Egenregi lønner seg

Egenregi lønner seg (Foto: Bård Skarra)

En ny rapport bekrefter det mange medlemmer i fagbevegelsen har sagt lenge. Rapporten «Kommersialisering av fellesgodene. Virkninger på skatteinntekter, lønn og samfunnsøkonomiske kostnader» bekrefter at egenregi lønner seg for samfunnet framfor konkurranseutsetting, skriver Fanny Voldnes i avdelingen for Samfunnsøkonomi i Fagforbundet.

18.10.2018 av Fanny Voldnes, fanny.voldnes@fagforbundet.no, tlf 41556805
Sist oppdatert: 10.01.2019

Rapporten tar for seg offentlige fellesgoder generelt i Norge, og barnehagesektoren og sykehjem spesielt. Dette er basert på nye data som tidligere ikke har vært brukt; fra skatteetaten, i tillegg til SSB og KOSTRA. 

Nye data helt ned på personnivå, viser at det er høyere lønn i kommunale barnehager og kommunale sykehjem enn i de kommersielle. I gjennomsnitt er lønnsnivået vel fire prosent høyere ved egenregi. Dette bekrefter at medlemmer i Fagforbundet taper lønn og pensjon ved konkurranseutsetting.

Men det leder også til en annen viktig konklusjon i rapporten, nemlig at egenregi gir høyere skatteinntekter til staten enn når tjenester utføres av kommersielle. Det kommer hovedsakelig av at lønn er den viktigste kostnaden ved framskaffelse av fellesgoder.  Lønningene våre er det som genererer storparten av statens skatteinntekter, faktisk ca 80 prosent. 

Rapporten viser videre hvordan barnehageselskap bruker skatteplanlegging for å redusere egen skatt. Og at de utenlandskeide selskapene flytter overskudd fra Norge til utlandet. På denne måten flyttes skattepenger, ment for offentlige tjenester, over til eierselskaper i andre land og til eierne - helt lovlig.

I alt ni barnehageselskap er også analysert i forbindelse med salg av barnehager. De fikk tilsammen en salgsgevinst på 639 millioner. Det er to årsaker til at kommersielle barnehager er så lønnsomme for eierne; tilskuddsordningen for private barnehager og salg av barnehager.

Tilskuddsordningen gir private barnehager et minimumstilskudd til pensjon på 13 prosent av kommunalt lønnsnivå, mens utgiftene de private har ikke utgjør mer enn fem-seks prosent. Systemet virker slik at jo lavere pensjonsutgifter den private har, dess bedre blir lønnsomheten. Når det gjelder salg av barnehager, blir prisen veldig høy fordi den beregnes ut fra framtidige kommunale tilskudd (!) som jo er sikre inntekter. 

Rapporten viser en klar utvikling der ideelle aktører erstattes av kommersielle. For barnehager øker antallet kommersielle barnehager på bekostning av de ideelle og familiedrevne, spesielt i de store byene. I 2005 gikk 25 800 barn i kommersielle barnehager. I 2017 er antallet økt til 84 000.

I rapporten analyseres også kommuners handlingsrom for drift av egne tjenester og sammen med ideelle aktører. Analysen tar utgangspunkt i regjeringens mange tiltak for å åpne opp kommunale oppgaver for kommersielle aktører. Konklusjonen er at handlingsrommet til kommunene er stort, og at dette spørsmålet først og fremst er et politisk spørsmål, selv om det også har både en økonomisk og en juridisk side. Rapporten er utført i regi av Høgskolen Innlandet.