Raskere å bruke høyesterettsdom til å kreve fast stilling
I Fagforbundet Sarpsborg bruker tillitsvalgte en ti år gammel dom fra Høyesterett til å kreve fast stilling for medlemmene.
06.06.2016
av
Marianne Billing
Sist oppdatert: 12.10.2020
Deres erfaring er at det går raskere å bruke den såkalte ambulansedommen fra 2006 enn Arbeidsmiljølovens § 14- 4 a, den nye bestemmelse om ansattes rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid. I dommen fra 2006 fastslår Høyesterett «at fast arbeidskraftbehov ikke skal dekkes ved vikariater, men med større grunnbemanning av fast ansatte.»
Denne setningen bør tillitsvalgte bruke for alt den er verdt for å oppnå økt grunnbemanning. Det er dette de gjør i Sarpsborg. Fra september 2015 til mars 2016 har tillitsvalgte fått igjennom krav tilsvarende ca. 20 årsverk fordelt på 47 medlemmer. Medlemmene har fått en snittøkning i stillingsstørrelse på ca. 43 prosent.
Les mer om heltid, deltid og fast stilling
Viktig verktøy
Høyesterettsdommen av 21.09.2006: «Midlertidig ansettelse-tilsigelsesavtale», er et viktig bidrag i arbeidet med å øke grunnbemanningen i virksomheter med høy vikarbruk. Den bør derfor være et viktig verktøy i de tillitsvalgtes arbeid. I dommen fastslår Høyesterett at ordningen med tilkallingsvikarer slik den ble praktisert av Ambulansetjenesten i Akershus, nå Ullevål Universitetssykehus, var i strid med Arbeidsmiljølovens vilkår for lovlig midlertidig ansettelse.
Utgangspunktet var en ambulanse-sjåfør som gikk til sak etter at han fikk beskjed av arbeidsgiver om at han var uønsket, og ikke ville få flere vakter i ambulansetjenesten.
Tilkallingsvikar
Mannen hadde da jobbet i 14 måneder etter en avtale med arbeidsgiver som vikar/tilkallingsvikar med sporadisk tjenestegjøring/ubestemt arbeidstid. Hver vakt ble regnet som et midlertidig arbeidsforhold, og avtalen ga ingen rett til å bli tilbudt en bestemt mengde arbeid. I gjennomsnitt hadde han jobbet tilsvarende 44 prosent stilling.
Tapte i tingretten
Først under hovedforhandlingene i Tingretten fikk mannen vite årsaken til at han plutselig ikke fikk flere vakter, noen kolleger hadde ment han var vanskelig å samarbeide med. Ledelsen sjekket ikke om dette var sant. Likevel tapte ambulansesjåføren saken både i Tingretten og Lagmannsretten. Han meldte seg deretter inn i Fagforbundet som tok saken til Høyesterett.
Praksis i strid med loven
Ambulansetjenesten hadde hver måned vikarutgifter på 900 000 kr, med andre ord et stabilt og forutsigbart behov for arbeidskraft. Høyesterett var derfor ikke i tvil om at praksisen med tilkallingsvikarer ble praktisert i strid med loven. De la til grunn at han hadde tilstrekkelig fast tilknytning til tjenesten. Siden mannen «fast, over lang tid, har fylt et generelt, stort vikarbehov for bedriften» var det mer enn nok for Høyesterett til å erklære ham for fast ansatt.
Bruken av midlertidige ansatte øker. Dommen er et godt virkemiddel for å motvirke dette. Den kan brukes på to måter: For det første til å øke grunnbemanningen, uavhengig om det finnes ansatte som har rettskrav på å bli betraktet som fast ansatte. For det andre til å kreve vikarer fast ansatt der hvor vilkåret om tilstrekkelig tilknytning er oppfylt.