Blåblå gest til Røkke

Illustrasjon (Foto: Trude Tjensvoll)

Ingen kan si at de blåblå er handlingslammet. Nå er det bærebjelken i norsk fiskeripolitikk det står om, skriver statsviter og skribent Bente Aasjord.

12.09.2014 av Bente Aasjord, statsviter og skribent
Sist oppdatert: 03.11.2014

Først la regjeringen ned fiskeridepartementet. Fiskeriminister Elisabeth Aspaker er minister uten departement.  Fra næringsdepartementet – der hun har kontoret sitt – smeller hun ut liberaliseringsforslag på løpende bånd. Ingen kan si at de blåblå er handlingslammet. Nå er det bærebjelken i norsk fiskeripolitikk det står om. Den skal ikke bare «forenkles» og «moderniseres». Hun åpner for å fjerne den.

Det var i august at Aspaker varslet at regjeringen vurderer å fjerne sentrale deler av norsk fiskerilovgivning – herunder deltakerloven og fiskesalgslagsloven (tidligere råfiskloven). Kort tid etter kom en delrapport til et pågående NOU-arbeid som åpner for å fjerne den fiskerilovgiv­ningen som regulerer eierskap til ressursene og fiskeflåten, samt dagens vilkår for bosetting, sysselsetting og verdiskaping langs kysten.

NOU-arbeidet skjer gjennom et offentlig utvalg – sjømatindustriut­valget – som skal gjennomgå sjømatindustriens rammevilkår. Opprettelsen av utvalget var tidligere fiskeriminister Lisbeth Berg Hansens (AP) svar på bråket rundt trålernes leveringsplikt. Dette toppet seg høsten 2012, etter at en dokumentar i Nrk Brennpunkt satte søke­lyset på de manglende leveransene fra de Røkke-eide trålerne Nord-Norge.

Delrapporten som Aspaker viser til foreslår blant annet å fjerne fiske­salgslagsloven. Denne regulerer førstehåndsomsetningen på fisk, både gjennom en minsteprisordning og godkjenning av fiske­kjøpere. Det var råfiskloven i sin tid som brakte nessekongeveldet til opphør, og rettet ryggen på kystbefolkningen. Dagens nessekonger klager stadig over at de har det vanskelig. En av dem er Kjell Inge Røkke. Også aktivitetskravet i deltakerloven står for fall. Dette sikrer at det er aktive fiskere som eier fiskefartøy, slik at fiskeriene kommer kystsamfunnene til gode. Uten aktivitetskravet, kan hvem som helst eie et fiskefartøy. I tillegg foreslår rapporten et kvotesystem der kvote­rettigheter gjøres individuelle og kan kjøpes og selges fritt. I dag er rettighetene knyttet til fartøyer.

Ser vi bortfallet av fiskesalgslagsloven og deltakerloven i sammenheng med fri kvoteomsetning (og evigvarende kvotekjøp, som de blåblå ønsker), kan framtidens fiskere være arbeidsinnvandrere på minimumslønn, mens industrien (i den grad det blir noe igjen av den) kontrollerer både fiskerettighetene og fiskeprisene. Dette vil medføre en massiv rasjonalisering og sentralisering både i flåte og landside. Det vil raskt generere en uttynning av kystbosettingen og en privatiser­ingsgrad av kvoterettigheter, som er av et helt annet omfang enn i dag. Torskebestanden er Norges svømmende oljefond. Det vil de blåblå privatisere. 

Rett nok er dette ett av tre ulike scenarioer i rapporten. Men fiskeriministeren har slått fast at «Status quo ikke lenger er noe alternativ, vi har ikke noe valg« og at vi trenger færre lover.  (Dagens næringsliv 19. august). Det er ikke til å tro. Heller ikke at rapporten knapt har vært omtalt i media. Det er Røkke de blåblå kommer til unnsetning. Ikke de som bor i Kyst-Norge.

Av Bente Aasjord, statsviter og skribent