Fagforbundet.no

Logg inn
A A A Presse Om Fagforbundet

Moduler

Likestilling mellom kjønnene er den viktigste kampen

mettenord8mars5.jpg
Fagforbundets leder Mette Nord, er slett ikke fornøyd med regjeringens reviderte budsjett (Foto: Birgit Dannenberg)

Fagforbundets leder Mette Nord er ikke glad i regjeringens sammensausing av all diskriminering. Hun mener at likestillingskampen fremdeles står mellom menn og kvinner.

Fagforbundet hjelper deg Bli medlem i Fagforbundet!

Mette Nord innrømmer at det har skjedd mye siden fyrstikkarbeiderskenes streik i 1889. Kvinnenes streik mot lav lønn og helseskadelige arbeidsforhold førte til stiftelsen av De Kvindelige Fyrstikarbeideres Forening, og kvinner fikk endelig rett til å organisere seg året etter, i 1890.

Det var ikke bedre før

Så forteller hun at kvinnene etter første verdenskrig faktisk ble presset ut av arbeidslivet. Det ble tatt en politisk beslutning om at det var mennene som skulle tilbake til arbeidslivet, når det var mangel på arbeidskraft. I et historisk perspektiv, sier Nord, så er det klart vi har kommet langt siden den gangen. Men vi har fortsatt en lang vei å gå.

Vil deltida til livs

Hun er ikke i tvil om at det er viktig å markere 8. mars også i dag. Altfor mange kvinner jobber deltid, og i den andre enden vil dette påvirke pensjonsutbetalingene. Hun blir engasjert nå og snakker fort.

Gratulerer med kvinnedagen alle sammen!

– Jeg vil påstå at deltid er rota til det meste som er gærent. Det må gjøres et taktskifte for å komme deltida til livs, fordi det er kvinnene som taper. Mange er helt avhengig av andres inntekter for å kunne klare seg, eller av støtteordninger for dem som ikke har andre å lene seg på. Vi kan ikke ha et arbeidsliv der halvparten av arbeidstakerne er avhengig av andre.

Mette Nord henviser til lovverket der det står at man fortrinnsvis skal ansette folk i fulle stillinger. Hun spør om det er godt nok, når 70 prosent av de ansatte i kommunesektoren, hvor flesteparten er kvinner jobber deltid?

– Men så er det en liten hake i den loven: Deltidsarbeidende skal ha fortrinnsrett til full stilling, dersom det er praktisk gjennomførbart. Og da tenker jeg at her må man legge til rette for at det faktisk er mulig, og ta de grepene som trengs.

Mot kjønnsrelatert vold og seksuell trakassering

Allerede i anledning 8. mars i fjor skrev Mette Nord sammen med LOs nestleder Peggy Følsvik, Fellesforbundets leder Jørn Eggum og likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm en kronikk om seksuell trakassering på jobb. Først et halvt år etterpå, i oktober 2017, startet Metoo-kampanjen. Var dette en slags negativ spådom?

Mette Nord er bare skuffet over at Fafo-rapporten om seksuell trakassering i arbeidslivet, som var utgangspunktet for kronikken, fikk så lite oppmerksomhet i det offentlige rom den gangen.

– Det er bra at Metoo satte nytt søkelys på problemet, og vi får jo håpe at det nå etableres handlingsplaner. Vi får alle gå i oss sjøl og se om vi har vært gode nok på holdningsskapende arbeid på den enkelte arbeidsplass.

Maktubalansen i arbeidslivet

Nord sier at det er hull som må tettes. Ved å regulere arbeidslivet kan man motarbeide asymmetrien i maktforholdene. Mens en ansatt i en midlertidig stilling hele tiden må oppføre seg ordentlig eller godta ting for å være sikker på at de kvalifiserer seg for å få jobb, har arbeidsgiveren makt til å utnytte sin posisjon til å skaffe seg fordeler. Det legger til rette for utnyttende adferd, sier Mette Nord.

– Ubalansen ligger i bånn, og makta ligger på toppen. Man spiller på utryggheten. Arbeidstakeren som ikke er i fast jobb, er ikke i posisjon til å si ifra om uverdige forhold, for da er man den første til å ryke ut.

Landsstyret kom med en uttalelse om nulltoleranse mot seksuell trakassering i desember i fjor?

– Den er tatt med, ja. Og så lager vi en etikkplakat som skal ligge i alle våre konferansemapper og brukes i tillitsvalgtopplæringa vår. Dette skal alle ansatte og ledere gjøre seg kjent med. I Fagforbundet skal vi legge til rette for et godt og trygt arbeidsliv. Vi har et verdigrunnlag som vi skal leve opp til.

Likestilling mellom menn og kvinner

Regjeringen har utvidet sitt likestillingsbegrep ved å samle likestilling og diskriminering i ett ombud, likestillings- og diskrimineringsombudet, som er underlagt barne- og likestillingsdepartementet. Mette Nord er ikke glad i det hun kaller å «sause all diskriminering sammen». Hun frykter at oppmerksomheten på den kjønnsbaserte forskjellen da blir tona ned.

– Du har mange former for diskriminering, men uansett hva du går inn på av diskriminering så er kvinner nesten i 99 prosent av tilfellene dobbelt diskriminert. Det er en sannhet, så trist som den er.

Hun ønsker seg tilbake et eget ombud for likestilling mellom kvinner og menn.

Vi må verdsette kvinners yrkesvalg

Hva er status når det gjelder likelønn?

– Det har ikke skjedd så forferdelig mye, dessverre. Finansbransjen er desidert verst. Der har vi et lønnsgap på nesten 20 prosent og ca 15-16 prosent i arbeidslivet for øvrig. Vi har et kjønnsdelt arbeidsmarked. Men istedenfor å se på det som et problem, så burde vi heller se på at vi skal verdsette kvinners yrkesvalg på lik linje med menns. Og så skal vi selvfølgelig jobbe for å få til en kjønnsbalanse i arbeidslivet.

Yrkesutdanning må verdsettes

2018 er yrkesfagenes år. Mette Nord mener at behovet for at folk investerer i en yrkesutdanning bør avstedkomme en slags verdsetting, også når det gjelder lønn. Hun påpeker at Norge trenger flere fagarbeidere. Og skal det rekrutteres, så må verdsettingen blant annet gjenspeiles i lønn, både i offentlig og privat sektor, og i tilbud om faste hele stillinger.

Mette Nord sier det er vanskelig å velge en enkel sak, men lister opp tre viktige ting å ta tak i når det gjelder likestillingsarbeidet:

  • jobbe for flere heltidsstillinger
  • kampen for å utjevne lønnsforskjeller
  • arbeidet mot trakassering og vold

 – Vi har jo vært innom hele pakka med problemstillinger her. Alt henger sammen med alt, som en klok dame sa.

Og for sikkerhets skyld, Mette Nord siterer Gro Harlem Brundtland.

Les rådgiver Siv Kjøllmoen om kampen mot den tradisjonelle kvinnekulturen for å fremme heltidskulturen. 

Fagbladet gir deg en oversikt over parolene på kvinnedagen. 

#MeToo og #ikketilforhandling

#MeToo – fra taushet til kvinnekamp er årets hovedparole 8. mars mange steder i landet. Seksuell trakassering, vold og diskriminering av kvinner har skapt overskrifter over hele verden gjennom kampanjen.

Her i landet tok kvinner i politikk og fagbevegelse initiativet til en liknende kampanje som fikk navnet #ikketilforhandling. Deres historier handler om krenkende opplevelser i arbeid og i organisasjonslivet. Under kan du se vår video hvor kvinner forteller andre kvinners historier. Den gjør sterkt inntrykk fordi historiene er sanne, nære og kanskje gjenkjennelige.