Til hovedinnhold

Holdt 8. mars-appell til taktfaste trommer

Bodø paradekorps, som i alt består av over 50 damer, holdt en trommende intro til 8. mars-markeringen under årets Sykehuskonferanse i Bodø.

Bodø paradekorps, som i alt består av over 50 damer, holdt en trommende intro til 8. mars-markeringen under årets Sykehuskonferanse i Bodø. (Foto: André Haugen/Fagforbundet)

Bodø paradekorps, som består av over 50 damer, innledet markeringen av kvinnedagen på Sykehuskonferansen. Les hele 8. mars-appellen til Fagforbundet-nestleder Helene Skeibrok her.

08.03.2023 av Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 08.03.2023

Helene Skeibrok holdt 8. mars-appell under Sykehuskonferansen
Helene Skeibrok holdt 8. mars-appell under Sykehuskonferansen (Foto: André Haugen /Fagforbundet)

Kjære alle sammen.

Gratulerer med kvinnedagen!

I dag skal vi feire de som har gått foran og kjempet igjennom mange viktige seiere. 

Samtidig skal vi sette fokus på de kampene som fortsatt må kjempes.

At sykehuskonferansen faller sammen med markeringen av 8. mars, og den nylige fremleggelsen av «kvinnehelsemeldingen» gir meg en god anledning til å snakke om hvorfor kvinnedagen er viktig, og om kvinnehelse som en vesentlig del av likestillingskampen.

At kvinner i Norge lever lenger enn de fleste andre kvinner i verden, og lenger enn verdens mannlige befolkning, gjør ikke at alt er såre vel. Det avgjørende er hvordan vi lever.

Tilbake i 1999, da forrige NOU om Kvinners helse i Norge oppsummerte utviklingen i det 19 århundre, var det med at til tross for gode helse- og leveutsikter, så lever «kvinner og menn til dels nokså ulike liv i det moderne Norge, men at det også mellom kvinner er store variasjoner».

En utredning som avdekket en gjennomgående mangel på kjønnsspesifikk kunnskap og kjønnsperspektiv!

En utredning som viste til handlingsplanen som ble vedtatt av FNs 4. verdenskonferanse om kvinner, som forpliktet regjeringene – også Norges – til å sikre at all politikk skal reflektere integrering av kjønnsperspektivet.

En utredning som i alle kapitler avdekket kunnskapsmangel – til dels stor kunnskapsmangel, og kom med en rekke godt begrunnede forslag til tiltak.

En utredning med tiltak av generell karakter, bedre beslutningsprosesser, kunnskapsutvikling, formidling, helsepraksis, vold og overgrep, velferdsordninger og arbeidsliv.

Utvalget ga uttrykk for at en grunnleggende forutsetning for godt arbeid med kvinners helse og helsetjenester er en verdimessig forankring i likestilling og anerkjennelse av forskjell og likeverd både mellom kvinner og menn, og mellom ulike kvinner.

Det handler både om kjønn og klasse.

Hvor er vi nå - mer enn 20 år senere?

Dagens utvalg, ledet av Christine Meyer, slår fast at vi på de mer enn 20 årene som har gått, ikke har fulgt opp forrige melding. Og det bør ikke komme som noen overraskelse at vi heller ikke har løst de problemer forrige utvalg dokumenterte.

Vi har oversett den store forskjellen:

«Kjønn har betydning for helse. Kvinner og menn har ulik biologi, de lever ulike liv, og de rammes ulikt av sykdom. Dette perspektivet må ligge til grunn for å sikre gode helsetjenester for alle, uavhengig av kjønn.»

Manglende forvaltningsstruktur som ivaretar hensynet til kjønn og kjønnsforskjeller i helse, og fravær av et systematisk arbeid, står i kontrast til den politiske ambisjonen om å løfte kvinnehelsefeltet.

Utvalget konkluderer derfor med at:

  • Kvinners helse har lav 
  • Mangelfull samordning gir dårligere helsetjenester.
  • En sviktende kunnskapsbro er et hinder for at kunnskap når fram til tjenestene.
  • Kvinners stemmer får for lite gjennomslag.

Om vi skal trekke frem et enkelt område hvor det er avgjørende at vi gjør noe, både for utsatte kvinner og helsetjenesten, så er det vold og overgrep.

Det er 346 treff på vold i utredningen, og utvalget mener arbeidet med vold og overgrep er like viktig for kvinners helse som i 1999.

Ni år etter forrige rapport la Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress i slutten av februar fram tall som viser høy forekomst av alvorlig fysisk vold, partnervold og seksuelle overgrep i Norge.

Nesten en av fire kvinner har opplevd voldtekt, og det er en økning fra forrige undersøkelse.   

Rapport på rapport viser hvordan vold og overgrep rammer spesielt kvinner og barn.

I Fagforbundets handlingsprogram har landsmøte vedtatt at vi skal jobbe for at alle kommuner øker kompetansen og etablerer tiltak mot vold i nære relasjoner.

Fordi personer som er utsatt for vold kan ha lavere yrkesdeltagelse og dårligere helse, og det er viktig at alle kommuner får oversikt over omfanget i sin kommune.

Arbeidsliv og privatliv henger sammen.

Det er utvalgets samlede vurdering at det å ta alle kvinners helse på alvor, er å gi kjønn større plass i forståelsen av kvinners helse gjennom livet. Kjønnsnøytraliteten i dagens handlingsplaner, strategier, veiledere og evalueringer står i veien for å utvikle treffsikre tiltak som tar høyde for den store forskjellen.

Så la oss gjøre en felles innsats for å ta utvalgets utredning og anbefalinger på alvor.

Mer åpenhet og oppmerksomhet er første steg.

For at folk skal ha like muligheter så må vi jobbe for en likere fordeling av lønn, likere fordeling av makt, karriere og utdanningsmuligheter.

Vi er ikke i mål når vi snakker om likelønn. Kvinner tjente gjennomsnittlig 87,9 prosent av menns lønn i 2021.

Vi må jobbe for kjønnsnøytrale pensjonsordninger.

Jobbe for retten til hel stilling. Der har dagens regjeringen styrket retten til heltid.

Lav lønn og deltid begrenser mange kvinners frihet og selvstendighet.

Økonomisk uavhengighet er den viktigste forutsetningen for likestilling.

Kjære sykehuskonferanse, Fagforbundet er i streik. 63 av våre medlemmer i NHO-barnehagene kjemper nå kampen for en livsvarig og kjønnsnøytral pensjon.

Det er ingen fornuftig grunn i at kvinner skal tape pensjonsmessig bare fordi de er kvinner, og at de har en høyere forventet levealder enn menn.

Denne kampen er viktig.

Vi skal vinne kampen for en anstendig pensjon!

Gratulerer med dagen!

Helene Skeibrok

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?