Til hovedinnhold

Full seier for brannmesteren som varslet

Illustrasjon: Trude Tjensvold

Illustrasjon: Trude Tjensvold

En brannmester ble utsatt for ulovlig gjengjeldelse etter varsling. Nå er arbeidsgiveren dømt til å betale 60 000 kroner i oppreisning og 138 972 kroner i erstatning.

07.03.2018 av Marianne Billing
Sist oppdatert: 19.03.2018

– Jeg gjorde bare jobben min som hovedtillitsvalgt, sa brannmannen (48) til Fagbladet da rettssaken startet tidlig i januar..

Han stevnet Midt-Hedmark brann- og redningsvesen (MHBR) for retten fordi han mente han ble skviset etter å ha varslet om sjefens dårlige lederstil og kritikkverdige forhold. Han er medlem i Fagforbundet og ble representert av forbundsadvokat Kjetil Edvardsen under rettssaken.

Utsatt for ulovlig gjengjeldelse

En enstemmig rett kom fram til at 48-åringen ble utsatt for ulovlig gjengjeldelse som følge av varsling. Han får nå beholde jobben som brannmester i MHBR.

Forholdene brannmannen tok opp i varslingen gjaldt brannsjefens behandling av de ansatte. På vegne av en kollega brakte han videre bekymringer om sjefens lederstil, han skal blant annet ha truet den ansatte med sparken.

Varslet i henhold til AML

I dommen konkluderes det med at brannmannens varsler var i henhold til arbeidsmiljøloven. Som følge av varslingen ble Fagforbundets medlem oppsagt som brannmester og plassert i en stilling som konstabel.

Arbeidsgiveren mente at det var enighet om omplasseringen, og at brannmannen begynte i den nye stillingen etter eget ønske. Brannvesenet mente også at det ikke forelå noen oppsigelse, at det ikke var varslet om kritikkverdige forhold etter arbeidsmiljølovens bestemmelser og at det ikke var foretatt noen ulovlig gjengjeldelse.

Uenige om lønn

Retten kom fram til at det ikke forelå noen endelig avtale om endring av arbeidsforholdet, og skriver at det er sannsynlig at det var enighet om at han skulle over i en ordinær dagtidsstilling som konstabel, men at det er ikke sannsynliggjort at de var blitt enige om lønn. Konklusjonen ble dermed at det ikke var inngått noen bindende avtale om endring av arbeidsforholdet, og at han fortsatt er ansatt i stillingen som brannmester.

Retten mener at drøftelsesmøtet om arbeidsforholdet og innkallingen til dette, helt eller delvis var et resultat av varslene. Selv om retten har vært noe i tvil, heter det i dommen at arbeidsgiver ikke har sannsynliggjort at innkalling og gjennomføringen av møtet ikke er gjennomført som følge av varslene. Slik bevisreglene er, blir rettens konklusjon at dette er å anse som gjengjeldelse.

Fratatt avtalefestede tillegg

Brannmannen ble for en periode også fratatt avtalefestete tillegg. Dette mener retten er å anse som gjengjeldelse i strid med loven. Retten legger vekt på at arbeidsgiveren hadde reagert på at brannmannen, som også var HTV, hadde tatt kontakt med styret for å «kritisere» ledelsen. Retten peker på at det er forsvarlig varsling å ta kontakt med det organet som er overordnet brannsjefen, og mener det var en klar sammenheng mellom varsling og arbeidsgivers reaksjon ved å fjerne avtalefestet tillegg.

Skjerpende at han var HTV

I retten forklarte den nye HTV at alle mannens kolleger – utenom én som ikke ville svare – har tillit til brannmesteren og ønsket ham tilbake.

Brannmannen framsatte krav om erstatning for tap av lønn i perioden han ikke har vært lønnet som brannmester. Det fikk han. Med tanke på oppreisningen mente retten at det er skjerpende at gjengjeldelsene har vært rettet mot en arbeidstaker som har vært HTV. Dommen er ikke rettskraftig.

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?