Spillereglene i arbeidslivet er under press

Landene i Europa rammes av økonomisk krise. Folk mister jobbene og kastes ut av husene sine. Ungdommene får ikke jobb og ungdomsarbeidsledigheten ligger mellom 20 til 40 prosent. Det snakkes om en tapt generasjon.

25.01.2012 av Jan Davidsen
Sist oppdatert: 31.01.2012

Mange har funnet veien til Norge i håp om å få seg jobb det siste halve året. Innvandringen fra Sør-Europa øker kraftig, selv om antallet som jobber her er lavt, sammenliknet med for eksempel svensker og polakker. Det er klart at så stor arbeidsinnvandring gir ekstra utfordringer i arbeidslivet og LO og fagorganisasjonene må øke oppmerksomheten rundt lov- og avtaleverket som skal beskytte alle arbeidstakere mot sosial dumping og utnytting.

Det er dessverre mange eksempler på at utenlandsk arbeidskraft utnyttes i Norge. Et grelt eksempel er saken om de polske renovatørene som Fagbladet avslørte for et års tid siden. De kom til Norge og ble ansatt som vikarer av renovasjonsselskapet RagnSells som tømte søppel i Asker. Arbeidstakerne måtte jobbe opp til 70 timers arbeidsuke. Til slutt fikk noen sparken fordi arbeidsgiveren deres ikke synes de jobbet fort nok. Flere ga opp og sluttet, mens andre ble sykemeldte. Litauere ble hentet inn for å gjøre jobben raskere. Stor var de polske arbeidstakernes overraskelse over at slik rovdrift var mulig i Norge, landet de hadde hørt så mye positivt om.

Adecco-skandalen på Ammerudlunden sykehjem har de aller fleste hørt om. I tillegg til ulovlige turnuser og at personalet overnattet i kjelleren, betalte Adecco de ansatte for lite. Mange av Fagforbundets medlemmer fikk tilbakebetalt store summer etter at Adecco innrømmet at ansatte ikke hadde fått betalt for overtid. Adecco mistet sykehjemskontraktene sine i Oslo kommune, lovte bot og bedring og å lønne i henhold til tariffavtalene. Mens dette skrives beskyldest Adecco for å lønne vikarer i Ski kommune etter feil avtale, en avtale som gir vikarene langt lavere lønn enn de som er ansatt i kommunen i de samme jobbene. Vi er ikke overrasket over at bemanningsbyrået forsøker seg igjen.

Det viser hvor viktig det er at kommunene selv følger opp de avtalene de inngår. Erfaringene viser oss at det beste hadde vært om man unnlot å bruke bemanningsbyråer, men hadde sin egen vikarpool med faste ansatte. Parallelt med situasjonen som bemanningsbyråene skaper i arbeidslivet, går debatten om vikarbyrådirektivet. Tilhengerne mener at direktivet er viktig for å sørge for ryddige forhold i vikarbransjen. Fagforbundet mener det motsatte; vi trenger ikke å rydde vei for midlertidige ansettelser og vikarer. Det er hele, faste jobber med skikkelig betalt vi trenger.

Kommunene og offentlig sektor har et betydelig ansvar for å overholde reglene i arbeidslivet og skal være et bolverk mot useriøse aktører.

Vi går mot et hovedtariffoppgjør og med dette bakteppet øker forhåpentligvis forståelsen for tariffoppgjørenes betydning. Den norske modellen med sentrale oppgjør hvor partene i arbeidslivet forsøker å komme til enighet om lønns- og pensjonsavtaler, hvordan få hele, faste stillinger og tiltak mot sosial dumping, er den beste garantien mot utnytting av arbeidstakerne og et brutalisert arbeidsliv.