pussig at en slik viktig oppgave møtes med «tusen takk for at du vil være beredskap- eller fosterhjem, nå må du gjøre som vi sier», kommenterer Rønning.

Krevende å rekruttere familier

Han mener tiden for at de privatrettslige kontraktene fjernes er overmoden. Fagforbundet godtar ikke at stat og kommune engasjerer beredskaps- og fosterfamilier på privatrettslige kontrakter som gir så få rettigheter og som på mange måter gir et ensidig maktforhold.

- Både barna, familien og tjenesten hadde vært tjent med at forholdene hadde blitt mer regulerte. Det er slett ikke for mye forlangt at disse familiene skal få grunnleggende rettigheter og en større medvirkning på egen hverdag, sier Rønning.

Fagforbundet er opptatt av at det rekrutteres nok beredskapshjem og fosterfamilier i tiden framover, men da må dagens forhold endres.

- Det vil fortsatt være mennesker med et stort hjerte og et genuint ønske om å hjelpe, men også de med stort hjerte trenger rettigheter og sikkerhet. Det holder ikke å tilby beredskapshjemmene en lønn i himmelen. Vi må sørge for at familiene får det sikkerhetsnettet de fortjener her og nå, avslutter Rønning.