Regjeringen angriper særaldersgrensene hardt

LO Kommunes daglige leder Pål Skarsbak er ikke fornøyd med regjeringas håndtering av arbeidstakere med særaldersgrenser. (Foto: Birgit Dannenberg / Fagforbundet)

– Vi har visst at noe ville komme fra regjeringen med forslag om å fjerne plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense, men at de skulle gå så langt, hadde vi ikke ventet. Dette sier daglig leder i LO Kommune, Pål Skarsbak.

25.06.2020 av Geirmund Jor

Regjeringen, ved Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) har sendt et notat om dette på høring i disse dager, men Fagforbundet mener høringsbrevet bryter med en rekke punkter partene har vært enige om. For eksempel hoppes det helt bukk over av at avtalen fra 3. mars 2018 sier at det også i framtida vil være behov for særaldersgrenser.

ASD skriver at personer med særaldersgrenser får «utvidede rettigheter», i og med man beholder retten til å gå av tidlig og særalderspensjon.

Langt unna sannheten

– Denne påstanden holder ikke vann. Vi snakker vi her om en livsvarig pensjon fra 67 år som gradvis blir dårligere.  Å påstå at en tvang om å jobbe lengre for å få en OK pensjon som en utvidet rettighet, faller på sin egen urimelighet sier Skarsbak.

Brannfolk med både utrykning og røykdykking er blant yrkesgruppene med særaldersgrense. (Foto: Jan Lillehamre)

Det finnes svært lite eller ingen kunnskapsbaserte begrunnelser for forslaget. Endringer må bygge på kunnskap om yrkesgruppene med særaldersgrenser. Det forutsettes at responsen på endringer er den samme som man har sett i privat sektor. «Regjeringen mener» brukes som hovedargument.

ASD konkluderer med at det ikke er «hensiktsmessig» å knytte framtidige særaldersgrenser til spesifikke stillingskategorier.

Røe Isaksen tvang fram brudd

– Dette var en av tingene vi skulle forhandle videre om, men som mange husker brøt forhandlingene sammen da statsråd Røe Isaksen la på bordet et ultimatum som var fullstendig uspiselig og ville betydd at særaldergrensene forsvant over tid, sier Skarsbak.

I høringsnotatet står det at forslaget vil «utvide arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge». Hvordan denne utvidede plikten skal innføres og konsekvenser, sies det lite om, ut over at det kan skape utfordringer for enkelte arbeidsgivere.

Nesten alle yrker rammes

Fagdepartementene har svart at det i de fleste tilfellene vil være «uproblematisk» å fjerne plikten, bortsett fra for noen grupper. Helse og omsorgsdepartementet (HOD) sier at plikten for helsepersonell kan fjernes både i kommuner og helseforetak, og at det bør kunne legges til rette for andre oppgaver/funksjoner. Justisdepartementet sier at det uproblematisk å fjerne plikte i politi og kriminalomsorg, det finnes nok oppgaver. Brannfolk som oppfyller helsekravene kan jobbe ut over 60 år, og de som ikke oppfyller dem skal tilbys andre arbeidsoppgaver. De eneste arbeidstakerne som ser ut til å få beholde gode tidligpensjonsordninger er forsvaret.

– Vi er redde for at forslaget kan føre til flere oppsigelser av arbeidstakere som arbeidsgiver mener ikke kan utføre arbeidet på en forsvarlig måte.

Du kan lese hele høringen på regjeringen.no