Hvor blir det av de rødgrønne?

Illustrasjon: Trude Tjensvoll

Finanssektoren har sluppet billig unna finanskrisen,skriver Attac-leder Emillie Ekeberg. Det meldes nå om stigende børsverdier og svimlende nye bonusutbetalinger. De som sitter igjen med regninga er arbeidsfolk, med stadig stigende arbeidsløshet verden over, også i Danmark, Sverige og Norge.

30.10.2009 av Emilie Ekeberg, leder i Attac Norge
Sist oppdatert: 11.11.2009

35.000 milliarder dollar har finanssektoren mottatt i redningspakker. Dette har skapt en enorm offentlig gjeld i mange land. I England er den offentlige gjelden tredobla etter finanskrisen. Konsekvensene av redningspakkene vil merkes i framtidige statsbudsjetter, med kutt i velferdstjenestene. Også i Norge vil vi se hardere tider framover på grunn av finanskrisen.

 

Det finnes en enkel og effektiv måte å la regninga for finanskrisen bli hos dem som faktisk har skapt den. Dette er en skatt på finanstransaksjoner, en børsskatt, en sak som Attac-bevegelsen har jobbet for siden oppstarten for ti år siden. På grunn av den enorme størrelsen på dagens finansmarked, vil selv en skatt på 0,1% kunne gi nok inntekter til å oppveie for redningspakkene og skape balanse i statsbudsjettene på kort tid. I tillegg vil skatten ha en regulerende effekt, fordi den mest kortsiktige finansspekulasjonen vil bli ulønnsom. Finanskasinoet vil bli mindre.

 

En slik skatt fungerer som en omsettingsskatt. Det legges en skatt på handel med aksjer og med alle former for verdipapirer, derivater og valutaer, kort sagt på alle verdier som det handles med i finanssektoren. Tidligere møtte ideen kritikk for å være praktisk umulig. Nå står det ikke lenger på det praktiske. Med dagens internasjonale elektroniske systemer for betalingsformidling vil en skatt på finanstransaksjoner være svært billig å inndrive, og svært vanskelig å omgå. Vi trenger en global skatt, men det er også fullt mulig å innføre en slik skatt i enkeltland.

 

Før krisen var det liten politisk vilje for børsskatt, og en sterk finanslobby har kjempet mot en slik skatt med nebb og klør. Men nå har vinden snudd, og ideen om en skatt på finanstransaksjoner har nå fått bred støtte internasjonalt. G20 har bedt det internasjonale pengefondet, IMF, utrede mulige alternativer for å la finanssektoren gi et betydelig bidrag til betalingen for redningspakkene. For første gang er det satt ned en internasjonal arbeidsgruppe for implementering av skatt på finanstransaksjoner, en gruppe som ble nedsatt av en rekke finansministre på et møte i Paris 22. oktober. Flere anerkjente økonomer har gått ut med sin støtte til kravet.

 

Fra Norge og de rødgrønne har det så langt vært tyst. Er det fordi vi sitter med et oljefond som er en av de største aktørene på de globale finansmarkedene? Nå må de rødgrønne komme på banen og støtte opp om de politiske initiativene for å sende regninga for finanskrisen tilbake til de spekulantene som har skapt den.

Emilie Ekeberg, leder i attac