Til hovedinnhold

Veien ut av krisa

Krisepolitikken er helt i tråd med tidligere markedsreformer.

06.08.2020 av Helene Bank, fungerende daglig leder i For velferdsstaten.
Sist oppdatert: 19.11.2020

 


Ill: Bård Skarra

Det er krise og kapitalen roper på staten. Staten reagerer ved å nasjonalisere gjeld og gi lånegarantier, gi kontantstøtte og lempe på kravene til å ivareta ansatte, og å gi bort fellesressurser. På våre vegne viser regjering og Storting uendelig og naiv tillit til at aktørene leverer på de politiske ønskene som framsettes i festtalene.

Det skjer nå under koronakrisa, som det skjedde under finanskollapsen i 2008.

Solberg-regjeringens rause pengebruk og bedriftseiernes rop på staten betyr ikke at de er enige i statens rolle i en sosialdemokratisk forstand.

Det er ingen sosialdemokratisk dyd å bruke mange penger! Tvert imot. Om vi skal snakke om en sosialdemokratisk stat må vi snakke om å styre markeder og stille krav til aktørene til gode for fellesskapet, ansatte og framtida. Dette skjer ikke nå.

Tvert imot er krisetiltakene helt i tråd med markedsreformer, som de siste 50 årene har skeivfordelt makt i samfunnet: mellom arbeid og kapital, fellesskapet og kapital og senter-periferi. Finanskapitalens interesser for å øke avkastning favoriseres. Denne interessekampen retter seg inn mot å gjøre alt til marked og la markedene styre.

Markedsrettingen har fulgt seks veier samtidig:

  1. Geografisk – med det som i EU kalles «de fire frihetene», og begrense muligheter for konsesjonskrav, arbeidslivspolitikk og arbeiderkamp.
  2. Gjøre alt til marked – inkludert offentlige tjenester og naturlige monopoler som strømnett, drikkevann, telenett og jernbane.
  3. Privatisere allmenningene – som vann, fiskekvoter, klimakvoter, natur. Gi patentmonopoler på medisin, gener, digital- og klimateknologi.
  4. Deregulere finansmarkedene slik at ugjennomsiktige, spekulative finansprodukter og eiendomsspekulasjon fortsatt øker i en stadig større finansboble.
  5. Presse lønninger og arbeiderrettigheter både ved å svekke arbeidsmiljølov og å liberalisere kapitalflyt og arbeidsmigrasjon.
  6. Digital økonomi og datainnsamling – ved å hindre at stater regulerer og utøver digital sjølvråderett (fra 1998).

Våren 2020 har gitt omfattende frislipp innenfor alle seks, fulgt av statlige milliarder.

Nå må vi ta tilbake forvaltning over naturen og naturressurser. Vi må bygge kriseberedskap og produksjonskapasitet basert på våre behov og fortrinn og framtidas behov. Utvikling av medisin skal tilhøre et globalt fellesskap. Velferd må løses i førstelinja uten profittaktører og der ansatte tør å rapportere avvik så tjenestene blir så gode som ressurser og kunnskap gir rom for. Vi må dele arbeid. Det trengs politikk for digital sjølvråderett uten overvåkingsregimer.

Finansnæringen, skatteparadis og eiendomsmarkedet må reguleres og skattlegges. Boliger, offentlige bygg og tjenester skal ikke være spekulasjonsobjekt. Dette er eksempel på tiltak for fellesskap, fordeling, arbeid og framtid.

Det trengs opprydding og ny kurs, og folkebevegelser og allianser som velger partier som tør å styre. Vi må ta tilbake bit for bit – men ikke tenke smått. Vi må fordele arbeidet, støtte hverandre og gjøre hverandre sterke.

Av: Helene Bank, fungerende daglig leder i For velferdsstaten.


Ill: Bård Skarra
;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?