Lokale drøftinger og lønnstillegg

Illustrasjon: Trude Tjensvold

I et år med hovedtariffoppgjør, som nå i 2018, følger som oftest lokale forhandlinger i de fleste tariffområder. Fagforbundet har og er part i over 70 avtaler.

26.09.2018 av Randi Tevik
Sist oppdatert: 28.09.2018

I offentlig sektor er lokale lønnsforhandlinger hjemlet i hovedtariffavtalen (HTA). Lokale forhandlinger er ofte en del av de sentrale tariffoppgjørene ved at det blir avsatt en del av potten til forhandlinger lokalt.

KS- kommunesektorenes organisasjon

For kommuneansatte, med KS som forhandlingsmotpart, gjelder avtalen mellom LO/Fagforbundet og KS. Tariffavtalen gjelder alle kommunene (unntatt Oslo), fylkeskommuner og KS Bedrift. I HTA er det eget kapittel om lokale drøftinger (3.2.1) og et om forhandlingsbestemmelser for disse (4.2.1). I år ble partene enige om at det ikke skal være slike forhandlinger. Kapittel 3 og 5 har egne bestemmelser, som sier at det skal forhandles lokalt en gang i året. Lokale forhandlinger foretas av lokale tillitsvalgte.

Privat sektor

Mange medlemmer er ansatt i en privat virksomhet. Der er det to hovedtyper overenskomster; minstelønnsavtaler og normallønnsavtaler. I de områdene som dekkes av minstelønnsavtale, skal det som hovedregel forhandles lokalt en gang i året. Disse forhandlingene skjer i tillegg til de sentrale tariffoppgjørene. Både PBL og FUS har minstelønnssystem, men ingen lokale forhandlinger.

Skolerte tillitsvalgte og lokale tillegg

I virksomheter i NHO blir det gitt lite i sentrale oppgjør. Det gir de tillitsvalgte stort ansvar i lokale forhandlinger. Det er her lønnsveksten må skje. Dette gjør at medlemmer i virksomheter uten tillitsvalgte, risikerer å ikke få lønnsutvikling. Arbeidsgiver kan nekte å føre lokale forhandlinger der det ikke er tillitsvalgt(e).

Ved lokale forhandlinger i NHO-området er det «frontfagets ramme» som skal gjelde. Dette er en nedre grense som ikke skal brytes uten at virksomheten kan dokumentere at driften går dårlig i forhold til de fire kriteriene (under).

Kriterier som skal legges til grunn ved lokale forhandlinger er:

    1. Økonomi
    2. Produktivitet
    3. Konkurranseevne
    4. Framtidsutsikter

 

Oslo kommune har Dokument 25

Oslo kommunes overenskomster er kjent som Dokument 25, nå gjelder perioden 1. mai 2018 - 30. april 2020. Inndelinga mellom sentrale og lokale forhandlinger er her regulert i tariffdokumentet, og i egne retningslinjer fra arbeidsgiver og forhandlingssammenslutningene. I Oslo handler lokale forhandlinger kun om penger.

Arbeidsgiverforeningen Spekter

Spekter er delt inn i 13 områder og vi har medlemmer i flere, flest i område 10, helseforetak. Hvis annet ikke avtales, skal overenskomsten bestå av to deler, A og B. I Spekter Helse forhandler partene en A1 og A2-del, før lokale forhandlinger i B-delene.

Del A er overenskomstens generelle del. Den forhandles mellom Spekter og LO stat og er felles for alle virksomheter i et forhandlingsområde. Del B er overenskomstens spesielle del, og det vi kan kalle lokale forhandlinger. Den forhandles mellom en virksomhet og forbund/forening som har forhandlingsrett i virksomheten.

For fullstendig oversikt over lønn og avtaler se fagforbundet.no