Til hovedinnhold

Hei sann, tillitsvalgte!

Hyggelig! Jeg heter Aslak og er ikke tillitsvalgt. Jeg er bare en skarve bladfyk som har fått lov til å si dere et par ord, skriver Aslak Borgersrud, også kjent som en Slask på Tinget og fra rap-gruppa Gatas Parlament.

06.06.2017 av Aslak Borgersrud
Sist oppdatert: 06.02.2019


Ill. Bård Skarra

En sånn sjanse kan jeg ikke la gå fra meg, sjølsagt! Dette bladet leses visst av 20 000 kloke, arbeidsomme, aktivistiske, og mest sannsynlig velduftende arbeidsfolk som har sagt seg villig til å ta i et tak for fellesskapet og arbeiderklassen. Jeg liker sånne! Hvis jeg snakket mer med meg sjøl ville jeg bedt meg være mer som dere.


Leikny Havik Skjærseth

Men ... Jeg har noe jeg skulle ha sagt. Som er litt tungt å trekke fram, men som bare må sies. Sånn mellom venner. Det handler om pengene deres. De som dere hver eneste valgkamp med stor iver donerer til enkelte partier på den brede venstresida.

Først: Jeg synes det er helt OK. Klart dere skal gi penger! Bra! Støtt det dere tror på her i verden! Ingenting galt med det.

Meeen, (og nå nærmer jeg meg poenget, altså), hadde det vært mulig å legge inn en bitteliten klausul med de penga? En diskret antydning til partiene om hva de skal brukes til? Eller enda viktigere; hva pengene IKKE skal brukes til!

For hver eneste gang jeg spaserer uskyldig gjennom sentrum i høst, og blir bombardert med meningsløse buttons med bilde av forsikrings-selgeraktige partiledere på, så vil jeg nemlig forbanne dere! For hver gang barna mine får enda en ballong med rose på vil jeg sende dere en stygg tanke. Hver gang jeg ser det håpløse origami-designet SV sikkert har brukt millioner av kroner på, eller hver gang jeg går til tannlegen etter å ha spist vonde Senterparti-sukkertøy, vil jeg skylde på dere!

Og da har jeg ikke en gang nevnt flaggene. De dumme, dumme flaggene, som ikke sier noe om politikk, men bare har en partilogo. Som om det hadde noen som helst slags verdi. Dyre, stygge flagg, innkjøpt fra overprisa profileringsselskaper, som tjener fett på fantasiløshet, latskap og alt for mye penger i partiorganisasjonene. Som står foran sånne fæle bærbare vegger med reklame som ser ut som om de har rømt fra messehallen på Lillestrøm!

For hver titusenlapp dere gir får vi nye og verre ting! Oppblåsbare hender! Håndklær. Håndkleholdere! Håndsåpe! Snart leverer partiene håndjobb også, bare kom til Arbeiderpartiet! Er det virkelig bare jeg som blir forbanna? Vi får Sp-spikkekniver og SV-svettebånd og Ap-vinkelsliper og rødgrønn kortstokkemaskin, snart er det bare å betale Øystein Sunde for å spille inn hele «Kjekt å ha» på nytt, for det er knapt den ting han nevner i sangen som ikke har blitt et valgkampprodukt, betalt med Fagforbundets medlemspenger. Du får helt sikkert bruk for det en vakker dag!

Selv de i beste fall middels vakre fjesene til partilederne skal klines opp på alle landets vegger. Og jaggu er det ikke reklamebyråer som tjener penger på å henge dem opp også. Betalt av kontigentpengene fra hun som aleine, midt på natta, skal gå og rydde opp søpla etterpå.

Dette profileringsatomkappløpet i valgkampen må ta slutt! Og dessverre, mine tillitsvalgte venner, er det dere som må få det til å slutte.

For tenk så vakkert det kan bli. Den lykkelige dagen hvor partiene ikke lenger kan forsøke å overgå hverandre med plakater og klistremerker og standbukker og isoporhender. Veit dere hva som må til for å vinne valgkampen da?

 

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?