Til hovedinnhold

Offentlig tjenestepensjon i endring

Illustrasjon: Trude Tjensvold

Illustrasjon: Trude Tjensvold (Foto: AT)

Når vårens tariffoppgjør i offentlig sektor er avsluttet, vet vi hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen vil se ut. Men alt nå vet vi at endringene blir store. Det står likevel fast at offentlig tjenestepensjon fortsatt skal sikre et samlet pensjonsnivå tilsvarende to tredeler av sluttlønn. I KLP er vi spente på hva partene kommer fram til ved forhandlingsbordet.

27.03.2009 av Sverre Thornes
Sist oppdatert: 23.04.2009

Pensjonsforliket i Stortinget i 2005 og mellom tariffpartene i oppgjøret i 2008 sier at offentlig tjenestepensjon fortsatt skal sikre et samlet pensjonsnivå tilsvarende to tredeler av sluttlønn (inklusive AFP).  Vi er glade for at Stortinget og tariffpartene holder fast på dette prinsippet.

 

Det partssammensatte utvalget som har sett på mulige tilpasninger for ny offentlig tjenestepensjon presenterte fire mulige modeller. To av dem fremstår som de mest aktuelle: modifisert bruttoordning og ytelsesbasert påslagsmodell.  Mens modifisert bruttoordning likner mest på dagens bruttoordning, vil den ytelsesbaserte påslagsmodellen likne mest på modellen som vil gjelde for folketrygden. Rapporten peker på svakheter ved begge modellene. I den modifiserte bruttomodellen vil den offentlige tjenestepensjonen kunne bli samordnet bort for mange lavtlønte og det er ikke opptjening etter 62 år. Den ytelsesbaserte påslagsmodellen tilfredsstiller ikke forutsetningene om at offentlig sektor fortsatt skal ha en bruttoordning basert på sluttlønn.

 

Jeg mener det er mulig å lage moduler som i stor grad fjerner de svakhetene rapporten peker på. Det har vi skissert overfor tariffpartene. Vi vil imidlertid ikke gi noe råd til partene om hvilken modell de bør velge. Her har vi en helt nøytral holdning. KLP vil tilpasse seg de løsninger tariffpartene blir enige om.  

 

I media hevdes det at mange offentlige ansatte kan tape store beløp på en mulig omlegging av offentlig tjenestepensjon. Hvis levealdersjustering også skulle bli innført for rettigheter som allerede er opptjent vil det gi dårligere pensjonsytelser for de fleste. Det er ikke sikkert at det vil skje. Et grunnlovsvern av allerede opptjente rettigheter kan vise seg å beskytte ”gammel” opptjening i tjenestepensjonsordningen. Ved forhandlingsbordet kan tariffpartene dessuten enes om at levealdersjusteringen bare skal gjelde for ny opptjening under ny offentlig tjenestepensjon.   

 

Rapporten fra det partssammensatte utvalget sier klart at den nye offentlige tjenestepensjonen bør leveres av dagens pensjonsleverandører. Like klar er ikke rapporten når det gjelder hvem som bør organisere den nye AFP-ordningen for offentlig sektor.  Det pekes på at leverandørene av offentlig tjenestepensjon kan ta denne oppgaven, men det skisseres også andre løsninger. Rapporten gir uttrykk for at den enkleste kortsiktige løsningen kan være at dagens leverandører av offentlig tjenestepensjon også organiserer AFP-delen. Trolig vil det være en effektiv løsning både på kort og lang sikt.

Konsernsjef i KLP, Sverre Thornes

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?