Værsågod, Bent Høie! Fagforbundet sin plan kan gi kvalitet i eldreomsorgen

Illustrasjon sykehjem (Foto: Fagforbundet)

En tilsynelatende svært alvorlig helseminister Bent Høie erkjente nylig til Aftenposten at han og regjeringa ikke har lykkes med eldreomsorgen. Fagforbundet har en femstegsplan som ministeren bør lytte til, skriver Skoghaug og Luther i denne kommentaren.

12.02.2020 av Sissel Skoghaug, sykepleier og nestleder i Fagforbundet og Iren Mari Luther, sykepleier og leder for Fagforbundets Yrkesseksjon helse og sosial
Sist oppdatert: 14.02.2020

De kommunale pleie- og omsorgstjenestene har vært i hardt vær den siste tida. Fjorårets rapport fra Riksrevisjonen, Aftenpostens avsløringer av faren for vold mot mange ansatte og en rekke enkeltsaker tegner et bilde av en eldreomsorg i dyp krise.

Heldigvis er det noe overdrevet hvor dyp krisa er, og botemidlene er vel kjente. Veien fram til gode, trygge tjenester er å verdsette og satse på de som allerede jobber i tjenestene, om de nå er assistenter uten formell kompetanse, fagarbeidere eller høyskoleutdannede. En slik satsing vil også gjøre det mer attraktivt å søke seg til tjenestene.

Fagforbundet tilbyr her en plan i fem punkter som vil gi flere og mer kvalifiserte medarbeidere i tjenestene, kanskje til og med før den alvorlige rekrutteringskrisa som SSB har spådd når oss.

1. Styrk kommuneøkonomien

Det hevdes fra enkelte hold at det ikke er noen direkte sammenhengen mellom styrka kommuneøkonomi og mer penger til pleie- og omsorgstjenester. Det kan det kanskje være noe i, men det er nå uansett kommunene som må bevilge penger til sykehjem og hjemmetjenester. Man kommer ikke unna å styrke kommuneøkonomien om man ønsker en eldreomsorg av høyere kvalitet.

Og ja; det er en sammenheng mellom penger og kvalitet. Høyere kvalitet betyr, uansett hvordan man snur og vender på det, flere kvalifiserte mennesker på jobb. Selvfølgelig skal vi «jobbe smartere», men det finnes en grense for hvor fort hver enkelt kan springe.

2. Faste og hele stillinger

Botemiddel nummer en – er enkelt og greit flere faste og hele stillinger. Når flere jobber mer, så blir det mindre mangel på folk. Det er også en god etablert sammenheng mellom kvalitet i tjenestene, kompetanseheving og andel faste og hele stillinger. Fagforbundet har inntrykk av at dette er noe alle er for, men det skorter jo foreløpig mye på handlekraft.

3. Styrking og videreføring av Kompetanseløft 2020

Det er godt dokumentert at det nytter med særlig målretta og ikke så kostbare tiltak som Menn i helse og Jobbvinner. Videre bør de fylkeskommunale ordningene for fagbrev på jobb og offentlig fagskoleutdanning styrkes. Et nytt Kompetanseløft 2025 bør også omfatte et nasjonalt kompetanseplanprosjekt. Få på plass strategiske kompetanseplaner i alle virksomheter, planer som tar sikte på å utdanne allerede ansatt personell for å fylle framtidas behov, i stedet for å jage etter de som ikke vil jobbe i eldreomsorgen.

4. Oppfyll Stortingets vedtak om forsøksordning med y-vei til sykepleierkompetanse

Stortinget har for lenge siden vedtatt at det skal gjøres forsøk med at helsefagarbeidere skal kunne begynne på sykepleiestudiet på grunnlag av fagbrevet sitt. Dette ble fulgt opp med den nokså halvhjerta «tresemesterordninga» på OsloMet.

Kort sagt var dette alt for dårlig. Skal Stortingets vedtak oppfylles må man gjøre følgende; Kjør minst to forsøk, på forskjellige steder i landet og velg ut universiteter som ønsker å gjøre dette.

Sørg for skikkelig finansiering, det vil si at universitetene som velger å gjøre dette får tilført midler til studieplasser i tillegg til de ordinære plassen, samt de ekstra ressursene som trengs til lærekrefter og det som trengs for tilrettelegge løpet.
Dessuten sørge for skikkelig evaluering gjennomført av et uavhengig og kompetent fagmiljø.

5. Bedre statlig koordinering

Det må bli bedre koordinering og samhandling mellom fagdepartementene og fagdirektoratene ved rekruttering og kompetanseheving i kommunehelsetjenesten. Kompetanse og rekruttering henger tett sammen.

Eksempelvis ligger Bransjeprogrammet for kompetanseheving for pleie og omsorg under Kommunaldepartementet, men overlapper med Kompetanseløft 2020.

Fagforbundet opplever at perspektivene og forståelsen varierer mellom de forskjellige instansene og at det innimellom jobbes parallelt og lite koordinert med disse sakene.
Mangel på samhandling og tydelighet hjelper ikke på handlekraften og evnen til å gjennomføre målretta og effektive tiltak.

Kommentaren er skrevet av:
Sissel Skoghaug, sykepleier og nestleder i Fagforbundet og Iren Mari Luther, sykepleier og leder for Fagforbundets Yrkesseksjon helse og sosial