Til hovedinnhold

Her er målene for årets lønnsoppgjør

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og Mette Nord, leder for Fagforbundet, er på bølgelengde når det gjelder årets tariffkrav.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og Mette Nord, leder for Fagforbundet, er på bølgelengde når det gjelder årets tariffkrav. (Foto: Birgit Dannenberg / Fagforbundet)

Siste uka har det vært skrevet og sagt mye om at offentlig ansatte hadde lønnsfest i fjor, men langt fra alle offentlig ansatte kjenner seg igjen i det. Tirsdag vedtok LOs representantskap hva som skal være de viktigste sakene i vårens lønnsoppgjør. Likelønn og økt kjøpekraft skal sikres gjennom forbundsvise oppgjør.

20.02.2020 av Geirmund Jor, Kari-Sofie Jenssen og Ellisiv Solskinnsbakk
Sist oppdatert: 21.02.2020

Representantskapet brukte mye tid på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Fortsatt er det slik at kvinnene i gjennomsnitt tjener mindre enn menn. Beregninger viser at forskjellen krymper, men at det går veldig, veldig sakte. I 2018 var kvinnelønna på 87,1 prosent av mannslønna, mens den i 2019 økte til 87,6. Det er en forbedring på bare 0,5 prosent.

Det er altfor langsomt, mener Mette Nord. 

– Vi må løfte lavlønnsgruppene i dette oppgjøret, sa hun. Mange kvinner jobber i yrker som ligger på bunnen av lønnssystemet. Hvis vi klarer å gjøre noe med det, så vil det samtidig bety et kjempeløft for kvinners lønn.

Uenighet om hvordan vi best jobber for likelønn

Fellesorganisasjonens leder Mimmi Kvisvik tok til orde for en egen likelønnspott. Det var ikke Mette Nord enig i.

– Kvinner jobber mye mer deltid enn menn. Hvis vi også klarer å gjøre noe som løfter flere kvinner over i hele stillinger, samtidig som vi løfter i bunnen av lønnsskalaen, så har vi sannsynligvis gjort mye mer for å utjevne kvinners og menns lønn enn ved å etablere en likelønnspott, mente hun.

Les også i Fagbladet: Her er de ni viktigste kravene i lønnsoppgjøret

Frontfagsmodellen til debatt 

Den såkalte frontfagsmodellen var også oppe til debatt. Denne modellen går ut på at den konkurranseutsatte delen av næringslivet forhandler først og legger seg på et nivå som sikrer økt kjøpekraft, men innafor rammer som industrien kan tåle. Denne ramma danner grunnlag for alle lønnsoppgjørene som kommer etter, også kommune og stat. Denne måten å sette ramma for oppgjøret på, sikrer at Norge ikke taper konkurransekraft overfor utlandet og at folk dermed ikke mister jobben.

– Frontfagsmodellen er under press, både innenfra og utenfra. Det finnes arbeidsgivere som vil flytte lønnsdannelsen ut av de nasjonale kollektive avtalene. Det vil ikke være bra for norsk økonomi, og det vil ikke være bra for oss som arbeidstakere. Derfor er det viktig for alle sektorer å støtte opp under landsomfattende avtalene og frontfagsmodellen når enkeltgrupper vil slå kiler inn i systemet som har vært så viktig for norsk økonomi i mange år, sa Mette Nord til Fagbladet.

Ikke lønnsfest for alle 

Denne uka har det vært skrevet mye om at ansatte i stat og kommune har hatt lønnsfest i fjor, men ikke alle kjenner seg igjen i den beskrivelsen. Dagen før den tariffpolitiske uttalelsen ble vedtatt, la teknisk beregningsutvalg (TBU) fram tallene for oppgjøret i 2019. 

De viser at lønna økte mest for offentlige ansatte. Kommuneansatte fikk i gjennomsnitt 3,5 prosent, mens statsansatte fikk 3,8 prosent. I helseforetakene utgjorde lønnsøkningen 3,4 prosent. Den konkurranseutsatte industrien, som i utgangspunktet skal legge rammene for de andre oppgjørene, fikk en økning på 3,1 prosent.
– Det er ingen jevn fordeling i lønnsutviklingen blant de offentlige ansatte. Ulike grupper har fått ulik uttelling. Spesielt gruppene med utdanning på bachelor-nivå, har dratt gjennomsnittet oppover. Det er ikke ansatte med fagbrev som har dratt opp denne utviklingen, påpeker daglig leder av LO kommune, Pål Skarsbak, til Fagbladet.

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?