Fagforbundet.no

Logg inn
A A A Presse Om Fagforbundet

Moduler

Vårens tariff-thriller: Veien mot ny offentlig tjenestepensjon blir krevende

Mette Nord
Fagforbundets leder, Mette Nord. (Foto: Kari-Sofie Jenssen)

Utfordringene står i kø når partene i offentlig sektor i løpet av våren skal forsøke å bli enige om en ny tjenestepensjonsordning for offentlig ansatte. Det er ingen liten oppgave, og resultatet vil være viktig for mange.

Fagforbundet hjelper deg Bli medlem i Fagforbundet!

Prosessen fram til nå har vært lang og utfordringene står i kø.

– Fagforbundet vil ta vare på viktige verdier i den ordningen vi har i dag, samtidig som vi må fornye den. I dag er tjenestepensjonsordningen i offentlig sektor slik at den er lik for kvinner og menn, den varer livet ut og det er mulig å forutse hva man kommer til å få i pensjon. Alle disse særtrekkene må videreføres, sier Fagforbundets leder, Mette Nord.

Utgangpunktet for pensjon i offentlig og privat sektor er ulik. Mens flesteparten av de som jobbet i privat sektor ikke hadde noen tjenestepensjonsordning i det hele tatt for en tolv- femten år siden, så har offentlig ansatte prioritert pensjon i lønnsforhandlinger og har hatt gode ordninger gjennom mange tiår.

Et viktig mål blir derfor å videreføre kvaliteter vi har i dag.

Kan ikke videreføre dagens ordning

Pensjonsreformen ga utfordringer for dagens ordning for offentlig ansatte, og legger avgjørende føringer for hvordan en offentlig tjenestepensjon framover må være. Yngre mennesker må basere seg på å jobbe lenger for å få en pensjon de kan greie seg bra med, både i folketrygden og i tjenestepensjonsordningen.

Hvis du for eksempel må jobbe i 40 år før du tar ut pensjon, er det plutselig en ulempe, ikke en fordel at opptjeningen din i tjenestepensjonsordningen stopper opp etter 30 år. Du blir fortsatt trukket 2 prosent av lønna til pensjon, men tjener ikke opp nye rettigheter. Da må du jobbe enda lenger enn andre for å få pensjonen du mener du har behov for.

Før pensjonsreformen var alle offentlig ansatte sikret to tredeler av lønna i pensjon fra 65 år og livsvarig, så lenge de hadde full opptjening. Slik er det ikke lenger. Det som tidligere var en stor fordel, blir en klar ulempe. Denne ulempen blir sterkere for hvert års som går og rammer derfor de unge sterkt.

Du kan lese mer om pensjonssystemet i Norge og endringene som er foretatt her.

Lik pensjon for kvinner og menn

Det er et viktig krav for Fagforbundet at pensjonen varer fra man går av og livet ut. Det kan høres selvfølgelig ut, men for mange som jobber i private bedrifter utbetales tjenestepensjon bare et visst antall år etter at man har gått av med pensjon, som regel ti år.

En ordning som gir utbetaling bare et visst antall år, ville bety at ansatte i offentlig sektor måtte klare seg bare på folketrygd i mange år etter at tjenestepensjonen stopper. For kvinner vil konsekvensene bli større, siden de gjennomsnittlig lever lenger enn menn. Det er en forskjellsbehandling vi ikke vil godta.

Siden mange av Fagforbundets medlemmer er lavlønte kvinner i offentlig sektor, er dette et av våre viktigste krav til ny tjenestepensjonsordning.

Vi vil vite hva vi får i pensjon

De fleste ønsker seg en pensjon som gir økonomisk trygghet for årene som pensjonist. Derfor blir vår utfordring å bidra til å lage en ordning som er så sikker og forutsigbar som mulig. Vi må lage best mulig mekanismer som reduserer faren for tap og som sikrer en jevn og god verdiutvikling på pengene som spares opp i det enkelte medlems navn. Dette blir viktige elementer i en ny tjenestepensjonsordning for offentlig ansatte.

Det er lite som tyder på at Fagforbundets medlemmer vil ha størst mulig risiko med pensjonspengene sine, ei heller at de vil bruke mye tid på å forvalte disse pengene selv. Vi tror på brede kollektive ordninger som gi så høy forutsigbarhet som mulig.

Hvordan blir den nye pensjonsordningen?

Forhandlingene om en ny tjenestepensjonsordning er bare så vidt i gang, og veldig mye er fortsatt uavklart. Så langt ser det ut til at den nye ordningen blir en «påslagsmodell». En slik modell bygger på at man sparer opp en viss prosent av lønna hvert år man jobber. Denne kapitalen bygger seg opp til en pensjonsbeholdning. Det størrelsen på denne som bestemmer hvor stor pensjonen blir. Men «påslagsmodellen» har også mekanismer som ivaretar prinsippene som er beskrevet i denne artikkelen og som gjør den mye bedre enn for eksempel en innskuddspensjon. Hovedprinsippene vil på mange måter ligne på den nye folketrygden som ble innført fra 2011.

Det er også svakheter i en slik modell. Det vil bety at pensjonen blir høyere jo flere år i yrkeslivet, og gjennomsnittsinntekt blir grunnlag i stedet for sluttlønn, slik det er i dag.  Alle endringer vil kunne gi andre resultater enn i dag, på godt og vondt. Men vi har tro på at det er mulig å lage en helhetlig ordning som vil være bra for våre medlemmer. 

Hvor lenge skal vi jobbe?

 – Vi vet at mange kvinner, særlig i omsorgsyrker, sliter med å jobbe fram til dagens grense for tidligpensjon, 62 år. Da blir det ikke lett å se for seg at neste generasjon i de samme yrkene skal jobbe fram til 70 eller 72 år, helst i full stilling. Her har vi en stor utfordring i forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon, sier Mette Nord.

Særaldersgrenser

Et annet, uavklart spørsmål er særaldergrensene. Det har vært ganske bred enighet om at en del yrker er så krevende at det er rimelig at visse stillingsgrupper skal kunne gå av tidligere enn andre, og fortsatt få en pensjon de kan leve av.  Foreløpig er det usikkert hvordan en ny ordning skal fange opp dette, men det må finnes en god løsning for at en avtale skal være mulig.

Kan vi «nulle» pensjonsreformen?

Fra ulike hold argumenteres det for at vi bør tariffeste offentlig tjenestepensjon slik den var før pensjonsreformen. Det er dessverre bare en drøm. For det første vil det være politisk umulig å la pensjonsreformen med blant annet levealdersjustering gjelde bare i privat sektor,  men ikke i offentlig sektor.

Dessuten, om det skulle være mulig, så ville det bli veldig dyrt. Resultatet ville enten bli mye dyrere offentlige tjenester og risiko for massiv privatisering, eller så måtte det enkelte medlem selv spare en mye høyere del av lønna enn de to prosentene de trekkes i dag. Kort sagt så er det ingen farbar vei og vil ikke være i medlemmenes interesse.