Til hovedinnhold

Integrering i praksis

Geir Berntsen (t.h) mottok prisen av Dan Børge Akerø (t.v)

Geir Berntsen (t.h) mottok prisen av Dan Børge Akerø (t.v) (Foto: Illustrasjon: Bård Skarra)

Det finnes en positiv side ved vår nye store samfunnsutfordring: Alle kan bidra. Vi har lenge fulgt krigen i Syria og andre flyktningekatastrofer på avstand. Men høsten 2015 kom verden til oss, kommenterer Tom Hjertholm i Norsk Folkehjelp.

12.02.2016 av Tom Hjertholm, Norsk Folkehjelp
Sist oppdatert: 12.09.2016

En tilsynelatende endeløs strøm av flyktninger kom til Europa, og nesten tre ganger så mange som forventet kom til Norge. Av de over 30 000 som kom, vil 75 prosent som får behandlet søknaden, få opphold ifølge tall fra UDI. Det betyr at titusenvis av mennesker skal integreres og starte på sine nye liv.

Vi har klart oppgaven før. På 90-tallet tok Norge imot tusenvis av flyktninger fra krigen på Balkan. Når vi ser resultatet 20 år seinere, klarer de seg minst like bra som resten av befolkningen når det gjelder sysselsetting, utdanning og økonomi. Dette skjedde i en kombinasjon av dugnadsånd fra samfunnet og egeninnsats fra dem som kom.

Flertallet av dem som kommer er unge voksne. Ved å legge forholdene til rette for at de skal delta i samfunnet fra første dag, vil de raskt kunne bidra som arbeidstagere, skattebetalere og i samfunnet for øvrig. Det handler i første omgang om å se dem som kommer som en ressurs og ikke en belastning. Norsk Folkehjelp driver flyktningmottak på oppdrag fra UDI og integreringsarbeid gjennom våre lokallag. Vi vet av praktisk erfaring at det er ingen tid å miste og at integrering må starte fra dag én.

Asylprosessen skal under ideelle forhold ikke ta mer enn ett år når det gjelder saksbehandling og bosetting for dem som får opphold. Den reelle ventetida er betraktelig lengre og tida må brukes godt fra første dag i mottakssystemet. Ved å bosette mennesker som allerede snakker godt norsk og er kvalifisert for arbeid eller videre utdanning, vil vi skape bedre muligheter for den enkelte og i tillegg få en samfunnsøkonomisk gevinst.

Først og fremst handler det om å lære seg språk og hvordan det norske samfunnet fungerer. Norskundervisningen må starte fra første dag i mottak og styrkes for alle, utover de 250 timene som gis under søknadsprosessen og som regjeringa nå ønsker å redusere. I tillegg kan både mottaksansatte og frivillige bidra til læring i hverdagen gjennom å skape møteplasser i lokalmiljøet mellom flyktninger og lokalbefolkningen.

Det neste steget er å få kartlagt kompetanse og starte med kvalifisering for at de skal kunne delta i samfunnet. Det må settes av tilstrekkelige ressurser til dette. Ved å gi dem som kommer hit mulighet til jobb, kvalifiserende praksis og utdanning, vil de raskere kunne bidra og klare seg selv i hverdagen.

Disse oppgavene vil kreve store ressurser, men vil også skape store muligheter blant annet gjennom nye arbeidsplasser og økt aktivitet i mange sektorer.

Alle kan bidra til integrering og det enkle er ofte det beste. By dine nye naboer fra Syria på kaffe. Inviter din kollega fra Irak på middag. Trill barnevogn sammen en far fra Somalia. Dra på besøk til et flyktningmottak i ditt nabolag. Lær litt mer om verden ved å delta på språkkafe som gjennomføres av mange frivillige organisasjoner. Ansett en flyktning. Ta utfordringen og vær med å skape integrering i praksis.

 

 

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?