Anbudshysteri truer offentlige tjenester

Ikke en gang EU-delegasjonen i Brüssel har noe problem med at kommunene tar egenregi på tjenestene i stedet for å sette dem på anbud. Sett i gang med å ta tjenestene tilbake, skriver For velferdsstatens Helene Bank.

18.05.2010 av Helene Bank
Sist oppdatert: 28.06.2010

Et overdimensjonert fokus på anbudsregler skaper angst som fører til enda mer konkurranseutsetting. Stadig flere skattekroner ender opp som privat avkastning, selv om det faktisk er stort handlingsrom for å drive tjenester med egne ansatte – i såkalt egenregi.

Soria Moria-erklæringene (2005-13) slår fast at den rødgrønne regjeringen skal gå ”(…)imot konkurranseutsetting og privatisering innenfor viktige velferdsområder”, og at ”fornyelse og utvikling er nødvendig for å unngå privatisering og kommersialisering av velferdstjenestene”. Men det finnes ingen offentlig veileder eller informasjonstjeneste om fordelene ved å unngå anbudstyranniet ved å bruke egne ansatte.

Det overveldende fokuset på det offentlige som innkjøper, kunde og markedsaktør er kanskje naturlig, i og med at om lag 330 milliarder kroner årlig brukes slik. Desto mer besynderlig blir mangelen på debatt om rammene og betingelsene for å drive tjenestene i egenregi, som utgjør den resterende delen av det årlige offentlige forbruket på cirka 535 milliarder kroner.

Oppfølgingen av regler om offentlige anskaffelser nærmer seg hysteri. Mediestorm og politisk harme over eventuelle avvik overgår nesten alle andre regelbrudd i norsk offentlighet. Regelverket skjerpes stadig, og vi har en hurtigarbeidende klagenemd for private tilbydere, veiledere fra flere departementer, en egen informasjonsside og kurs hos Direktoratet for fornying og IKT. Den nyeste offentlige utredningen om håndhevelse av regelverk for offentlige anskaffelser fra 16. april søker å stramme inn enda mer.

Å drive kvalitetsutvikling og levere tjenester med egne ansatte i egen regi derimot, har ikke fått noe eget tilsyn eller veileder. Det eksisterer ikke noen hurtigarbeidende klageordning for innbyggere eller fagforbund som mener at private urettmessig har fått levere offentlige tjenester med dårligere arbeids- og lønnsbetingelser, at beregninger av påståtte innsparinger ved konkurranseutsetting eller offentlig-privat samarbeid (OPS) ikke er dokumentert, eller at rett til informasjon og medvirkning i beslutninger som angår oss er oppfylt.

Regjeringen har ikke engang fått gjort en samlet vurdering av de mange rettsavgjørelsene som forteller at vi faktisk har stort handlingsrom til å utføre offentlige tjenester med egne ansatte. Vi kan drive kvalitetsutvikling, og vi kan ta tilbake tjenester som har vært konkurranseutsatt, bare vi følger helt spesifikke regler:

• En virksomhet som leverer offentlige tjenester i egenregi kan ikke ha private eiere
• Det skal være samme kontroll med virksomheten som med egne avdelinger
• Hovedparten av virksomheten skal være rettet mot det offentlige

Det tåles lite avvik fra disse betingelsene.

EUs uklare definisjon av offentlige tjenester gir stort handlingsrom. Det er "(...) i praksis opp til medlemslandene hvordan håndteringen av tjenester av allmenn interesse skal foregå, – om tjenesten skal leveres av myndigheten selv (egenregi) – eller konkurranseutsettes”, skriver den norske EU-delegasjonen i Brüssel, som ikke akkurat er noe EU-kritisk organ.

Da er det bare å sette i gang med å ta tjenestene tilbake!